Forskningsminister Nybø måtte svare for åpent kontorlandskap

En rekke store byggeprosjekter er på gang ved universiteter og høgskoler. Men skal de bygges etter statens krav til nye bygg, kan det bety mer åpne kontorlandskap og færre faste kontorer for forskere og ansatte i framtida.

Maksimalt 23 kvadratmeter, inkludert fellesarealer, ved alle statlige byggeprosjekter, kan ikke gi nok kontorplass til alle. Det har blant annet ført til opprør mot det som pent kalles aktivitietsbaserte arbeidsplasser ved universiteter og høgskoler.

Sosialistisk Venstrepartis Mona Fagerås stilte for en ukes tid siden forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø spørsmål om hvorfor ikke regjeringen har brukt de etablerte fagmiljøene i Norge til å utrede spørsmålet om ny arealbruk i staten.

— KMD har fastsatt en arealramme på 23 kvadratmeter per ansatt på alle nye statlige kontorbygg. Der pågår per i dag prosesser der alle nybygg i UH-sektoren skal basere seg på prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Mange i UH sektoren er sterkt berørt og veldig opptatt av dette spørsmålet . Og signalene jeg har fått er at mange av de ansatte er veldig negative til prosessen og kunnskapsgrunnlaget for hvordan arealrammen er fastsatt, skriver Fagerås i spørsmålet til statsråden.

— Saksbehandlingen bryter med arbeidsmiljøloven

SV-representant Fagerås viser blant annet til at Arbeidstilsynet skal ha reagert sterkt på at ikke de eller andre offentlige organer er ikke konsultert.

Til nettstedet Frifagbevegelse uttaler overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet at måten man kom fram til arealnormen bryter med arbeidsmiljøloven.

– Våre byggesaksbehandlere kan og skal godkjenne de enkelte byggesakene hvis de er i tråd med arbeidsmiljølovens krav. Men i stedet for å spørre oss har myndighetene brukt konsulentfirma til å utrede det faglig/vitenskapelige kunnskapsunderlaget, inkludert inneklima, helse og arbeidsmiljø. Vi har ikke funnet dokumentasjon for at regjeringens egen utredningsinstruks er tilfredsstillende fulgt opp med hensyn til krav om helserisikovurderinger ved regelverksendringer som påvirker helse, slår Bakke fast til Frifagbevegelse, om utredningene som har ført til at man har valgt en arealnorm som medfører mer åpent landskap.

— Etter å ha lest disse grundige tilbakemeldingene er jeg nødt til å spørre meg om det er klokt å innføre prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser i Universitets- og høyskolesektoren i lys av hva forskningen faktisk viser om konsekvenser i form av produktivitetstap og dårligere arbeidsmiljø, når regjeringen ønsker å heve kvaliteten på både utdanning og forskning, spør Fagerås.

Statsråden svarer: — Arealnormen er fleksibel nok

Statsråd Iselin Nybø svarte i dag på det skriftlige spørsmålet fra Fagerås. Nybø mener i utgangspunktet at spørsmål om arealnormen må rettes til Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, men hun skriver at det ikke finnes noe vedtak om å bygge bygg i UH-sektoren der aktivitetsbaserte arbeidsplasser er hovedregelen.

Nybø bekrefter at også Kunnskapsdepartementet forholder seg til arealnormen som er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men mener vedtaket også innebærer nok fleksibilitet når det også sier at det kan være mulig å gå utover normen hvis man begrunner det særskilt. ved behov for å gå utover normen kan begrunnes sæ

— Dette gir nødvendig fleksibilitet i arealnormen, svarer Nybø.

Hun peker også på at de fleste bygg i UH-sektoren er spesialbygg, og dermed ikke omfattes av arealnormen.

— De fleste bygg i UH-sektoren er formålsbygg. Det innebærer at byggene har spesialfunksjoner som for eksempel laboratorier, øvingsrom, undervisningsrom. Disse romfunksjonene er ikke omfattet av arealnormen, skriver Nybø.

Fritar ikke UH-sektoren fra krav

Universitetene og høgskolene er imidlertid ikke fritatt for arealnormen på generell basis, gjør Nybø det klart.

Hun viser til at det i instruksen som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt, står at som «ledd i arbeidet med nye lokaler eller endringer i eksisterende lokaler, bør det også vurderes behov for endringer i arbeidsplassutforming som følge av nye arbeidsformer».

— Jeg forutsetter at institusjonene tar hensyn til dette i planleggingen av nye bygg basert på kunnskap om hva som bidrar til å støtte moderne forsknings- og undervisningsformer, svarte Nybø i dag.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning forutsetter også at nye UH-bygg skal legge til rette ikke bare for utdanning og forskning, men også bærekraft og miljø.

— Effektiv bruk av arealer er viktig i alle sektorer, for å oppnå samfunnsøkonomisk nytte og redusere miljøbelastning. Areal er en dyr ressurs. Det er ønskelig at arealene utnyttes på en optimal måte enten det gjelder undervisningsarealer, spesialarealer eller kontorarealer, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø.