Film Jan Storø

Iransk thriller om gatebarn

Sun Children forteller om gatebarn på skattejakt i Teheran.

Fra Sun Children

Publisert Oppdatert

Tolv-årige Ali (Roohollah Zamani) og noen av hans venner lever i utkanten av samfunnet i Teheran, med et ønske om et bedre liv. Alis familie ser ut til å kun bestå av ham og en syk mor.

Guttene representerer nederste trinn i et kriminelt nettverk, og utfører småjobber for en «sjef». En dag forteller denne sjefen om en skatt, som ligger under en skole for gatebarn. Guttene tigger seg til å bli tatt opp som elever ved skolen - og kan begynne et møysommelig gravearbeid for å finne skatten.

Fakta

Sun Children

Sun Children
  • Premiere: 01.10.2021
  • Skuespillere: Roohollah Zamani, Ali Nassirian, Javad Ezati, Tannaz Tabatabaei
  • Sjanger: Drama
  • Regi: Majid Majidi
  • Nasjonalitet: Iran
  • Aldersgrense: 12 år
  • Språk: Farsi

Regissør Majid Majidi har valgt en slags hybrid mellom thrillerformen og eventyrsjangeren (en sjanger som kanskje forklares bedre av det engelske begrepet adventure) for å fortelle om guttene. Han har forøvrig fortalt om gatebarn tidligere, først i debuten Children of Heaven (1997) - en historie han senere fulgte opp i en fornyet versjon i Beyond the Clouds (2017). Den første av disse ble Oscar-nominert som Beste utenlandske film.

Denne ganger er det spenningselementet i letingen etter skatten som blir fortellingens omdreiningspunkt.

Valget inkluderer i dette tilfellet kjappe klippinger, medrivende musikk og andre spenningsdrivende grep. Men vi får også følelsesladde konflikter mellom aktørene og deres veksling mellom sannhet og løgn. På det beste viser Sun Children fram spenning og stilmessig relevans - når vi ser den som thriller eller eventyrfilm.

Problemet ligger i et relativt svakt manus. Dels oppleves mange av scenene som løsrevne fra hverandre, selv om filmen for så vidt viser fram en handlingsrekke. Og dels er den overordnede dramaturgisk ideen ikke tydelig nok. Og nettopp derfor blir enkelte scener uten sterk relevans for den totale filmfortellingen, selv om de strengt tatt har en rolle i helheten. Det tydeligste eksempelet er hvordan fortellingen bruker karakteren Alis mor. Den syke moren representerer et hovedelement i oppbyggingen av Alis leveforhold i begynnelsen, men blir så nærmest borte i store deler av det som følger.

Problemet ligger i et relativt svakt manus.

Jan Storø

Karakteren Ali, som spilles av Rouhollah Zamani, står for meg som en gåte i Sun Children. I nesten alle bildene framstår han med et stivt og plaget uttrykk. I utgangspunktet er dette uttrykket forståelig som en hoveddisposisjon for et gatebarns opplevelse av sin situasjon. Men det er likevel vanskelig å forstå Majidis personinstruksjon på dette punktet. Gutten tegnes mindre kompleks enn nødvendig for å fortelle historien. Det skal legges til at Zamani er prisbelønt for denne rollen, på filmfestivalen i Venezia, så her er det åpent for ulike vurderinger.

Filmen har en del fint foto, noe som gjør at den ser ganske lekker ut. Antagelig gir disse bildene også et realistisk inntrykk av gateliv i Teheran som fungerer godt som bakteppe for «eventyret om skattejakten». Et annet positivt element i fortellingen er at spenningskurven stiger oppover, særlig i den siste halvdel.

Filmer om gatebarn kan nesten sies å være en egen sjanger. Ofte forteller de fram vanskelige leveforhold, som kriminalitet, prostitusjon og vold. Majidi har valgt en annen fortellerform der han balanserer det realistiske med eventyret. Det er et spennende valg som likevel ikke er tilstrekkelig for å gi Sun Children en vurdering på øverste nivå.

Powered by Labrador CMS