Daværende Høgskolen i Oslo og Akershus mente i 2013 at Islam Nets aktiviteter og verdier stred mot HiOAs verdier. Det har gjort det umulig for dem å komme tilbake som studentforening, sier Lars Gule og mener det er uheldig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

IS-kvinnen var med i islamsk student­forening. Lars Gule mener det var uheldig at foreningen ble ekskludert.

Radikalisering. Da Islam Net ikke fikk status som studentorganisasjon, kan det ha ført til at noen studenter ble mer radikalisert, frykter ekstremismeforsker Lars Gule. Den nylig hjemvendte IS-kvinnen var en del av Islam Net ved Høgskolen i Oslo og Akershus før hun dro til Syria.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For vel en uke siden, natt til lørdag kom kvinnen, som nå bare omtales som «IS-kvinnen», til Norge sammen med sine to små barn. Kvinnen har vært i Syria siden 2013.

Før IS-kvinnen reiste til Syria for å være sammen med mannen hun senere giftet seg med, den kjente norske islamisten Bastian Vasquez, sier hun selv, var hun student ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA - nå OsloMet).

Der studerte hun sykepleie og var med i organisasjonen og den tidligere studentforeningen Islam Net. Det skrev VG skrev forrige helg.

Ved å ikke godkjenne dem bekreftet man identiteten til dem som mener seg utsatt for et forbud.

Lars Gule

Islam Net hadde fra 2008 status som studentforening og fikk bruke HiOAs lokaler til flere møter og samlinger med omstridte foredragsholdere. Men i 2013 var det slutt. Både daværende HiOA og Universitetet i Oslo avslo samme året organisasjonens søknad om status som studentforening. Islam Nets leder, Fahad Quereshi, kalte avgjørelsen for rasistisk.

Og det er denne avgjørelsen ekstremismeforsker og førsteamanuensis ved OsloMet, Lars Gule, nå igjen stiller spørsmål ved. Det gjorde han også i 2013.

— Eksklusjonen kunne sees på som en bekreftelse på at mange var mot islam. Jeg tror det er større grunn til å frykte at det førte til at noen ble mer ekstreme, sier Gule til Khrono.

Mener Islam Net-nei kan ha hatt konsekvenser

Gule sier at det var en dobbelt begrunnelse som førte til at Islam Net ikke ble godkjent som studentforening i 2013.

— På den ene siden var Islam Net ikke i stand til å stille et styre av studenter ved høgskolen. Kort sagt var de ingen reell studentforening lenger. Men på den annen side: HiOA la til at Islam Nets aktiviteter og verdier stred mot HiOAs verdier. Det har gjort det umulig for dem å komme tilbake som studentforening, sier Gule og legger til:

— Det er uheldig. For dersom de hadde hatt nok tilhengere ved HiOA måtte Islam Net ha reflektert mer over hvilke møter de hadde, og det kunne blitt skrevet om arrangementene deres. Ved å ikke godkjenne dem bekreftet man identiteten til dem som mener seg utsatt for et forbud.

Khrono har tidligere skrevet at Islam Net hadde ti medlemmer ved HiOA. Bare tre av dem var aktive.

Glad for at høgskolen satt ned foten

Aktivist og tidligere student ved HiOA, «Thee Yezen» Al Obaide, er helt uenig med Gule. Han er glad for at høgskolen den gang satte ned foten.

— Jeg er glad for at høgskolen tok denne beslutningen av to enkle årsaker. For det første fordi Islam Net har grunnverdier som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. For det andre fordi vi må beskytte de homofile studentene på campus. Islam Net pleide å snakke åpent om at homofile burde steines til døden og man må hindre de i å kunne brette ut sin homofobi på campus, sier Al Obaide til Khrono.

Han mener likevel ikke at Islam Net bør forbys.

— Men de trenger ikke denne plattformen. De kan opptre, snakke og være hvor som helst andre steder, men ikke innenfor høgskolens fire vegger. Alle universiteter og høgskoler må hele tiden vurdere om de ønsker at ødeleggende ideologier og organisasjoner skal få fotfeste i slike læringsarenaer. Det håper jeg at de ikke vil, sier Al Obaide.

