Bekymret for ytringsfriheten i akademia

Publisert - Sist oppdatert
Jens Petter Berg sammen med sin advokat da saken om midlertidig forføyning ble behandlet, 9. november i år. Foto: Ketil Blom

Jens Petter Berg sammen med sin advokat da saken om midlertidig forføyning ble behandlet, 9. november i år. Foto: Ketil Blom

Ytringsfrihet. — Vi må være uhyre varsomme med å ikke skape en kultur hvor det overordnede målet er å være hyggelige mot hverandre, sier jus-professor Jan Fridthjof Bernt, i kjølvannet av Jens Petter Berg-saken på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Førsteamanuensis og dr.juris, Jens Petter Berg (65) har vært ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) siden 2010.

For 14 dager siden møtte han sin arbeidsgiver i retten, da han har tatt ut stevning og søksmål mot HiOA.

Den 9.november 2017 møttes partene i Oslo tinghus for muntlige forhandlinger i en forføyningssak der Berg krever å få gjeninntre i sin stilling i påvente av dom i saken. To dager før leverte han stevning og sitt søksmål mot arbeidsgiver til retten.

Kjennelse i forføyningssaken er ventet innen to uker.

Beramming av ordinær rettssak skjer i løpet av tre måneder.

Bakgrunnen for saken er en langvarig konflikt som eskalerte i 2014.

Flere reagerer på behandlingen av Berg

I et innlegg med tittelen «gravøl for den frie talen» tar en annen ansatt på HiOA, førstelektor Kirsten Ribu, opp hvordan Berg har blitt behandlet av HiOA, og ikke minst hvordan hun opplever at kolleger stilletiende aksepterer behandlingen.

En annen som har reagert er professor ved det juridiske fakultet på Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.

I akademia må vi være uhyre varsomme med å ikke skape en kultur hvor det ene overordnede målet er å være hyggelige mot hverandre.
Jan Fridthjof Bernt
Professor, juss, UiB.

I en facebook-kommentar skriver Bernt:

Jan Fridthjof Bernt. Foto: UiB/Eivind Senneset

Jan Fridthjof Bernt. Foto: UiB/Eivind Senneset

«Nå skal vi være varsomme. Godt arbeidsmiljø og arbeidsfellesskap er en grunnleggende viktig verdi som vi må hegne om og beskytte, her som på andre arbeidsplasser. Men på universiteter og høyskoler er vilje og evne til å tåle klar tale, kritiske holdninger og opposisjon mot ledelse og autoriteter enda viktigere. Det er dette som skiller oss fra andre bedrifter og institusjoner. Vi må ta vare på og hegne om også denne siden av vår virksomhet. Det er ikke ledelsens oppgave å definere rammene for ytringsfrihet, det gjør Straffeloven. Senker vi takhøyden her, svikter vi vårt samfunnsoppdrag.»

Lokal tillitsvalgt

Jens Petter Berg havnet i konflikt med ledelsen ved sitt institutt under den forrige ledelsen av instituttet og fakultetet i 2014. dette var også før dagens rektorat inntok toppetasjen på HiOA.

I 2014 anmodet Berg om at man måtte finne en ordning for at en kollega skulle fjernes fra det han kalte «tørkeloftsplassering» som hadde pågått siden 2012.

Berg har blant annet hatt ansvaret for emnet «arbeidsrett og diskriminering» ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Berg har også vært lokal tillitsvalgt på høgskolen for Juristforbundet i flere år.

Også i høgskolestyret

Berg endte selv opp med en skriftlig advarsel som ble begrunnet med krenking av arbeidsmiljøet og krevende kommunikasjonsform. Berg har blitt beordret bort fra instituttet og han er tatt fra sitt undervisningsansvar av ledelsen.

Deretter har han selv fremmet varslingssak mot ledelsen da han følte seg trakassert, og også fremmet sin sak for høgskolestyret.

Styret på HiOA diskuterte saken til Berg på sitt septembermøte i år, og etter en og en halv times debatt bak lukkede dører endte ikke saken med vedtak i Bergs favør.

Les også: Dr.juris Berg vurderer søksmål mot høgskolen

— Oppsiktsvekkende reaksjon fra ledelsen

Professor Jan Fridthjof Bernt presiserer overfor Khrono at han ikke kjenner denne saken i sin helhet, men uttaler seg på bakgrunn av opplysninger i mediene.

