Uro rundt rektors utredning av psykologklinikker på NTNU

Styret ved Universitetet i Oslo vedtok tidligere denne måneden at klinikkene ved Psykologisk institutt skal lokaliseres internt, etter anbefaling fra en ekspertgruppe, og i tråd med vedtak på institutt og fakultet.

Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, har bedt om en utredning av lokalisering for tilsvarende klinikker ved sitt eget universitet, og møter motstand og uro hos ansatte og studenter ved Institutt for psykologi.

Ikke minst kommer uroen av at rektor Bovim, som også er lege og tidligere adm.dir ved Helse Midt-Norge, tidligere i et intervju i Khrono har sagt at han i prinsippet mener at det er helsetjenestene som skal bedrive helsetjenester - og ikke universitetene.

• Les også: Universitetene bør ikke drive med helsetjenester

Ikke behov for utredning

En utredning og mulig orgranisering av klinikkene utenfor NTNU, for eksempel under helseforetak, faller ikke i god jord hos blant andre Odin Hjemdal, professor ved Institutt for psykologi.

— Verken ledelsen eller styret på Institutt for psykologi ser behovet for noen utredning, sier han.

Heller ikke studentene er særlig fornøyde. Tillitsvalgt Kristin Tange Harbø sier de håper svaret ikke er gitt allerede.

— Vi føler at vi ikke har fått gode nok argumenter for hvorfor dette skal utredes. Rektor har allerede gjort det tydelig via Khrono hva han mener om organisering av klinikkene, men det er viktig for oss at dette blir en åpen prosess, hvor svaret ikke er gitt på forhånd, sier Harbø.

Utredningen er ventet ferdig i starten av oktober.

Dekan på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, som huser Institutt for psykologi, Marit Reitan, ønsker ikke å si til Khrono hva hun mener om organisering av klinikkene - om de bør holdes internt på universitetet eller eksternt.

Fakultetet som mellomledd

— Jeg trenger ikke å si hva jeg mener om dette, fakultetet er kun et mellomledd her. Vi har fått et utredningsoppdrag fra rektor og det skal vi utføre på en god måte og med hjelp av både eksterne og interne fagpersoner, studenter og en representant for pasientene via organisasjonen Mental helse, sier hun.

— Ved Universitetet i Oslo handlet debatten til slutt om faglig autonomi og det ble konkludert med at de som drev utdanningen best kunne vite hvordan praksis skulle utføres. Har dere samme debatt om faglig autonomi på NTNU?

— Nei, det har vi ikke. Hos oss handler debatten om utdanningskvalitet, faglig styring, utdanningsledelse og faglig kvalitet, sier dekan Reitan.

Dette bekrefter rektor Gunnar Bovim.

— Vi skal sikre faglig autonomi her og at pasientene blir behandlet på en forsvarlig måte, samt få svar på om det bør være et institusjonsansvar ved NTNU å behandle pasienter, sier han.

Rektoren understreker at selv om han i Khrono tidligere har gitt uttrykk for sitt prinsippielle standpunkt om at han mener at helsetjenesten skal bedriver helsetjenester, så hører han på argumenter om det motsatte.

— Og jeg regner med at de som mener det vil begrunne det godt, sier han.

Eneste som simulerer praksis

Bovim viser også til at det er praksisen ved psykologutdanningen som skiller seg ut i forhold til de øvrige utdanningene med praksis ved universitetet.

— Vi utdanner flere helsepersonellgrupper der pasienter ikke er involvert i utdanningen internt ved universitetet. Vi har lærerutdanninger og teknologiske utdanninger der man har studentpraksis utenfor NTNU. Det er bare psykologutdanningen som har en praksisarena internt som simulerer praksis, sier Bovim.

Utredningsgruppen får i bestillingen beskjed om å se på fordeler og ulemper faglig, økonomisk og kvalitetsmessig. De skal også vurdere det juridiske ansvaret og fordeler og ulemper ved det.

«Det skal legges vekt på muligheten til å drive forskningsbasert utdanning. Utredningen skal også belyse fordeler og ulemper ved de to modellene for arbeidsmiljøet ved IPS fra et ansatt- og studentperspektiv,» står det i bestillingen.

Mangler ved UiB

Det er fire universiteter i Norge som utdanner profesjonsstudenter i psykologi: NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet. Alle fire har internklinikker, hvor studentene har praksis og behandler pasienter, men de har det på litt ulike tidspunkt i utdanningen.

Ved UiB har ledelsen bestilt en rapport fra konsulentselskapet PwC, som ifølge På Høyden konkluderer med at det er vesentlige mangler ved måten driften dokumenteres.

Rapporten er unntatt offentlighet fram til den er behandlet i styret, men ifølge På Høyden er ikke manglene så alvorlige at klinikkene stenges.

Khrono har vært i kontakt med dekan for Det psykologiske fakultet ved UiB, Bente Wold, som ikke ønsker å kommentere saken.

UiO går videre internt

UiO sitt styre vedtok tidligere denne måneden at klinikkene skal være lokalisert på universitetet etter en lengre og konfliktfylt prosess. Ledelsen der, ved viserektor Per Morten Sandset, sa til Khrono i høst at de prinsipielt ikke ønsket at universitetene skulle tilby helsetjenester.

Det samme sa NTNU-rektor Gunnar Bovim og UiT-rektor Anne Husebekk til Khrono tidligere i år.

— Det er gode argumenter for at helseforetakene skal drive helsetjenester og at universitetene driver forskning og undervisning, sa Bovim i februar.

Usikker på ressursbruk

Professor Hjemdal viser til at profesjonsstudiet i psykologi er et av de mest populære studiene på NTNU og i landet, og at både studenter, pasienter og undervisere er fornøyde.

— Vi har ingen indikasjoner på at driften har vært uforsvarlig eller at det har vært noen juridiske problemer. Derfor har vi vanskelig for å se hvorfor en skal bruke ressurser på dette.

— Men gjør det noe å bare utrede muligheten?

— Spørsmålet er om dette er god nok ressursbruk hvis man i utgangspunktet har noe som fungerer godt. Vi har klinikkene til utdanningsformål og vi skal hovedsakelig gi god opplæring og utdanning. Det er ikke primært et helsetilbud til Trondheims befolkning, men det er en bivirkning.

— Vi er opptatt av at dette blir en åpen prosess, hvor ingen konklusjoner er gitt på forhånd.

«Kan mistenke flere hatter»

På forrige ukes styremøte på NTNU ble også klinikkene debattert. Professor Aksel Tjora var blant styremedlemmene som uttrykte misnøye med utredningen.

— Rektor er lege. Man kan mistenke at han har på seg to hatter når han nå vil utrede ei flytting av psykologiklinikkene, sa Tjora ifølge Universitetsavisa.

Tjora mener også, som Hjemdal, at det er unødvendig å utrede noe som fungerer.

I forbindelse med samling av campus til NTNU i Trondheim er planen at instituttet skal inn i et nytt Senter for psykisk helse på Øya i Trondheim. Der skal også Divisjon for psykisk helse ved St. Olavs hospital inn, ifølge UA.

Tjora advarte ifølge avisen mot at et nytt bygg skal definere hvilken undervisning man skal ha.

Studentdemonstrasjon

Ifølge Universitetsavisa møtte rundt 100 NTNU-studenter opp for å vise motstand mot flytting av klinikkene i forrige uke.

— Dette handler ikke om at vi generelt er imot prosessen, det er studentrepresentanter i alle ledd og vi føler oss inkludert, men det betyr ingenting dersom avgjørelsen allerede er tatt, sier Harbø til Khrono.

Ved Universitetet i Oslo har studenter og ansatte protestert og demonstrert mot flytting av klinikkene der, både før og etter at de ble stengt på dagen i oktober i fjor. Harbø sier at det kan godt hende de også vil gjøre det tydelig hva de mener.

— Jeg tror vi kommer til å demonstrere. Vi mener at vår utdanning ivaretas best ved å ha klinikkene under universitetet.

— Hvorfor det?

— Fordi det handler om at de menneskene som får behandling på klinikkene har lettere psykiske lidelser eller vansker. Sånn sett er det veldig passende for ferske studentterapeuter. Vi mener man må ta pedagogiske hensyn, og er redde fokuset på effektivitet i spesialisthelstjenesten vil komme foran fokuset på utdanningskvalitet, sier Harbø og fortsetter:

— Ikke minst er vi bekymret for at det ikke blir like tett oppfølging og veiledning som det vi har nå.

Harbø viser til at studentene har ekstern praksis også, senere i studiet.

Seg selv som verktøy

Hjemdal peker på at alle de fire universitetene som utdanner psykologer i Norge har internklinikker.

— Det som er viktig med denne utdanningen er at psykologer jobber primært med seg selv som verktøy, på en helt annen måte enn annet helsepersonell. Det betyr at vi må fremme studentenes personlige utvikling og deres relasjonelle ferdigheter, sier han.

Hjemdal kaller klinikkene for psykologutdanningens laboratorier.

— Der utdanning i marin teknikk har et bølgebasseng og sivilingeniørutdanningene har laboratorier, har vi internklinikkene. Det er utrolig viktig at studentene tilegner seg de ferdighetene de trenger under veiledning og med god oppfølging. Studieløpet innebærer betydelige elementer av praksis gjennom hele studieløpet og vurderes av studenter og arbeidsgivere som svært nær praksisfeltet, sier han.

Pasient matcher studentnivå

Professoren sier de forsøker å matche nivået til studenten med de utfordringene pasientene har.

— Vi må også ha et samsvar mellom pasientens utfordringer og studentens ferdigheter. Terapiopplæringen de får i klinikkene er før de er fullverdige psykologer: av den grunn ønsker vi å kunne velge problemstillinger og pasienter som matcher ferdighetsnivået til studentene. I dagens ordning har vi variasjon i pasientgruppen som du ikke finner i spesialisthelsetjenesten, sier han.

Utredningen om organisering av psykologklinikkene ved NTNU skal etter planen være ferdig i august.

— Og hvem vil få siste ordet i denne saken? Rektor eller universitetsstyret?

— Jeg vil legge saken fram for styret dersom vi foreslår endringer, men ikke hvis vi skal fortsette med klinikkene slik de er i dag, sier Gunnar Bovim.

• Les flere saker om debatten rundt psykologiklinikkene her