Prorektor Nina Waaler sier til NTB at de vurderte Islam Net opp mot retninglinjene ved HiOA da organisasjonen i 2013 igjen søkte om å bli registrert som studentforening.

— Søknaden ble avslått etter en helhetlig vurdering, mellom annet med bakgrunn i at Islam Net ikke ble vurdert som en selvstendig studentforening, at styremedlemmene ikke var registrert som studenter ved HiOA, og at de praktiserte kjønnssegregering på arrangementer. Vi har vurdert organisasjonen opp mot våre retningslinjer og har ikke noe grunnlag for å vurdere påstanden fra Gule, skriver Waaler i en e-post til NTB som svar på kritikken fra Gule.

«Ekstreme nok»

Ekstremismeforsker Lars Gule sier at han ikke vet om kvinnen ble kjent med organisasjonen da hun ble student, eller om hun var det tidligere.

— Hvor ekstreme er Islam Net?

— De er ekstreme nok. De har blant annet lister over hvilke studier som passer for kvinner, og de omfavner konservative tolkninger av islam. Men dette er ikke en voldsbejaende gruppering, og vi vet ikke hvor mange de hindret i å reise til Syria, sier Gule.

Han sier at representanter for Islam Net har gått hardt ut mot jihad.

— Islam Net var kjent langt utenfor høgskolen, og PST kjente nok til aktiviteten i organisasjonen. Islam Net oppfordret ikke til vold, men flere gikk fra Islam Net videre til Profetens Ummah, som oppfordret sympatisører til å støtte IS og å reise til «kalifatet», sier Tore Bjørgo.

Fakta

Islam Net

Organisasjonen ble opprettet i 2008

Sier om seg selv at de er en av de største muslimske organisasjonene i Norge

Har konservative holdninger, Islam Net mener blant annet at kvinner ikke kan ta heisen alene sammen med menn, og at en muslim ikke skal si god jul

Oppgir at noe av det organisasjonen arbeider med er å invitere ikke-muslimer til islam og oppklare misoppfattelser, å inspirere ikke-praktiserende muslimer til å komme tilbake til Allah og å veilede og undervise konvertitter

Kilde: islamnet.no

Han er professor ved Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstemisme, hatkriminalitet og politisk vold ved Universitetet i Oslo.

Islam Nets leder Fahad Qureshi sa blant annet til VG i 2013:

— Vi kan forstå at folk ønsker å dra dit etter å ha sett bilder av de grusomme overgrepene regimet begår i Syria. Men de islamske lærde i Vesten, som vi har vært i kontakt med, sier at vi som muslimer i Vesten ikke skal dra dit, men at vi kan bidra med å sende klær og penger til humanitær bistand.

Forebygging mot radikalisering

I fjor ble det utarbeidet en tiltaksliste for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høgskolesektoren. Dersom det hadde eksistert en slik liste for snart ti år siden, kunne høgskolen da avdekket at kvinnen var blitt radikalisert?

— Jeg tror ikke høgskoleledelsen verken da eller nå hadde satt i gang tiltak, sier Gule.

Han får støtte fra Tore Bjørgo.

— De norske retningslinjene er lagt på et forsiktig nivå. I Storbritannia har man rapporteringsplikt dersom man er urolig for at en student er i ferd med å bli radikalisert. Den plikten har man ikke i Norge, men man skal være årvåken, sier Bjørgo.

Arrangerte demonstrasjon

Det er Rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren som står bak tiltakene for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Rådet ledes av Solveig Roland Svendsberget, som er assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Agder.

— Da vi arbeidet med tiltakslisten var hovedformålet forebygging. Vi trenger større bevissthet rundt hvordan man kan håndtere en student eller et studentmiljø som viser tegn til ekstremifisering, sier Svendsberget.

Hun er opptatt av akademisk frihet og at det skal være stor takhøyde for debatter.

Alle universiteter og høgskoler må hele tiden vurdere om de ønsker at ødeleggende ideologier og organisasjoner skal få fotfeste i slike læringsarenaer. Det håper jeg at de ikke vil.

Al Obaide

— I debatter bør motstemmer inviteres inn. Men samtidig må det gå en grense for hvilke debatter man skal ha. Institusjonen bør ha tenkt gjennom hvor grensene går, sier Svendsberget, og nevner oppfordring til vold og straffbare handlinger som eksempel.

