Her er noen av innspillene fra hørings­runden om veilederen til Plan S

Alle innspillene finner du her.

Her har vi klippet og limt inn noen avsnitt fra flere e av de som har svart på høringen, i alfabetisk rekkefølge.

Arkitekthøgskolen

Som en liten forskningsinstitusjon vil det være vanskelig å forhandle frem disse rettighetene med de store forlagene, så her er vi avhengig av at de endrer sine retningslinjer for tilgjengeliggjøring i åpne institusjonelle arkiv. Da vi har få åpne tellende tidsskrift for våre fag er det heller ikke en reell mulighet å velge bort og publisere i de tidsskriftene som ikke lar oss tilgjengeliggjøre i samsvar med Plan S.

Det kongelige norske videnskabers selskab - DKNVS

Veilederen omtaler tidsskrifter. Det er imidlertid mye forskning som publiseres i antologier og monografier, særlig innen humaniora og samfunnsvitenskap. Det er uklart om, eller hvordan, slik publisering omfattes av kravet om OA.

Folkehelseinstituttet

Mange forskere er usikre på hvilke OA-tidsskrifter som er bra. Et tredelt kanalregister som svarer til de tre tilnærmingene til OA-publisering i Plan S ville vært til stor hjelp. For å oppmuntre til OA-publisering må forskerne være trygge på at utgiver er seriøs da noen OA-utgivere har blitt avslørt med å opprette «falske» OA-tidsskrifter kun for å tjene penger.

Den norske forleggerforening

Forslagene i Plan S vil medføre omfattende endringer i publiserings- og finansieringsmodellen til en rekke av fagtidsskriftene og forlagene som utgir dem. I Norge tilbyr profesjonelle akademiske forlag løsninger for open access-publisering av tidsskrifter som tilfredsstiller kravene i DOAJ og Veiledningen.

De norske forlagene har bygget opp teknologi, redaksjonelle kompetansemiljøer og spisskompetanse på vitenskapelig publisering generelt og open access spesielt. Forlagene er slik godt rustet til å imøtekomme kravene i Plan S.

DnF vil likevel vektlegge at tidsskriftsøkonomien er sårbar, og at en rask overgang til open access etter forslagene i Veilederen kan gjøre det vanskelig å drive en rekke norske og nordiske tidsskrifter.

Det er en vesensforskjell mellom de store internasjonale tidsskriftutgiverne og norske tidsskriftforlag. I Norge og Norden er språkområdene små, og markedene tilsvarende begrenset. Marginene er dermed også vesentlig lavere, i noen tilfeller ikke-eksisterende. Norske forlag har også et særlig ansvar for å ivareta norskspråklige tidsskrifter (se punkt G). Det er viktig at gjennomføringen av Plan S tar høyde for at norske forlag og norske og nordiske tidsskrifter kan stå utsatt til.

Forskerforbundet

Dette løser ikke den egentlige utfordringen. En vesentlig andel anerkjente tidsskrifter tilfredsstiller ikke kravene. Åpen lesetilgang til vitenskapelige tidsskrifter er et mål, men må avstemmes mot andre målsettinger. Norge ønsker å ha fremragende og internasjonalt ledende forskningsmiljøer. Det kan bli vanskeligere med Plan S. Forskere med midler fra aktører tilknyttet cOAlition S risikere å bli utestengt fra publisering i tidsskrifter som vesentlige deler av forskersamfunnet vil fortsette å anse som de beste. Overgangen til OA vil gradvis endre dette, herunder også overgangsordningene i Plan S.

Stor usikkerhet tilsier likevel at det må være en konstruktiv dialog omkring mulige konsekvenser av en for rask overgang. Usikkerheten forsterkes av at Plan S i realiteten ikke stiller reelle krav til kvalitetssikring av publikasjoner. Tilstrekkelige kvalitetssikringssystemer må være et absolutt krav for deltakelse i Plan S.

