Regjeringen satser på internasjonalisering, men nye regler har gjort det vanskeligere for forskere som kommer hit på lengre enn 6 måneders opphold. Foto: Ketil Blom
Regjeringen satser på internasjonalisering, men nye regler har gjort det vanskeligere for forskere som kommer hit på lengre enn 6 måneders opphold. Foto: Ketil Blom

Skatteetaten gir trøbbel til utenlandske forskere

Skatteetaten har uten varsel begynt å kreve at utenlandske statsborgere må ha boligkontrakt før de kan melde flytting til Norge og få personnummer. Regelendringen skaper utfordringer for internasjonale forskere som kommer til Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Det var i våres at skatteetaten plutselig valgte å skjerpe inn en praksis med at alle som søker om personnummer må dokumentere bolig med kjøpskontrakt eller leieavtale av minst seks måneders varighet før de får vanlig personnummer. Dette kravet kommer i tillegg til krav om oppholdstillatelse og arbeidskontrakt.

Dersom de ikke har inngått slik leiekontrakt vil de bare kunne få D-nummer som gis til de som skal oppholde seg i Norge kortere enn 6 måneder.

Innskjerpingen rammer utenlandske forskere som kommer hit på typisk 3-4 års kontrakter, eksempelvis som stipendiater eller post-docer.

Utfordringer med å bare få et D-nummer er at man ikke får tilgang til fastlege, men kan altså oppsøke legevakt og gå til private leger. Det er også mange banker som ikke akseptere D-nummer til mange av sine tjenester, og dermed kan man slite med å få seg langtids leiekontrakt slik skatteetaten krever for å kunne melde flytting.

— Henger ikke sammen med satsing på internasjonalisering

Forskerne blir fanget i en loop. De får ikke opprettet bankkonto fordi de ikke har personnummer, og de får ikke personnummer fordi de ikke har leiekontrakt og kan ordne med depositum, og her blir de sittende fast.

Signe Knappskog
Seniorrådgiver, internasjonalt senter UiB

Signe Knappskog er seniorrådgiver på HR-feltet på internasjonalt senter, Universitetet i Bergen (UiB). I valgkampen var Høyre blant annet opptatt av å framheve at de er det beste partiet for å garantere fortsatt god satsing på internasjonalisering i universitets- og høgskolesektoren.

— Når man satser på internasjonalisering burde man gjøre det enklere for forskere å komme hit, ikke mer kronglete, understreker Knappskog.

— Det er vanskelig å inngå husleiekontrakt når man ikke har bankkonto i Norge og kan opprette depositumkonto.  Forskerne blir fanget i en loop. De får ikke opprettet bankkonto fordi de ikke har personnummer, og de får ikke personnummer fordi de ikke har leiekontrakt og kan ordne med depositum, og her blir de sittende fast, beskriver Knappskog.

Hun trekker også fram at det er vanskelig å finne bolig å leie slik akkurat når man kommer.

— Det gjør at UiB, og mange av de andre universitet - og høyskolene tilbyr midlertidig bolig til de som kommer. Vi har et begrenset antall, og vil gjerne at folk ikke skal bo der for lenge for at flest mulig skal kunne benytte tilbudet, sier hun, og legger til:

— Dermed vil de ha en leiekontrakt som er for kort til at skatteetaten godtar den for personnummer.

— Gjør internasjonalisering vanskeligere

Knappskog forteller at de internasjonale forskerne som kommer til UiB med dette har fått en ekstra utfordring å hanskes med i møtet med Norge. Innskjerpingen var ikke varslet, og det er vanskelig å forstå behovet for den nye stramme praksisen, mener hun.

— Senest i går hadde jeg et par innom her som hadde med seg barn. De var sterkt bekymret for at de ikke fikk kontakt med fastlege, og dermed en inngangsport til det norske helsevesenet for sitt barn, sier Knappskog.

Hun fortsetter:

— Noen av skattekontorene har sagt at de kan vurdere å gi de personnummer om universitetet skriver en erklæring om at vi vil hjelpe forskerne med bolig eller tilsvarende, men dette blir jo bare et tungvint system og skaper usikkerhet. For oss som jobber med tilrettelegging for internasjonale forskere er jobben blitt vanskeligere, sier Knappskog.