Gule har tidligere sagt at han mener at noen av tiltakene er for inngripende og kontrollerende.

— Det bør ikke være slik at noen får et overordnet OsloMet-ansvar for å sensurere arrangementer. Da er det bedre at studenter og ansatte engasjerer seg og protesterer, sier førstemanuensen, og viser til at han selv arrangerte demonstrasjon da en islamist var invitert til daværende HiOA i 2012.

Fakta

Tiltak for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høyskolesektoren

Var på høring senhøstes 2018.

Presentert i februar 2019.

Er veiledende for universiteter og høgskoler.

Er utarbeidet av Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet.

Beredskapsrådet er lokalisert ved Universitetet I stavanger.

Sindre Bø er prosjektleder for Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Her er tiltakspakken.

— Jeg mener at Islam Net ikke burde ha invitert ham. Men etter demonstrasjonen var jeg til stede under foredraget, og å høre ham snakke var som å høre en konservativ KrF-er. Det var ingenting straffbart i det han sa, sier Gule, og legger til:

— Vi skal ikke ha forhåndssensur, men gjerne diskusjon om hvem som bør få talestoler ved våre universiteter og høgskoler.

Refleksjon og dannelse

I fjor fikk Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, kritikk fordi han sa at han ville invitere holocaustbenektere til debatt. Også Gule vil ha en debatt som er åpen for mange, men ikke alle.

— Det går noen grenser, men det er også forskjell på å invitere noen inn i undervisning og forskning, og møter i regi av studentforeninger. Vi bør ha størst mulig åpenhet, og jeg tror bordet fanger. Ved å tillate ytterliggående meninger i en del sammenhenger, er det grunn til å tro at åpenhet vil føre til en viss refleksjon hos ekstremister på sikt.

Og selv om Gule mener at det er vanskelig å hindre dem som virkelig vil reise til Syria i å gjøre det, mener han utdanningsinstitusjonene kan påvirke langsiktig.

— Det handler om å legge til rette for og stimulere kritisk tenkning og refleksjon. Og om dannelse, sier Gule.

Mener kvinnen ikke kan straffes

— Kunne man klart å hindre denne kvinnen i å reise til Syria?

— Jeg vet ikke hvordan man kunne hindret det. Da hun reiste var det heller ikke forbudt, sier Gule, og viser til endringene i straffeloven fra 2013.

Der heter det at «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler».

— Derfor mener jeg at hun kanskje ikke kan straffes. Det vil etterforskning og eventuell rettsak vise, sier Gule.

Sofie Høgestøl er ikke enig. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sjørett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og forsker på fremmedkrigere og internasjonal strafferett.

— Deltakelse i en terrororganisasjon er en tilstand over tid. Det vil være det samme som at jeg kjøper et narkotisk stoff som ikke er illegalt når jeg kjøper det. Men dersom jeg oppbevarer det hjemme hos meg selv, og det blir forbudt å ha dette stoffet, vil jeg kunne bli straffet, illustrerer Høgestøl.

Hun sier at straffeloven ikke har tilbakevirkende kraft.

— Men deltakelse i en terrororganisasjon blir sett på som en serie med handlinger, sier førsteamanuensen.

Kvinnen ble varetektsfengslet forrige mandag. Påtaleansvarlig hos PST, Live Nyvoll Nygaard, sa følgende til VG:

— På det nåværende tidspunkt er det vår oppfatning at det at deltagelse ikke var kriminalisert før hun dro, ikke er til hinder for siktelsen.

Statsadvokat Marit Formo sier ifølge NTB at det å være ektefelle til en soldat i IS og leve der nede er straffbart etter paragraf 136a.

— En som kommer tilbake, og som det kan bevises har vært gift med en fremmedkriger, rammes av deltakerbestemmelsen, pluss eventuelt andre roller, sier hun.

Ønsket å bli sykepleier

I NRKs podkast Det svarte flagget forteller IS-kvinnens far om hvordan datteren ønsket å bli sykepleier.

— Hun hadde lyst til å bli sykepleier, jeg ville at hun skulle studere medisin. Sykepleier var ikke bra nok. Det var dumt av oss å pressen henne, sier en angrende og anonymisert far i intervju med NRKs Joachim Førsund i podkasten som ble publisert i september i fjor, bare få uker før regjeringen bestemte seg for å hente hjem både mor og barn fra flyktningeleiren de oppholdt seg i.

