Vi ser ikke at styret ved OsloMet tar læringsmiljøutvalget på alvor

Fjerde mars i år ble det lagt ut et innlegg i Khrono om at læringsmiljøordningen slår sprekker nasjonalt. Studentene er bekymret for hva som skjer nå som revideringen av universitets- og høyskoleloven er i gang, og Oxford Research kom ut med en evaluering som har satt i gang store spørsmål i sektoren. Skal vi ta vare på ordningen i loven eller skal det være et institusjonelt ansvar?

Læringsmiljøutvalget ved OsloMet (LMU) er lei av å stadig møte på de samme utfordringene fra år til år. Vi mangler ledelsesforankring, identitet i organisasjonen og oppfølging av saker, og har tidligere kommet med et ønske om en internrevisjon som kunne gi oss svar på hvilken funksjon og rolle utvalget har og bør ha på OsloMet.

LMU ønsket også klare retningslinjer for hvordan kommunikasjon bør være mellom LMU og ledelsen for at utvalget skal kunne gjøre det det er satt til å gjøre. Saken ble møtt med stillhet.

Når skal toppledelsen begynne å legge læringsmiljø på agenda, om man ikke kan legge prioriteringene sine på å opprettholde en god læringsmiljøordning? LMU må opp på dagsorden for toppledelsen, da læringsmiljø er noe av det viktigste for å gi OsloMet et godt omdømme blant potensielle studenter.

Arbeidet med læringsmiljø er forankret i loven gjennom § 4-3 Læringsmiljø. Det heter seg at styret har det overordnede ansvaret for læringsmiljø på institusjonen herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Vi ser ikke at styret ved OsloMet tar læringsmiljøutvalget og deres arbeid på alvor.

Universell, som jobber for at læringsmiljøutvalg (LMU) skal fungere godt nasjonalt, har en formulering om hvem som bør være representert i utvalget, og det lyder søm følger: «Et aktivt LMU er bare mulig dersom representantene har egenskaper som gjør at de er i stand til å følge opp saker direkte, enten på grunn av sin rolle ved institusjonen eller sine forutsetninger for å følge opp en sak ved institusjonen ».

Vi har mange flinke folk i strategiske posisjoner på OsloMet inn i læringsmiljøutvalget, men vi ser at de som blir satt inn i læringsmiljøutvalget ofte ikke har tid eller direkte myndighet til å ta sakene videre og virkelig jobbe med dem.

Les også:

Det er for dårlig forståelse i sektoren av hva læringsmiljø er

Sammensetningen av ansattrepresentantene i utvalget er per i dag en dekan, en representant fra eiendom, to fra fakultetene, en fra universitetsbiblioteket og en nettredaktør fra avdeling samfunnskontakt. Representantene som har sittet frem til nå har vært engasjerte, og kommet med gode innspill. Frustrasjonen melder derfor sin ankomst når man ikke blir hørt, og man føler at man snakker til en vegg.

Videre i universitets- og høyskoleloven står det følgende om læringsmiljøutvalget: Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd.

Et fungerende læringsmiljøutvalg har som funksjon å jobbe målrettet med de oppgavene som er beskrevet i loven, og hva enn som blir delegert fra styret. Utvalget bør da i teorien ha en naturlig innflytelse på beslutninger vedrørende læringsmiljø som blir fattet i styret. Hva vi derimot blir møtt med er noe helt annet. Læringsmiljøutvalget hadde ved sitt siste møte i studieår 17/18 et ønske om å få en internrevisjon med utgangspunkt i at det foregikk en nasjonal evaluering av læringsmiljøordningen.

Til dette skrev læringsmiljøutvalget en rapport til rektoratet/ v rektor, prorektor for utdanning samt studiedirektør hvor det står følgende:

På generell basis opplever LMU at kommunikasjonen mellom LMU og ledelsen er problematisk. Det tar lang tid å få kontakt med personene vi videresender referatene til. LMU opplever at det selv er et utvalg som nedprioriteres. Dette kommer blant annet til syne i at utvalget ofte glemmes som en instans i høringer. LMU ble eksempelvis fortalt at det aldri ble ansett som en naturlig høringsinstans da universitetets strategi 2024 ble sendt ut.