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)

Det er viktig at en ikke låser seg til publ.løsninger nå. Endringene går raskt og PlanS må ikke begrense mulighetene for OA utvikling. Det kan tenkes at noen tidsskrifter vil kombinere forretningsmodeller, eks hybridmodeller, som kan bidra til reell OA. Etter planen skal hybrid kun vil være tillatt i en overgangsperiode og skal evalueres i 2023. Vi anbefaler at en vurderer full overgang fra hybrid til gulltidsskrifter. Det bør samtidig ikke utelukkes at det utvikles hybridmodeller som er levedyktige og gir det ønskede resultat om OA.

Frichsenteret

For at Plan S skal fungere må det finnes tidsskrifter av høy vitenskapelig kvalitet som tilfredstiller Plan S kriteriene for Open Access. Det er grunn til å tro at det vil være krevende for både forskere og institusjoner å navigere mellom tidsskriftene i den første perioden: Plan S forutsetter at det skal dukke opp mange nye Open Access tidsskrifter med fokus på høy kvalitet og fagfellevurdering, men siden betalingen skjer fra forfattere og ikke lesere vil det være mange "røvertidsskrift" som vil utnytte situasjonen ved å etablere seg og late som om de er noe annet enn de er. For å unngå dette er det nødvendig at Plan S også inkluderer en sertifiseringsordning og etablerer lister over "godkjente tidsskrift" som etter en faglig vurdering anses å være etterettelige. Dette er også nødvendig for å sikre at ikke forskere i vanvare publiserer i tidsskrifter som fremstår som Open Access men likefullt ikke er innenfor Plan S ordningen grunnet tekniske spissfindigheter.

BI

Nei, det er ikke klargjort. Målet til Plan S er« full og umiddelbar open access», men veilederen beskriver krav og en definisjon som er strengere enn hva som normalt defineres som open access, og det er uklart hvorfor disse kravene stilles. BI mener i likhet med Hans Petter Graver at Plan S burde vært konsekvensutredet. BI stiller seg også bak Kamerlin og de Buis som blant annet mener at planen er for risikabel for forskere.

Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet ser den gode intensjonen med åpen publisering, men støtter ikke Implementeringsplanen for Plan S. Konsekvensene av implementeringsplanen er svært usikre og tiltakene for ivaretagelse av ulike kunnskapssamfunn i akademia fremstår som lite gjennomtenkte og med uklar gjennomføringsevne. Havforskningsinstituttet oppfatter ikke at den nåværende høringen åpner opp for reel påvirkning i forhold til plan S, den legger opp til en helt urealistisk tidsramme, og tar i for liten grad opp de mange utfordringene som er knyttet til å sikre en bærekraftig løsning for kvalitetssikret vitenskapelig publisering. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor at Norges forskningsråd utsetter implementeringen av Plan S, og i mye større grad involverer forskningsmiljøene for å legge en langsiktig strategi for å få til økt grad av åpen publisering samtidig som en klarer å opprettholde god kvalitetssikring og diversitet innenfor vitenskapelig publisering.

Høgskolen i Østfold

V6r fremste bekymring mht. veilederen er manglende gjennomarbeiding for vedtaket om a slutte seg til Plan S, herunder fravwret av en konsekvens- og risikovurdering, og den korte tidsrammen for iverksetting av Plan S.

Det er problematisk at Plan S implementeres før tilstrekkelig infrastruktur og tilfredsstillende alternativer for open access er på plass. I enkelte fagmiljøer er det også vanskelig å finne relevante åpne kanaler.

Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Generelt vil forslagene gjøre det vanskelig for NFR-finansierte forskere å publisere i en rekke tidsskrifter som anses for å ha høy prestisje.

Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania oppfatter generelt PlanS og andre erklæringer som DORA som positivt. Som Norges største private breddehøyskole, mener vi at dette kan være positivt for våre studenter og ansatte gjennom at de vil kunne få større tilgang til forskningsresultater. Imidlertid er vi bekymret for om dette vil føre til at det blir vanskeligere å rekruttere internasjonale forskere til Norge. Høyskolen Kristiania synes det ser ut som om tidsplanen er urealistisk da det fremdeles er noen punkter som er uavklart. Ved å bruke noe mer tid i implementeringen, vil det kunne være mulig å avklare en del praktiske implikasjoner PlanS vil kunne ha.

