Førsteamanuensis Espen D.H.Olsen

«Jeg vil forsvare studentene mine litt. Jeg synes de blir urettferdig anklaget»

— Vi bør alle tenke over hvordan vi forholder oss til hverandre i krisetider, sier førsteamanuensis, Espen D. H. Olsen.

— Der virker som om det for noen er litt for lett å si at enten er du med oss eller så er du mot oss, sier førsteamanuensis, Espen D. H. Olsen
— Der virker som om det for noen er litt for lett å si at enten er du med oss eller så er du mot oss, sier førsteamanuensis, Espen D. H. Olsen
Publisert Oppdatert

«Alle dere som selvfornøyde sitter og fyrer av tweets mot studenter på fadderuke eller en kronikk om unge og koronaen, dere overholder alle smittvernregler selv, sant? Holder en meter på butikken? Ikke blitt småbrisen og slurvete på pøbben?Ikke reist "unødvendig" hjemme eller ute?»

Teksten over er en twittermelding fra førsteamanuensis Espen D. H. Olsen ved OsloMet. Han reagerer på at studentene får gjennomgå og nærmest blir gjort til syndebukker for den siste oppblomstringen av koronasmitte som nå skjer.

— Jeg vil forsvare studentene mine litt. Jeg syns de blir urettferdig anklaget for å være hovedproblemet, sier Olsen til Khrono.

Eldre klager på yngre

— Helt siden Sokrates og antikken har den eldre generasjonen klaget på de yngre generasjonene. Men jeg syns vi kan tenke over hvordan vi ville oppført oss hvis det var vi som var nye studenter. Vi har alle vært unge en gang. Jeg syns det har vært skuffende å se hvor raskt man fikk en storm mot de unge, sier førsteamanuensis ved fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet, Espen D. H. Olsen.

Denne ukens nyhetsbilde har vært preget av studiestart og fadderuke — med bilder av overfylte parker, og øldrikkende studenter som bryter en-metersregelen. Det er også blant de unge at smitten nå stiger mest. Mange har delt frustrasjonen sin på sosiale medier.

Belastende medietrykk

Tirsdag holdt regjeringen en pressekonferanse rettet mot nettopp de unge, med formaninger om å ta sin del av ansvaret, etter at det ble påvist smitte blant studenter både ved NTNU og Universitetet i Bergen.

Samtidig har flere ment at dette fokuset har vært urettferdig og misvisende.

Universitetet i Bergen valgte onsdag i samråd med Studentparlamentet sitt å avlyse kveldsarrangementer i fadderuken — ikke av smittevernhensyn, men fordi fadderne opplevde situasjonen og medietrykket som svært belastende.

Jeg syns det har vært skuffende å se hvor raskt man fikk en storm mot de unge, sier førsteamanuensis Espen D. H. Olsen.
Jeg syns det har vært skuffende å se hvor raskt man fikk en storm mot de unge, sier førsteamanuensis Espen D. H. Olsen.

— Det var urimelig at de skulle stå i det, sa viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal til Khrono onsdag.

Fadderansvarlig ved et av fakultetene ved UiB, fikk onsdag kveld en melding inn i innboksen sin etter at hun var intervjuet av TV2.

«Fy faan for en egoistisk person du og dere er. Her jobber vi i dugnad all mann i landet og så er det 3-4% som gir faan. Vent en uke når vi ser smitten og drapene du har forårsaket (...)» var noe av innholdet i den. Og hun fikk sterk støtte av flere, blant annet statsråd Henrik Asheim, etter at hun delte den i sosiale medier.

Den økte smitten i samfunnet skyldes noe annet enn festing, mener student Julius Grasaasen. Han skylder på de åpne grensene.

NRK Ytring skriver han: «Det er ikke på grunn av ungdommens fester at smitten igjen farer rundt oss. Det er fordi våre myndigheter har tillatt – nærmest invitert til – smitteimport».

