Powerpoint er en ulykke for undervisningen

Powerpoint er 30 år i 2017. Powerpoint (PPT) er minst like selvfølgelig som tavlen i akademiske undervisningsrom og over alt der presentasjoner foregår. Studentene forventer og etterspør powerpointfiler som ferdigskrevne notater i etterkant av forelesninger. Noen ganger ønsker de PPT-filen før forelesningen for å lette egen notering.

Problemet er dessverre at PPT i de aller fleste tilfeller bør velges vekk både som undervisningsteknologi og som notater i etterkant.

PPT fører ikke til bedre undervisning – i en del tilfeller lider både undervisning og læring. PPT-filene bidrar ikke til bedre notater og dermed bedre karakterer. De ferdigskrevne notatene begrenser folks egen tenkning.

I 2006 ble det publisert en oversiktsartikkel som tyder på at PPT kun er fordelaktig i helt spesielle undervisningssituasjoner. Bilder, tabeller, tankekart, begrepskart og annen grafikk kan og bør presenteres. Rekker med kulepunkter presentert etter hverandre er derimot ikke egnet for læring.

Selv sluttet jeg med PPT i nettopp 2006. Erfaringene med friere undervisning, tankekart med oversikt over forelesningen som deles ut i forkant og tradisjonell tavleskriving er svært gode. Faktum, eller evidensbasen, tilsier at PPT ikke fører til bedre læringsutbytte. Powerpoint gir faktisk dårlig undervisning og læring.

Hovedvekten av studier som har sammenlignet powerpoint og mer tradisjonell tavleundervisning, finner ikke at PPT fører til bedre læring – tvert imot. Dersom du kjenner etter, vil du kanskje bifalle: Endeløse rekker med punkter som blir lest opp av en lærer som leser fra lerretet, med rumpa vendt mot studentene, og studenter som er slått ut og tilbake i setet – det er ekstremt uinspirerende. PPT-filene legges lag på lag i en mappe, men åpnes aldri.

Noen har ment at innføringen av APA-manualen, reglene for akademisk skriving i høyere utdanning, har ført til en tilstivnet og McDonaldisert skriving og dårligere undervisning. Kritikkene er antakeligvis overdrevet.

Det er etter min mening mye verre at PPT finnes i alle klasserom og er standard i kurser om presentasjonsteknikk – også i kurser om avansert presentasjonsteknikk og forskningsformidling: «Ikke sånn font, det er penere med kulepunkter, pass på overskriften, bruk slik skriftstørrelse, pass på logoen …».

Tilhengerne av PPT har antakeligvis ikke kontakt med evidenslitteraturen og fortsetter med en standardisert og ureflektert undervisningspraksis. Noen har så mange lysbilder at det er fare for at farten gir levende film. Formen gjør at alt materiale fremstår som like viktig. Det er ikke rom for diskusjon, kritisk tenkning eller aktiv notering etter å ha tenkt gjennom om noe er verdt å notere.

Mitt alternativ:

Lag et tankekart over forelesningen med hovedpunkter. Studentene kan fylle ut under forelesningen og har mulighet for å lage mer detaljerte tankekart til hvert hovedpunkt.

Skriv og tegn på tavlen.

Hva oppnås? En tilpasset oversikt og et utvalg av det mest vesentlige i temaet som presenteres, mulighet for kritisk gjennomtenking, passe fart og i beste fall toveiskommunikasjon og god stemning. Ta strømmen ut av punktene og la undervisningen få kraft fra en formidler med ansiktet vendt mot studentene.

Dette innlegget ble først publisert på Jon Arne Løkkes facebookside også  i Bergens Tidende

(Illustrasjonsbilde: Arild Waagbø, Panorama)