Kavli-instituttet

The Kavli Institute (KISN) endorses the aims of the open science initiative, however to rush this publishing model might have severe and unintended consequences. We have identified challenges and risks associated with the current plan.

Øystein Linnebo, Herman Cappelen, Olav Gjelsvik

Plan S — både med den foreslåtte overgangsordningen frem til 2024 og spesielt etter dette — utgjør en stor trussel mot vår faglige virksomhet og karrierer. La oss bruke vårt eget fag, filosofi, som eksempel. Her finnes det p.t. bare to nogenlunde anerkjente gold OA-tidsskrifter. Å begrense vår publikasjonsvirksomhet til disse to tidsskriftene — eller et lite antall som kanskje etterhvert vil komme — ville (1) dramatisk begrense vår mulighet til å få arbeider antatt i tidsskrifter som faktisk leses; (2) dramatisk begrense vår internasjonale gjennomslagskraft; (3) umiddelbart føre til at internasjonale samarbeidsprosjekter og samforfatterskap avsluttes (siden høyt anerkjente medforfattere ikke vil finne seg i en slik begrensning). For en utdypning av disse poengene viser vi til vår kronikk i Aftenposten 6.11.2018 (vedlagt). De siste 12 årene har vi all tre jobbet med store forsknings prosjekter finansiert av NFR (to av oss har vært forskningsledere i et SFF). Mye av dette arbeidet har involvert samarbeid med kolleger i USA og Asia (Kina/Hong Kong). Plan S vil innebære at alt dette samarbeidet må avsluttes innenfor NFR prosjekter. Det er utenkelig for våre kolleger i disse landende å følge Plan S. Det ville være profesjonelt selvmord for dem. Alle de pengene som NFR har investert i å bygge opp slike nettverk blir dermed i stor grad bortkastet: samarbeidet kan ikke lenger fortsettes innen NFR-finansierte prosjekter.

Kjell Erik Lommerud, Nasjonalt fagråd i samfunnsøkonomi

Plan S er en trussel mot internasjonalt rettet norsk forskning. Plan S landene — og spesielt de forskningsrådene i disse landene som har skrevet under planen — står for en liten andel av verdens forskning. Mange tidsskriftsforlag, både kommersielle og idealistiske, må derfor ventes å fortsette som før. Plan S vil da bety publikasjonsforbud i det store deler av resten av verden ser på som de beste tidskriftene. Norske forskningsmiljøer vil bli mindre interessante samarbeidspartnere for utenlandske miljøer og det vil bli vanskeligere å rekruttere utenlandske forskere til Norge. Hvis SFF-er, ERC-grants og andre forskningsprosjekter skal tildeles uavhengig av publikasjoner i de beste tidsskriftene, vil disse tildelingene bli mer tilfeldige og ordningene vil svekkes. Man skal heller ikke undervurdere at det å komme seg inn litt høyere i eksisterende tidsskriftshierarkier, er en viktig motivasjonsfaktor som vil bli svekket ved Plan S. Gevinsten ved Plan S ser ut til å være liten i vårt fag samfunnsøkonomi. Det foregår mye arkivering på hjemmesider av nesten-ferdige artikler — og det finnes også institusjonelle arkiv som i ulik grad brukes. Rundt halvparten av nivå 2 tidsskriftene i vårt fag gis ut av assosiasjoner, universiteter og andre idealistiske aktører. Abonnementsprisene til disse tidsskriftene er ofte rimelige. Eksempelvis får privatpersoner online tilgang til alle de åtte høykvalitetstidskriftene til American Economic Association for under 400 kroner i året.

