Isaksen: Alle ønsker mer kvalitet

Vi har fått mange innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. En klar fellesnevner er at det både er et ønske om og vilje til å heve utdanningskvaliteten ved universitetene og høyskolene.

Nylig kåret Morgenbladet Norges ti beste formidlere på universitetene og høyskolene. Kåringen vakte stor entusiasme. Nærmere 400 formidlere ble nominert, og over 36 000 personer avla stemmer på Morgenbladets nettsider.

Jeg var tilstede da de fantastiske formidlerne ble presentert og fikk vist frem sine ferdigheter i praksis. Det var ikke noe vanskelig å skjønne at det for eksempel blir mer liv i en forelesning om elektromagnetisme, når NTNU-professor Johannes Skaar bruker toner og overtoner på et piano som et praktisk eksempel på hvordan bølger oppfører seg.

Denne kåringen viser at god formidling skaper engasjement, og det er bra. Men det er et annet tydelig engasjement der ute som ikke har fått like stor medieoppmerksomhet.

Tidlig i vår ba jeg nemlig om innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Responsen har vært svært god. Innspillene ligger på regjeringen.no og er vel verdt å kikke på for alle som er opptatt av undervisningen og formidlingens kår i høyere utdanning.

Mange har jobbet godt med innspillene, både på universitetene og høyskolene, blant studentene og i ulike organisasjoner. Vi har også fått flere innspill fra engasjerte enkeltpersoner.

Jeg mener at innspillene bekrefter at vi er på rett spor. Vi har fått stor støtte for de fem faktorene vi har trukket opp som sentrale for utdanningskvaliteten:

• At vi skal ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
• At si skal tilby aktiviserende og varierte læringsformer.
• At vi må skape en kvalitetskultur.
• At vi skal integrere studentene i det akademiske fellesskapet.
• At vi må sikre samspillet med arbeidslivet.

Mange kommer med gode suppleringer til listen, og flere påpeker at utfordringen er å finne gode tiltak for at dette skal bli en realitet. Det er slike tiltak vi må komme med i meldingen. Ett av målene er at fremragende undervisning skal fremme karrieren til de beste formidlerne. Vi ser på flere forslag, blant annet muligheten for å ha bedre belønningssystemer for undervisning. I forskningen er slike systemer vel etablerte. Det er de ikke i undervisningen.

Vi har også fått mange gode eksempler på studieprogrammer og undervisningsopplegg som holder høy kvalitet. Det er en stadfesting av det som var vårt utgangspunkt da vi startet arbeidet:

Mye er bra i norsk høyere utdanning. I kvalitetsmeldingen vil vi løfte frem noen av disse eksemplene, slik at flere kan la seg inspirere av dem.

Eksempler som Høgskolen i Oslo og Akershus‘ bachelor i produktdesign og emnet der som heter «Prosjekt designkontor». Der deles alle bachelorstudenter opp i 10-12 «designkontor» med representanter fra alle tre årstrinn. Førsteårsstudenter er juniorer/lærlinger, andreårstudenter er designere/seniorer og tredjeårsstudenter er prosjektledere/ledergruppe. Sammen må de levere et konsept og en prototyp for en oppdragsgiver.

Studentene oppnår en tydelig progresjon i studieløpet gjennom å delta i ulike roller, fra junior, senior og til slutt prosjektleder. HiOAs erfaring med denne metoden er at den motvirker frafall og har god effekt på det faglige og sosiale studiemiljøet.

Eller eksempler som «Eksperter i team» som er et obligatorisk emne i alle høyeregradsstudier ved NTNU. Det gjør at studenter fra vidt forskjellige fagområder – teknologi og humaniora, for eksempel – blir nødt til å lære seg å jobbe sammen om reelle problemstillinger før de får sin mastergrad. Og det gjør dem bedre rustet til å samarbeide med andre når de kommer ut i arbeidslivet.

Det å dele erfaringer som dette og diskutere ulike typer undervisnings- og vurderingsformer er en viktig kvalitetsdriver. Vi må bli enda flinkere til dette, både lokalt på universitetene og høyskolene og nasjonalt. Utdanningsvirksomheten må frem i lyset, den må være et kollektivt ansvar og anliggende, ikke en privat praksis.

Den viktigste jobben for å skape kvalitet i høyere utdanning gjøres naturligvis på universitetene og høyskolene. Og innspillene jeg har fått derfra, viser at de tar dette ansvaret på alvor.

Fra Kunnskapsdepartementets side skal vi bidra ved å lage gode og forutsigbare rammevilkår, ved å stille høye krav og stimulere til videre utvikling. Flere av innspillene advarer mot for sterk styring og regulering.

Som Høgskolen i Molde skriver: «Stikkordet er ‘stimulere til kvalitet’. Tiltak må oppleves som meningsfulle i fagmiljøene og ikke som urimelige kontrolltiltak eller byråkratisering.» Denne balansegangen er vi bevisste på i arbeidet med meldingen.

Kvalitet i høyere utdanning har for alvor blitt satt på dagsorden – Morgenbladets kåring er bare det siste eksempelet. Vi har også fått mange gode innspill gjennom debattene som har vært om kvalitet, blant annet i Khrono, siden vi kunngjorde at vi skulle skrive denne stortingsmeldingen.

Jeg håper debatten fortsetter også utover høsten. Meldingen som vi legger frem tidlig neste år, angår alle som bryr seg om utdanningens kår på universitetene og høyskolene.