— Selv om Berg ofte bruker et fargerikt språk som mange synes er upassende, oppfatter jeg ledelsens reaksjon som oppsiktsvekkende. Jeg kan vanskelig se sammenhengen mellom det han har gjort og straffen han har fått. Det at han er tatt ut av undervisningen, virker som en merkelig straffereaksjon hvis det ikke var undervisningen det var noe galt med, sier Bernt og han fortsetter:

— Jeg er alvorlig betenkt hvis det ikke skal mer til enn dette for å få slike reaksjoner. Det kan se ut som utslag av et lydighetskrav overfor ledelsen som jeg synes passer dårlig ved en institusjon der fri tenkning og direkte tale må være et overordnet ideal.

Flere saker for Sivilombudsmannen

— Nesten uansett hvor man er i samfunnet, møter vi begrensninger i retten til å kritisere ledelse og kolleger. Vi har hatt flere saker for Sivilombudsmannen om ytringsfrihet for offentlig tilsatte, og her har ombudsmannen understreket at det bare skal kunne reageres overfor utsagn som har klare skadevirkninger for det organ eller den virksomhet vedkommende er tilsatt ved, sier Bernt.

Han sier han har problemer med å se at det har vært tilfelle i denne saken.

— Jeg kan ikke se at utblåsninger av den typen som er referert her, skader institusjonen HiOA, selv om de holdt i en upassende språkbruk og er ubehagelige for de som omtales. Universiteter og høyskoler skal være arenaer for å dyrke den frie tale, hvor et overordnet ideal er at man kan og må komme med synspunkter og ytringsformer som kan gå mot ledelse, kolleger og andre autoriteter, også i en krass og polemisk form.

Gir sin fulle støtte til Berg

Førstelektor på HiOA, Kirsten Ribu, er i sitt innlegg både opptatt av å vise sin støtte til Berg, men hun skriver også at hun er svært bekymret for den kulturendringen hun har opplevd på sin arbeidsplass, fra en tid hvor man kunne uttale seg seg fritt til en tid der ingen tør å si fra.

Tørkeloft. Frysetørring. Glemsel. Dette er som å bli sendt til Sibir.
Kirsten Ribu
Førstelektor, HiOA

Ribu skriver blant annet.

«Jeg støtter Berg fullt ut, og håper han vinner fram. Jeg kan ikke se at det er noe i det Berg har sagt eller skrevet som fortjener denne reaksjonen. Det er ingenting å si på hans lærervirksomhet, forhold til studentene eller representant for fakultet for samfunnsvitenskap i en seminarrekke om høgskolens dannelsesplattform.»

Og hun avslutter med en oppfordring:

Kirtsen Ribu.

Kirtsen Ribu.

«Tørkeloft. Frysetørring. Glemsel. Dette er som å bli sendt til Sibir. Behandlingen er brutal og jeg håper den blir stemplet som ulovlig. Han er blitt fratatt alt, og står alene. Vi er fortsatt noen brysomme individer her og der på HiOA. Det er kontormangel, jeg foreslår at de som ønsker å holde Berg med selskap i Pilestredet 40 tar med seg laptopen og flytter bort dit og viser sin solidaritet før den store taushet sluker oss.

Nedkjølende effekt

Professor Bernt på sin side viser til Nedkvitne-saken, hvor historieprofessoren Arnved Nedkvitne fikk avskjed fra Universitetet i Oslo, og tapte i to instanser i sitt søksmål om lovligheten av avskjedsvedtaket. Bernt har uttalte at han ønsket at Nedkvitne-saken hadde blitt sluppet inn for Høyesterett, på grunn av dens prinsipielle natur, men Nedkvitnes anke til Høyesterett ble avvist i 2011.

— Utgangspunktet for denne saken var en faglig konflikt ved instituttet, med til dels ekstremt skarpe karakteristikker av instituttleder og kolleger fra Nedkvitnes side. Det var klart at dette var svært ubehagelig for dem det gikk utover, men dette var elementer i den pågående konflikten mellom ledelsen og Nedkvitne, trekker bernt fram og legger til:

— Saken viser at det er krevende hvis ytringsfriheten for tilsatte skal avhenge av at kritikk fremføres i en høvelig form, og ikke minst av om den anses som berettiget eller ikke. Ser vi på saker fra Menneskerettsdomstolen, ser vi at her legger man avgjørende vekt på at hvis det stilles for strenge krav til presisjonen i kritikken, eller til den form den fremføres i, vil dette skape en «chilling effect»; det virker avskrekkende også på berettiget kritikk.