Nord universitet

Åpen tilgang til vitenskapelig resultater er et meget viktig bidrag til framtidig forskning og forskningsformidling. Dette er en utvikling vi støtter og Nord universitet er i utgangspunktet positiv til Plan S. Men den offentlige debatten, der en rekke problemstillinger har blitt belyst, viser at Plan S er kontroversiell. Den største bekymringen vi har til Plan S er den korte implementeringsfasen, skal en lykkes med Plan S er det avgjørende at alle drar i samme retning. Det er viktig at det gis god nok tid til at en i felleskap kan komme fram til gode løsninger.

NHH

Hvorvidt PlanS vil lykkes med å oppnå Open Access, samtidig som kvalitetssikring og rettighetsaspekter ivaretas, avhenger av utformingen av mekanismer og overgangsordninger. Dette er ikke tilstrekkelig klargjort, og PlanS bør ikke iverksettes før dette er grundig utredet. Veilederen er bl.a. uklar mht. lisenser for gjenbruk og konsekvenser av lisensene for publisering; unntak og bruk av alternative lisenser må klargjøres og utredes før PlanS iverksettes. Mekanismene må sikre at flest mulig relevante tidsskrifter blir PlanS-kompatible. Disse punktene, samt en uklar tidshorisont, skaper stor usikkerhet om fremtidige gyldige publiseringskanaler og betingelser.

NMBU

NMBU har som andre universiteter vært utsatt for store årlige prisstigninger på abonnementer for vitenskapelige tidsskrifter. Valutaendringer har i tillegg nå gjort dem svært kostbare. NMBU ser Plan S som en forhandlingsposisjon overfor de internasjonale forlagene og NMBU er enige i hensikten; å bidra til åpen publisering med reduserte kostnadene slik at verden kan få mer tilgang og tillit til forskningen. Plan S vurderes samtidig som et initiativ med høy risiko. Tempoet i planen er høy og det er mange spørsmål som må avklares. Det oppfattes likevel positivt at det er stadig bevegelse i forhandlingene med forlagene, blant annet med Elsevier og Wiley.

Det er store ulikheter mellom fag når det gjelder muligheter, verktøy, system, tradisjoner og kultur til åpen publisering. NMBU savner en vurdering av risikoen mellom fagene: Vil Plan S innebære en større risiko for forskere innen MATNAT/MED-fagene enn for forskere innen HUMSAM? NMBU mener at Plan S-veilederen inneholder for mange antakelser.

Veilederen beskriver f.eks. ikke i tilstrekkelig grad, hvordan publisering gjennom Grønn open access skal virke. Det er stor usikkerhet og uvitenhet blant forskere knyttet til de ulike typer lisenser og versjoner av en artikkel, embargo og hvilke retningslinjer de ulike forlagene har. Hensikten med, og systemet/verktøyet for Grønn OA må forbedres vesentlig dersom dette skal være et reelt alternativ.

NTNU

Dersom Plan S lykkes, vil det ha overveiende positive følger for NTNU som forskningsinstitusjon og samfunnet for øvrig. Det største risikomomentet er kanskje knyttet til publiseringssamarbeid med utenlandske forskere og institusjoner som ikke er bundet av Plan S. En større fleksibilitet med hensyn til godkjenning av hybrid publisering/Grønn OA med begrenset embargotid, ville gjøre det lettere å samarbeide. Dette gjelder spesielt fagfelt der det i dag finnes få åpne publiseringskanaler av høy kvalitet.

NTNU støtter Plan S, men mener at tidshorisonten for full implementering er urealistisk kort. Det bør være fleksibilitet nok i en overgangsfase til å akseptere hybrid publisering med begrenset embargo og tradisjonell Grønn OA med lempeligere krav enn dem Plan S forutsetter. Det beste må ikke bli det godes fiende; det overordnede målet er å gjøre god og viktig forskning allment tilgjengelig så raskt som mulig, på den ene eller andre måten. Strenge sanksjoner mot forskere på kort sikt kan føre til at implementeringen av Plan S faktisk forsinkes eller mislykkes.