Under rektors ledermøte den 26. mars 2019 presenterte nestleder og daværende leder for LMU et utkast for nytt mandat. Der hadde vi ønsket en sterkere ledelsesforankring. Mandatet ble skrotet, og videre ble det diskusjon om hvor tydelig ledelsesforankring det skulle være i utvalget. Utfallet av diskusjonen var at noen av medlemmene i rektoratet mente en dekan var den beste ledelsesforankringen i utvalget fordi denne rollen er representert i rektors ledermøte og andre fora det kan være naturlig at saker vedrørende læringsmiljø kommer opp.

Universitetet i Bergen ble tatt opp som et eksempel under rektors ledermøte og samtlige dekaner sa seg enige at ordningen hos UiB var god. Der finner man en topptung ledelse og utvalget har samme prioritering i organisasjonen som utdanningsutvalget.

I kontakt med leder av UiB sitt læringsmiljøutvalg så kommenterer han følgende «Det at vi har en topptung sammensetning er helt klart en fordel - da kommer vi rett inn i universitetets linjer med en gang, noe som gjør at vi får fortgang i saker. Signaleffekten dette sender om utvalgtes viktighet er selvsagt også en faktor.»

Ved OsloMet har vi en enhetlig ledelse hvor saker i utgangspunktet følger en linje, og sakene som er vedtatt må følge linja. Dekan følger denne linja gjennom å gi rapporter, og har ingen direkte myndighet utenfor eget fakultet. Det nevnes at dekan er med i ledergruppen, men det tenkes at en dekan har andre saker på prioriteringslista som jo er en naturlig tanke da de først og fremst er ansvarlig for et fakultet. I tillegg er det en viktig for gjennomføringen av utvalgets arbeid at de personene som sitter i LMU har tid til å jobbe med sakene som kommer opp.

I rapporten som ble oversendt fra forrige LMU i forbindelse med ønsket om internrevisjon kommer denne problematikken tydelig frem gjennom dette avsnittet:

LMU er et rådgivende organ, og konklusjonene som tas av utvalget i diskusjonssaker oversendes ledelsen gjennom referater som skal tas opp i rektorat-direktør-møtene. LMU opplever i stor grad at konklusjonene LMU oversender disse møtene ikke blir fulgt opp. LMU har ikke på noe tidspunkt fått tilbakemelding på saker som er tatt videre.

Kan noen forklare oss i læringsmiljøutvalget ved OsloMet hvorfor en av de største utdanningsinstitusjonene skal være dårligst i klassen når det kommer til disse prioriteringene i sammensetningen av utvalget?

Det er bekymrende når det også blir argumentert for at det aldri har vært ledelsesforankring i utvalget. Tidligere hadde læringsmiljøutvalget representasjon av toppledelse gjennom prorektor for utdanning ved HiOA. Hva har skjedd mellom 2014 og nå? Hvordan kan man legitimere at man har trukket ledelsen ut av et av de viktigste organet vi har ved OsloMet?

Læringsmiljøutvalget ved OsloMet vil gjerne rette fokuset på hvordan vi skal få toppledelsen til å engasjere seg personlig i læringsmiljøet til studentene våre, og ber herved på vegne av OsloMet sine 20 000 studenter at rektoratet gir oss en ledelsesforankring som har bein i nesa, men mest av alt har beslutningsmyndighet så man kan få fortgang i saksgangen, og ikke minst får lov til å utføre jobben som vi er lovpålagt å utføre!

Hadde samtidig vært fint om vi snart kunne få en fortgang i internrevisjonen vi ba om, for vi mener det kan gi oss en pekepinn på hvordan vi skal jobbe med læringsmiljøutvalget videre!