Også fra Universitet i Oslo, NTNU og UiT Norges arktiske universitet bekreftes situasjonen. UiO på sin side er heldig stilt fordi de har egne forskerboliger til utleie, og også gjennom samskipnaden har 80 leierettigheter. Forskere som kommer til UiO har det enklere enn de som kommer til andre institusjoner, men ansatte på UiO bekrefter situasjonen.

— Kan ikke gi kontrakter over 6 måneder

Elisabeth Giæver Nilsen er rådgiver innen internasjonal mobilitet i Seksjon for personal og organisasjon på UiT og jobber med innkommende utenlandske forskere.

— Også her ved UiT har vi møtt på utfordringer i forhold til kravet om boligkontrakt på seks måneder ved ankomst. UiT har noen egne boliger som vi leier ut for et par måneder til nyankomne ansatte, men grunnet kapasiteten har vi ikke anledning til å gi en kontrakt på seks måneder eller mer, sier Nilsen, men hun legger til:

— Nå skal det være sagt at Skatt Nord har vært svært imøtekommende, og de har godtatt bekreftelser fra UiT om at vedkommende er ansatt hos oss – og at de har bolig i en gitt periode fra ankomst, og at de skal bruke tida til å finne permanent bolig i det private boligmarkedet.

Og hun forteller da at i de sakene hun har vært involvert i, har det ordnet seg greit ved at hun har skrevet et brev til Skatt Nord for den enkelte.

Har tatt opp problemet uten å nå fram

Kathrine Vangen er seniorrådgiver på NTNU International Researcher Support.

— Vi opplever akkurat de samme utfordringene som Knappskog ved UiB i Bergen har, forteller Vangen. 

— De nye reglene har gjort det vanskeligere for våre utenlandske forskere, og vi har flere ganger forsøkt å ta saken opp med de rette instanser uten å nå helt fram, sier Vangen.

Reviderte rutiner for saksbehandling

Avdelingsdirektør Ann Kristin Roheim i Skatteetaten forteller i et epost-svar at kravene om bolig ikke er nye men at de i september 2016 reviderte saksbehandlingsrutinene for å tydeliggjøre dokumentasjonskravene for innflytting, samt hvilke saker som krever ytterligere kontrolltiltak, men reglene er i seg selv ikke endret. 

— Regjeringen har satt internasjonalisering innen høyere utdanning og forskning svært høyt på agandaen, samtlige fire store universiteter bekrefter at deres forskere har fått det langt vanskeligere siden i våres. Hva tenker skatteetaten om at de stikker kjepper i hjulene for en viktig satsing for regjeringen og kunnskapsministeren?

— Vi ser at kvalitetskravene våre i noen tilfeller kan ha enkelte uheldige konsekvenser for søkerne våre i den perioden saken er til behandling. Samtidig er det slik at Skatteetatens samfunnsoppdrag blant annet er å sikre et folkeregister av god kvalitet. Det innebærer at vi må være så sikre som mulig på at personer som ønsker å bli bostedsregistrert i Norge har krav på det. Det betyr at vi i enkelte tilfeller må foreta ekstra kontroll når vi ser behov for det. Slike kontroller tar vi uavhengig av for eksempel nasjonalitet og yrke, svarer Roheim.

I tillegg trekker hun fram at for personer som blir gjenstand for tilleggskontroller vet man at saksbehandlingstiden for fødselsnummer i enkelte tilfeller gjør at noen kan få utfordringer i møte med enkelte bank- og helsetjenester.

— Vi jobber nå for redusere saksbehandlingstiden. Når det er sagt får alle helsehjelp. Du har rett på lege selv om du bare har d-nummer. I tillegg kan helfo også rekvirere d-nummer dersom en person hverken har d- eller fødselsnummer, heter det i epost-svaret, og videre:

— Når det gjelder banktjenester, må du høre med den enkelte bank, eventuelt Finans Norge, om hvilke krav de stiller for å opprette et kundeforhold. Vår erfaring er at flere banker ikke lenger ønsker å rekvirere d-nummer, og krever skattekort og d-/fødselsnummer før de inngår et kundeforhold.