Norsk bibliotekforening

Norsk Bibliotekforening er svært positive til initiativet for open access som Plan S er et uttrykk for. Norsk Bibliotekforening representerer alle typer bibliotek og er opptatt av økt tilgang til kvalitetssikra kunnskapskilder. Det gjelder innenfor UH-sektoren, men for oss er det også et viktig poeng at åpen tilgang gir lesere over hele landet som ikke er forskere eller studenter, tilgang til forskning og kvalitetssikret formidling.

NFFO - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Det er for NFFO uforståelig at Forskningsrådet ikke har forståelse for og aksepterer betydningen av forfatterens og artikkelens integritet, og pålegger folk å bruke en lisens som tillater andre å gjøre endringer. Det er uakseptabelt. Påstanden om at forfatter beholder opphavsretten, er ikke sann, når man pålegges å gi fra seg alt opphavsretten innebærer. Det er en ekspropriasjon av forfatternes rettigheter, uten noen form for kompensasjon.

Det undergraver stipendordningen for sakprosa, og diskvalifiserer forskere fra å søke stipend fra Det faglitterære fond. Dette økonomiske kretsløpet er i dag den eneste ordningen av betydning for å støtte forskningsformidling.

Det humanistiske fakultet, NTNU

Som Iedd i oppfølgingen av Forskningsrådets humanioraevaluering, og arbeidet med økt synlighet og gjennomslag for forskningen vår, har Det humanistiske fakultet ved NTNU som ambisjon å øke andelen tidsskriftspublikasjoner på bekostning av antologipublikasjoner. Rask implementering av Plan S kan forsinke overgangen, fordi det vanskeliggjør å finne gode åpne publiseringskanaler i tidsskrift.

Det er omfattende bekymring for om det vil finnes dekning for publiseringskostnader for enkeltforskere, uavhengig av prosjektfinansiering, etter implementering av Plan S.

Oslo universitetssykehus

Plan S og assosierte erklæringer oppfattes generelt positivt, men kan gi problemer mht internasjonalt samarbeid, dersom ikke et tilstrekkelig volum av velrenommerte tidsskrifter får godkjente løsninger. Forskere fra Plan S-land kan få konkurransemessig handicap ved ikke å kunne publisere i enkelte topptidsskrifter, hvis de sammenlignes med forskere utenfor koalisjonen. Flere av OUS ́ forskningsmiljøer legger stor vekt på utvikling av kvalitet heller enn volum, og den internasjonalt tradisjonelle metoden for å monitorere kvalitet er blant annet basert på tidsskriftenes impactfaktor.

OsloMet

I overgangen må vi ha særlig omtanke for unge forskere. Framover vil de konkurrere mot erfarne forskere som har merittert seg i det gamle systemet gjennom en hel karriere. Hvordan skal vi sørge for de unge forskernes muligheter til å bygge en karriere? Det må sikres at implementeringen av Plan S ivaretar interessene til alle parter på en best mulig måte: forskere, UH-sektoren, forskningsfinansiører og utgivere av vitenskapelige tidsskrifter.

OsloMet – storbyuniversitetet støtter det europeiske arbeidet for åpen tilgang til forskningsartikler (Plan S) fordi dette er det beste for samfunnet både nasjonalt og globalt. Det vil gi oss en mer kunnskapsbasert samfunnsutvikling og gjøre forskningen mer tilgjengelig for allmennheten, og være et bidrag til utvikling av et demokratisk samfunn. OsloMet har i lang tid arbeidet systematisk med å legge til rette for publisering i åpne kanaler, blant annet gjennom et eget publiseringsfond.