Faren forteller også at datteren, før hun forsvant til Syri, ikke ville bli med foreldrene til Pakistan fordi hun var redd for at de skulle gifte henne bort. Hun ville heller gifte seg med en fra sitt nye hjemland, Norge.

IS-kvinnens foreldre møtte islamisten Vasquez som ønsket å gifte seg med datteren. De visste ikke da at den norske gutten fra Skien, med chilenske foreldre, var radikalisert og en del av den mer ekstreme organisasjonen Profetens Ummah. Men faren reagerte ifølge podkasten på skjegget til sin potensielle svigersønn og stilte seg tvilende til om han ville få jobb og noe å leve av.

Faren forteller også hvordan datteren hans etterhvert begynte å dekke til håret.

— Jeg burde ha brydd meg mer om hvem som var vennene hennes, sier han i podkasten.

Mest opptatt av «jenteting»

Og en tidlig morgen i 2013 lister datteren hans seg ut av huset uten å ta farvel med foreldrene, forteller faren til NRK. Hun hadde sagt at hun skulle tidlig på skole og jobb. Da hun ikke kommer hjem til vanlig tid på ettermiddagen ringer moren og spør hvor hun er og når hun kommer hjem.

— Mamma, jeg kommer ikke hjem i dag, skal hun ha svart og i ettertid viste det seg at hun da befant seg på grensen mellom Tyrkia og Syria, på vei for å treffe igjen kjæresten sin som hadde reist i forveien til Syria.

VG intervjuet de to yngre søstrene til IS-kvinnen i august i fjor.

— Hun tok høyere utdanning og var egentlig mest opptatt av typiske jenteting. Shopping, klær, sminke og lignende. Hun hadde «evig» mye klær. Hijab var hun litt av og på med, i perioder brukte hun det, andre ganger ikke, sier de yngre søstrene til VG.

Nøyaktig hvordan storesøsteren først kom i kontakt med Bastian Vazquez, kjenner ikke søstrene til. Den yngste forteller imidlertid at søsteren hadde vært i kontakt med den omstridte organisasjonen Islam Net før hun dro.

— Hun ble venner med noen folk som ba henne komme på møtene deres og sånn. Men det var ikke sånn at hun var veldig religiøs og ekstrem. Hun ba, selvfølgelig, men hun var ikke den typen som drar til Syria for å slutte seg til IS, sier hun.

Den tidligere HiOA-studenten giftet seg med IS-krigeren Vasquez i Syria og de fikk en sønn sammen. Han som nå er tilbake i Norge med moren. Vaszquez selv ble drept i Syria på 25 årsdagen sin i april 2015. IS-kvinnen giftet seg etterhvert med en annen IS-kriger fra Egypt som også ble drept i Syria i 2017. De to fikk en datter sammen.

Forsvareren: Kan gjøre oss til et bedre samfunn

Sist helg var IS-kvinnes forsvarer, Nils Christian Nordhus, portrettert i Dagens Næringsliv (for abonnenter). Der sier han at etterforskningen må avklare om hun er et offer.

— Jeg får veldig mange og veldig sinte tilbakemeldinger. Men det tar jeg som en kompliment. Jeg blir ikke bekymret eller urolig, sier han til avisen.

– Hvordan kan det være en kompliment?

— At det skjer ting i samfunnet vårt som utfordrer oss, det har vi ikke vondt av. Jeg mener vi kan bli bedre og rikere mennesker av det. Å få høre hennes historie, å forsøke å forstå hvorfor hun dro, det kan vi bruke til å unngå at noe sånt skjer igjen. Det kan gjøre oss til et bedre samfunn, svarer Nils Christian Nordhus til DN.

(Khrono har ønsket en kommentar fra Islam Net til denne saken, men de har en lang liste med krav, for å stille opp i media. Å imøtekomme disse kravene vil ikke være forenlig med avisens uavhengige redaksjonell linje. Saken er oppdatert kl. 13.33 med kommentar fra prorektor Nina Waaler ved OsloMet).

Powered by Labrador CMS