«Oss og dem-tenkning»

— Gjennom hele koronaperioden har jeg blitt ganske frustrert over debattene som har pågått i sosiale medier. Det skjer lett at én gruppe blir definert som et problem. Først var det hytteeiere, så har det vært de som reiser til Sverige for å handle. Nå er det de unge voksne, og studentene. Jeg syns dette er veldig problematisk, sier Olsen.

Han mener vi må anta at de fleste gjør så godt de kan.

— Og fordi noen studenter fester uansvarlig betyr ikke det at hele gruppen av nye studenter gjør det, sier han.

Som underviser og veileder på universitetet, mener Olsen det er problematisk å antyde at studenter er usolidariske og at de ikke deltar i dugnaden.

— Akkurat som alle andre, kastet studentene seg rundt i løpet av noen få dager i mars — de måtte sitte hjemme, forholde seg til nye undervisningsformer, mange mistet deltidsjobben sin. Jeg mener også det er veldig viktig at de nye studentene får en god sosial start på studieåret — der er fadderuken sentral, sier han.

Oss og dem-tenkning

Olsen mener og vi nå ser tendenser til en tydelig «oss og dem-tenkning».

— Der virker som om det for noen er litt for lett å si at enten er du med oss eller så er du mot oss. Jeg ser mye av den retorikken i sosiale medier, men det har heldigvis vært få slike tegn fra politisk hold. De har vært gode til å ikke gå i den fellen. Men som medborgere syns jeg vi alle bør tenkte over hvordan vi forholder oss til hverandre i krisetider. Dette kan potensielt vare i mange år, og måten vi oppfører oss på kan si noe om oss som samfunn, sier han.

Jeg er en varm forsvarer av mer moralisme, men mener likevel vi må trå forsiktig fram i denne tiden, så vi ikke får et kaldt samfunn, der vi stadig retter et mistenksomt blikk mot hverandre

Espen Gamlund, filosofiprofessor

Må trå forsiktig

Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen (UiB), Espen Gamlund forteller at det som skjer nå er at vi må forholde oss til helt nye problemstillinger for hvordan vi skal omgås sosialt. Vi forventes å ta hensyn til hverandre på en annen måte enn tidligere — og det kan for mange være krevende.

Filosofiprofessor, Espen Gamlund
Filosofiprofessor, Espen Gamlund

— Det er et vanskelig landskap å navigere i. Hvem bør kritiseres, og hvem bør ikke kritiseres? Jeg er en varm forsvarer av mer moralisme, men mener likevel vi må trå forsiktig fram i denne tiden, så vi ikke får et kaldt samfunn, der vi stadig retter et mistenksomt blikk mot hverandre, sier Gamlund.

Gamlund trekker og fram at mange av de nye studentene er de samme som på sett og vis fikk avlyst russetiden i vår.

— Nå når de begynner på universitetet, er nok mange ganske lei av å sitte hjemme og være alene. De vil være sosiale, ha det gøy, det er fint vær. Det er jo enkelt å forstå. Så møter de strengere krav igjen om å ikke gå ut på byen, og holde stor avstand. Det er jo uforenelig med en normal studiehverdag, sier han.

«Nabokjerringa» med pekefingeren

Men det er mye som står på spill nå.

— Ingen ønsker en ny nedstengning av samfunnet. Da blir det lett at «nabokjerringa» kommer fram og vifter med pekefingeren til dem som ikke følger reglene. Nå rettes den særlig mot de unge, fordi det angivelig er de som står for den største smittespredningen akkurat nå. Men er det noe ekstra klanderverdig det de gjør nå? Det er ingen grunn til å kritisere dem mer enn andre, sier han.

Gamlund mener vi må gjøre det vi kan for å opprettholde det høye tillitsnivået vi har i Norge.

— Man skal være forsiktige med å dømme, men jeg syns det må være greit å vifte med pekefingeren overfor dem som velger å ta unødvendig høy risiko for et minimalt gode, slik noen av dem som reiser til Sverige for å kjøpe billig mat gjør. Det er unødvendig for de aller fleste, og bør kunne kritiseres.