PRIO - Fredsforskningsinstituttet

PRIO er enig i det overordnete målet om mer åpen forskning, og har selv vært en pådriver for deling av forskningsdata og -kode. En rask implementering der Norge blir ett av få land som går i front er en risiko, og kan særlig ramme de fremste forskningsmiljøene i Norge som har betydelig finansiering fra NFR og EU. Dette bryter med langsiktige forskningspolitiske målsetninger om økt forskningskvalitet og internasjonalt samarbeid og rekruttering. Internasjonale forskere som står utenfor Plan S vil få et disincentiv mht å samarbeide med norske forskere. Vi anbefaler at det foretas en grundig konsekvensutredning og at en tillater mer tid til implementering. Det er en forutsetning at man har en kritisk masse OA høykvalitetstidsskrifter før Plan S kan implementeres. Med bakgrunn i det norske nivå 1 og nivå 2 systemet vet vi at Plan-S berørte forskere vil utelukkes fra å publisere i 86% av vitenskapelige tidsskrifter og 97% av internasjonalt ledende tidsskriftene (nivå 2), ettersom disse tidsskriftene ikke gir åpen tilgang på den måten Plan S foreskriver. For å lykkes er det nødvendig at implementeringsløsningene rundt de tre ulike sporene representerer reelle muligheter for tidsskrifter til å bli Plan S kompatible. Det må legges til rette for at gode tidsskrifter som drives av akademiske foreninger (‘society journals’) kan videreføres gjennom en bærekraftig ‘grønn OA’ modell og utvikling av ‘diamant OA’ finansieringsmodeller som både gir gratis tilgang og gratis publisering.

SSB - Statistisk sentralbyrå

SSB er enig i målet om mer åpen forskning, men vil presisere at den foreslåtte gjennomføringen av Plan S planlegges med svært høy risiko. Risikoen er knyttet til den raske implementeringen i en situasjon der det er usikkert om størrelsen på koalisjonen er stor nok til å få til den ønskete overgangen, noe som kan ha negative konsekvenser for blant annet internasjonalt samarbeid og rekruttering. Dette er vi meget skeptiske til. Vi vil foreslå at en tillater mer tid til implementering. Det er nødvendig med en kritisk masse høykvalitetstidsskrifter før Plan S kan implementeres. Gjennomføringen må forberedes ved å etablere praktiske løsninger som gjør det mulig for forskerne og institusjonene å publisere innenfor rammene som legges og dermed å realisere Plan S. Dette innebærer også en sekvensiell gjennomføring. I utviklingen mot OA er det viktig at en ikke låser seg til konkrete forretningsmodeller og publiseringsmodeller, men implementerer langs parallelle spor. Plan for implementering utarbeidet av cOAlition S følger i all hovedsak dette. Tidslinjen bør likevel vurderes, slik at forutsigbarheten for forskningsmiljø og partnere ivaretas og slik at en sikrer at det finnes OA publiseringskanaler med høyt nivå når planens krav iverksettes. Vi mener at cOAlition S har tatt et stort og viktig ansvar, men må redusere risiko så langt mulig ved å være proaktive på løsningsutvikling, da denne kan ikke overlates til et uvillig og umodent marked.

Tekna

Først og fremst ønsker Tekna å stadfeste at vi støtter Open Access på lang sikt. På kort sikt stiller vi oss skeptiske til Plan S når det kommer til tidsplan og restriktiviteten knyttet til hybridjournaler. Vi mener det må være på plass et bredt nok utvalg av OA-kvalitetsjournaler og et godt rammeverk for finansiering av forskning før det kan gjennomføres en overgang til Plan S og Open Access. For å ivareta at både forskerne og leserne av forskningen vet hvilke tidsskrifter som holder høy nok kvalitet, er vi nødt til å få på plass gode strukturer som gjør det mulig å kunne skille mellom hva som er kvalitetssikret forskning og ikke. Tekna mener det er uklart hvilke journaler man konkret kan publisere i per nå. Det er angitt at cOAlition S har til hensikt å arbeide sammen med DOAJ og OpenDOAR for å lage mekanismer for å identifisere og signalisere hvilke journaler, plattformer og oppbevaringssteder som er i overenstemmelse med krav fra cOAlition S. I en omleggingsprosess til Plan S, vil Scam-journaler kunne bli en stor utfordring for både de som skal publisere og fagfellevurderere forskningslitteratur. Vi mener derfor at det må være et krav om at cOAliton S lager og kontinuerlig oppdaterer lister over journaler, plattformer og oppbevaringssteder som er i overenstemmelse med krav fra Plan S, slik at dette er lett tilgjengelig for de som skal publisere.

Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Slik den nå er utformet, er Plan S en trussel mot forskning i Norge. Plan S-landene, og spesielt de forskningsrådene i disse landene som har skrevet under planen, står for en liten andel av verdens forskning. De fleste tidsskriftsforlag, både kommersielle og idealistiske, kommer til å fortsette som før. Plan S vil da kunne forhindre publisering i mange av de beste tidsskriftene. Norske forskningsmiljøer vil bli mindre interessante samarbeidspartnere for utenlandske miljøer, det vil bli vanskeligere å rekruttere utenlandske forskere til Norge, og det vil bli vanskeligere for norske forskningstalenter å få jobb i utlandet. Hvis SFF-er, ERC-grants og andre forskningsprosjekter skal tildeles uavhengig av publikasjoner i de beste tidsskriftene, vil tildelingene bli mer tilfeldige. Dermed svekkes ordningene, og norsk forskning blir skadelidende. Å publisere litt høyere i eksisterende tidsskriftshierarkier, er et tegn på kvalitet og for mange forskere en viktig motivasjonsfaktor som vil bli svekket ved Plan S. Gevinsten ved Plan S er liten i samfunnsøkonomi. Det foregår allerede mye arkivering, på hjemmesider og ulike institusjonelle arkiver, av nesten-ferdige artikler. De ledende tidsskriftene, og om halvparten på nivå 2, utgis av foreninger, universiteter og andre idealistiske aktører. Abonnementsprisene til disse tidsskriftene er ofte rimelige. F.eks. får privatpersoner online tilgang til de åtte tidsskriftene til American Economic Association for 400 kr pr år.

UiT Norges arktiske universitet

UiT hilser kravene i Plan S velkommen. En generell tilbakemelding til veilederen er at den bør utformes så presis som mulig og beskrive løsninger som i størst mulig grad besvarer de mest kritiske bekymringer og spørsmål som eksisterer. Implementeringen av Plan S skal i stor grad gjøres på overordnet nivå, f. eks. i konsortieforhandlinger. Men siden valget av publiseringskanaler primært ligger i hendene på forskeren, også enkeltforskeren som ikke har satt seg grundig inn i ulike varianter av Open Access og forfatterlisenser, bør Forskningsrådet utforme egne lettfattelige veiledere for forskere.

Universitetet i Bergen

Det er svært bekymringsfullt for kvaliteten på norsk forskning om norske forskere blir underlagt restriksjoner som ikke deles av det store internasjonale flertallet av forskere, og at internasjonalt forskningssamarbeid dermed innskrenkes. Carling et al.’s 2018 analyse viser at i noen fagmiljøer blir «bare» 75 prosent av Nivå 2 -tidsskriftene utelukket for publisering mens for noen miljøer er det 100 prosent, og dermed er det stor risiko for at ulike fagfelt vil ha ulike muligheter til å tilfredsstille Plan S. Det lages også et skille mellom forskningsmiljøer nasjonalt som er underlagt PLAN S og de som ikke er underlagt de samme begrensningene. Plan S vil medføre en svekkelse av forskerfellesskapets mulighet til fritt å definere og støtte opp under publiseringskvalitet og -relevans. Det er også stor usikkerhet rundt KDs tillemping av PLAN S i insentivsystemet for publisering. De første årene vil det bli vanskeligere å arbeide strategisk på institusjonsnivå for å styrke forskningskvaliteten.

UiB støtter visjonen om Open Access. Dessverre fremstår ikke Plan S som en tilstrekkelig utredet, realiserbar og gjennomarbeidet plan for realisere denne visjonen. Implementering av Plan S vil, slik veileder ser ut og med så stramme tidsmarginer bli krevende. Særlig gjelder dette valg og utforming av mekanismer, mangel på konsekvensutredninger og usikkerhet om en vil oppnå visjonen om OA dersom tiltakene kun gjelder en liten del av «markedet». Dersom veilederens tiltak settes i gang slik den framstår nå er det en betydelig risiko at den norske forskningsverden havner i et svakere internasjonalt heat.

Universitetet i Oslo

UiO er uenig i mange av premissene som er lagt til grunn for Plan S. Imidlertid oppfatter UiO at denne høringen kun omfatter Veilederen til Plan S. Innspillet til UiO er derfor ment kun som et innspill til selve veilederen.

UiO vil også få minne om at det er rettslige spørsmål involvert i sakskomplekset som det er all grunn til å se nærmere på.

Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Om punkt A: UHRs styre vedtok 12. november 2018 følgende: UHRs styre gir sin støtte til arbeidet med Plan S, men det er svært viktig at utfordringer knyttet til tidsplanen og implementeringen handteres på en god mate og i nært samspill med fagmiljøene.

Den store usikkerheten dreier seg om hvorvidt forlagsforhandlingene ikke fører fram i tråd med ambisjonene. Da får vi et scenario der mange av de beste og mest relevante tidsskriftene ikke fyller kriteriene. Dette er allerede beskrevet og utdypet i flere dokumenter (se f.eks. Carling et al. 2018, «Veiskille for åpen tilgang til forskningsresultater»). I stedet for at de viktigste forlagene flipper sine tidsskrifter vil det v re forskerne som i storre grad ma skifte publiseringskanal. Tilbakemeldingen fra fagene (se pkt. G) viser at dette anses som svært problematisk. Det er stor bekymring for at dette svekker mulighetene til å gi synlige bidrag til pågående fagdebatter, for å oppnå meritterende publiseringer som tillater videre forskerkarriere, muligheter for samarbeid med ledende internasjonale forskere, samt fravær av ressurser for gode forskningsmiljøer som ikke ønsker å søke Plan S-midler, etc. Siden forhandlingene med forlagene fremdeles pågår, er det svært vanskelig å forutsi hvor realistiske de tre veiene til Plan S-kompatibilitet er for tidsskrifter i ulike fagfelt (se punkt G). I tillegg avhenger dette av hvor strengt kriteriene om spesifikk lisens og kravene til Plan S godkjente arkiver skal tolkes. Dersom disse kriteriene tolkes mer romslig, er det større sjanser for at flere tidsskrifter snart kan regnes som Plan S-kompatible, spesielt gift at mange tidsskrifter i dag alt kan klassifiseres som «Gunn OA» (ikke nodvendigvis Plan S-versjonen av Gamin).

Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet støtter derfor intensjonene i Plan S som skal sikre enkel og åpen tilgang til forskningspublikasjoner finansiert av det offentlige. Vi mener også at det er positivt med Forskningsrådets engasjement gjennom en felles europeisk plan for hvordan vi skal sikre at det blir åpen tilgang. Vi er også positive til at retningslinjene til Plan S nå er sendt på høring, men stiller spørsmål ved hastverket i implementeringen.

VID

VID ser at intensjonen med Plan S er god, men virkemidlene som brukes kan bli drastiske. Plan S har skapt usikkerhet, spesielt fordi det per i dag mangler gode kanaler som oppfyller kravene til Plan S. De få som finnes mangler internasjonal anerkjennelse. Norge må unngå å miste internasjonal synlighet. Spørsmålet om forskningssamarbeid må avklares i og med at cOAlition S omfatter viktige, men ikke alle finansiører. Situasjonen er relativt uoversiktlig og konsekvenser er vanskelige å bedømme. Den norske HumSam-løsningen er god, med fri lesetilgang uten kostnader ved publisering. Dette er løsninger som sikrer de gode kvalitetene ved eksisterende publiseringssystem, samtidig som vi oppnår målet om åpen tilgang. Igjen; «read and publish» er den foretrukne løsningen. I disse fagområdene er ofte selve teksten forskningsresultatet og VID er som nevnt innledningsvis kritisk til kravet om CC-BY 4.0 lisens. Derfor er det behov for utredning vedrørende lisenser og opphavsrett.

Les også: Forskningsrådet utsetter Plan S med to år