Vi styrker teknologiutviklingen

Forrige uke ropte jeg varsku fordi utviklingen i de asiatiske landene går så utrolig mye raskere enn i Norge. Dette gjelder særlig innen teknologiutvikling, digitalisering og investeringer i forskning, utdanning og bedriftsutvikling. Flere asiatiske land ligger minst to teknologiske hestehoder foran oss.

La det ikke være noen tvil, regjeringen har i en årrekke jobbet systematisk for å styrke teknologiutviklingen i Norge. Det er helt riktig at en del av løsningen er å øke antall IKT-studieplasser. Derfor har regjeringen siden 2016 sørget for at det årlig tas opp 1500 flere studenter innenfor IKT-fag over hele landet. Et illustrerende eksempel er at av bevilgningen til 720 nye studieplasser i 2018 var 500 forbeholdt IKT-studier. Det er vel og bra, men der AP tenker at det er selve løsningen vet vi at den helhetlige innsatsen som kreves er mye mer sammensatt og omfattende enn som så.

Dersom vi skal møte konkurransen og levere teknologiutvikling på et asiatisk nivå må vi satser på større deler av utdanningssystemet. Realfagsferdighetene må opp, derfor har regjeringen innført et realfagsløft og en ekstra realfagstime i uken. Lærerne må bli enda mer fagsterke, derfor har regjeringen innført femårig lærerutdanning og krav om fire i matematikk. Flere må fullføre og delta i skolehverdagen, derfor har vi innført fraværsgrense på videregående. Det var et kontroversielt forslag, men når fraværet allerede har gått ned med hele 40 prosent kan vi ikke si annet enn at det har vært en soleklar suksess. Flere fullfører, flere leverer gode resultater, flere søker yrkesfag og flere får læringsplass fordi regjeringens politikk virker. Det gjør oss mer kompetent og dermed bedre rustet for stadig mer avansert teknologiutvikling.

Men utdanning i seg selv er ikke nok, vi må også satse på forskning og innovasjon for å få til en tilstrekkelig god teknologisk utvikling. Siden denne regjeringen tiltrådte i 2013 har vi doblet den næringsrettete forskningsinnsatsen. Vi har lagt frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og vi har gjennom teknologiløftet gitt hele 800 millioner til blant annet grunnleggende IKT-forskning, IKT-sikkerhet og studieplasser. Forskningsrådet har lyst ut 270 millioner kroner til forskning for digital innovasjon, og regjeringens nasjonale strategi for digital omstilling, Digital21 peker på fire sentrale teknologier for Norge fremover: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Utlysningen omfatter alle disse. Alt dette gjør vi fordi vi vet at det er gjennom forskning og invasjon nye teknologiske og fremtidsrettede løsninger utvikles. Forskningsinnsats er et helt sentralt bidrag i målet om å holde tritt i konkurransen mot blant annet asiatene.

Regjeringen jobber målrettet, og gjør mye bra. Men la meg være den første til å innrømme at dette ikke er et arbeid vi på noen som helst måte er «ferdig» med. Trolig blir vi aldri helt ferdig med det. Likevel er en regjering med et sterkt Høyre det største garantien for et Norge som er bedre rustet til teknologikappløpet.