— Ikke bare være hyggelige med hverandre

— I akademia må vi være uhyre varsomme med å ikke skape en kultur hvor det ene overordnede målet er å være hyggelige mot hverandre. Det ligger i akademias samfunnsoppdrag at vi også skal kunne mene det motsatte av mange andre og gi kraftfullt uttrykk for det, enten det gjelder faglig innhold eller måten man organiserer virksomheten på, og at vi innen vide rammer må kunne velge både tema og form for vår kritikk, sier Bernt, og han avslutter:

— Jeg oppfatter universitetenes og høyskolenes samfunnsoppdrag slik at de skal være institusjoner for fri og bramfri tale. Det betyr ikke at det ikke er grenser for hvordan vi bør uttrykke oss og gå frem når vi fremfører kritikk, men innen svært vide grenser må dette være styrt av etiske vurderinger ut fra den konkrete situasjon. Vi må tåle kritikk og sosiale reaksjoner hvis vi går over streken her, men det må ikke være ledelsens oppgave å fortelle oss hva vi skal si og hvordan.

Fakta

Dette er Berg-saken

Førsteamanuensis dr. juris Jens Petter Berg

Førsteamanuensis dr. juris Jens Petter Berg

Førsteamanuensis og dr.juris, Jens Petter Berg (65) har vært ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 2010. Han har blant annet hatt ansvaret for emnet «arbeidsrett og diskriminering» ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
Berg har også vært lokal tillitsvalgt på høgskolen for Juristforbundet i flere år.
​Konflikten startet under den forrige ledelsen av instituttet og fakultetet i 2014 da Berg anmodet om at man måtte finne en ordning for at en kollega skulle fjernes fra det han kalte «tørkeloftsplassering» som hadde pågått siden 2012.
Berg fikk en skriftlig advarsel høsten 2014, blant annet på grunn av krenking av arbeidsmiljøet og krevende kommunikasjonsform.
Bedriftshelsetjenesten ble høsten 2014 bedt om å gjennomføre en «faktaundersøkelse» på fakultetet og konkluderte med at Berg hadde brutt arbeidsmiljøloven.
I januar 2015 ble han umiddelbart beordret til et annet kontor borte fra instituttet. I januar 2015 fremmet han en varslingssak hvor han mente seg trakassert av arbeidsgiver.
I juni 2015 konkluderte høgskolens varslingsnemnd med at han ikke var trakassert av arbeidsgiver og at arbeidsgiver objektivt sett ikke hadde opptrådt uakseptabelt.
​Høsten 2016 konkluderte Kunnskapsdepartementet med at endringene i Bergs stilling var for langvarig til å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett og mente at Berg i realiteten var endringsoppsagt.
November 2016 fremmet Berg klage til høgskolestyret.
Det har vært holdt en rekke drøftingsmøter uten at partene er kommet til enighet. Juli 2017 vedtok tilsettingsutvalget ved fakultetet en formell endringsoppsigelse av Berg.
​September 2017 opprettholdt høgskolestyret endringsoppsigelsen.
Jens Petter Berg varsler i september 2017 at han vil kreve en midlertidig forføyning og eventuelt søksmål mot Høgskolen i Oslo og Akershus. Han mener at klagene på han handler om ting han har gjort som tillitsvalgt eller ansattrepresentant i tilsettingsutvalg og at det ikke er saklig grunn for endringsoppsigelse og dermed utestengelse fra et arbeidsmiljø.
7.november 2017 ble stevning og søksmål sendt over til Oslo tingrett.
9.november 2017 møttes partene i Oslo tinghus for muntlige forhandlinger i en forføyningssak der Berg krever å få gjeninntre i sin stilling i påvente av dom i saken.
Kjennelse i forføyningssaken er ventet innen to uker.
Beramming av ordinær rettssak skjer i løpet av tre måneder.

Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.