Lærerstudenter i «Søndeled»

På Høgskolen i Oslo og Akershus høster lærerstudenter positive erfaringer på utveksling i sjette semester.

Publisert   Sist oppdatert

Etter at den nye grunnskolelærerutdanningen startet høsten 2010, har det vært planlagt og gjennomført flere internasjonale 6. semester for et utvalg studenter. Praksis- og bachelorstudier ved samarbeidende skoler og universitet, har generert en kunnskaps - og erfaringsbase som har blitt til nytte og inspirasjon både for studenter og ansatte ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Instituttet har flere internasjonale samarbeidsavtaler med studie- og praksisplasser for grunnskolelærerstudentene.

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i erfaringer og refleksjoner fra tre studenter som deltar på praksis – og bachelorstudier i Sør-Afrika. Gjennom intervjuer formidler grunnskolelærerstudentene fra Høgskolen i Oslo og Akershus: Ninni Cecilie Eriksen, Henriette Smith og Mia Hansen realistiske innblikk i et praksisliv i «Søndeled», og hvilken effekt de mener dette genererer for deres fremtidige lærerliv i Norge.

I Nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanning (2010) understrekes lærerutdanningsinstitusjonenes ansvar «for å legge til rette for et internasjonalt semester innenfor 4-årig grunnskolelærerutdanning» (Nasjonal retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn pkt 2.2/2010). Mange knebøyninger og kompromisser mellom ledelse og faglærere var nødvendige for å sikre lokal tilpasning, forankring og forsvarlig faglig kvalitet på studieoppholdene som studentene kunne velge mellom fra studieåret 2012-13. En av de utvalgte hovedpartnere   er University of Western Cape (UWC) i Sør-Afrika.

Gjennom denne mange-årige faglige kontakten fikk GFU mulighet til å sikre en lokal faglig forankring samt tilrettelagte praksis/BA studier ved grunnskoler i og utenfor storbyen Cape Town. De tre praksis skolene er valgt på bakgrunn av at de har vært pilotskoler for skoleutviklingsprogrammet Teacher Well- Being som er utviklet ved UWC og gjennomført i perioden 2009 – 2013 med den målsetting å redusere det høye stressnivå registrert hos flertallet av lærere i Sør-Afrika. Arven etter apartheid er i økonomisk forstand svært synlig i Sør-Afrika som er et av landene i verden med størst forskjell mellom rik og fattig.

Denne forskjellen illustreres tydelig mellom skoler rike på ressurser og skoler fattige på ressurser. Praksis skolene tilhører den sistnevnte kategorien med elever fra svært fattige urbane og semi-urbane områder (townships) og har ingen elever fra den hvite befolkningsgruppen. Fattigdom, dårlig ernæring og risiko-adferd sammenfatter derfor alle faktorer i lokalsamfunnet som negativt påvirker barn, skolen og læringsmiljøet i klasserommet.

… å ha sittet i et annet skolesystem og sett hvordan dette fungerer for så å kunne se det norske skolesystemet med utenlandske øyne, det var mye av motivasjonen.

Henriette Smith
Lærerstudent

Jeg får liksom sett ting i et mye større og videre perspektiv enn det vi gjør i norsk klasserom.

Mia Hansen
Lærerstudent

Man får større perspektiv, et virkelighets-perspektiv.

Ninni Cecilie Eriksen
Lærerstudent

Fagkurset «Teachers Well-Being» ved UWC, ble tilpasset de norske studentenes internasjonale semester og bidrar vesentlig til å forberede studentene på den utfordrende kontekstuelle virkelighet. Bachelor-oppgaven skal være relatert til skole/samfunn i Sør-Afrika. Studentene gjennomfører grundige forberedelseskurs også før avreise fra Norge, faglig oppfølging med kritisk refleksjon knyttet til TWB underveis i oppholdet og evaluering etter hjemkomst. Alle studenter bor parvis hos en lokal vertsfamilie med tilknytning til praksisskolen, vanligvis en lærerfamilie, i den hensikt å tilrettelegge for enda en arena for felles refleksjon over daglige erfaringer i skole og lokalsamfunn.

Lokal administrator ble engasjert for å sikre høgskolens oppgaver overfor studenter i praksisstudier.  

Under deres praksisstudier vinteren 2015 møtte vi studentene og samtalte om motivasjon og erfaringer fra studieoppholdet. Intervjuene fant sted i løpet av en helg i februar der Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning arrangerte en workshop for lokale lærere og våre studenter om klasseledelse i et internasjonalt perspektiv. Studentene deltok i workshopen og gjennomførte plenumsfremlegg basert på refleksjoner knyttet opp mot deres personlige erfaringer fra praksisskolene I god tid før utreise gjennomførte alle studentene en utvelgelsesprosess ved GFU, der motivasjon for praksis og BA studier i utlandet ble klarlagt.

Alle studentene forteller om utreisetrang og en nysgjerrighet på hvordan de «lager skoler» i andre land. Henriette Smith formulerer seg treffende: «… å ha sittet i et annet skolesystem og sett hvordan dette fungerer for så å kunne se det norske skolesystemet med utenlandske øyne, det var mye av motivasjonen». Det er interessant at studentene får nye briller i sin forståelse av norsk skolevirkelighet og starter en indre komparativ studie av sitt eget skolesystem. Denne bevisstgjøringen tydeliggjør styrker og utfordringer ved norsk skole som jo er grunnmuren i læringsutbytte i grunnskolelærerutdanningen.

De tre lærerstudentene fra HiOA hadde også tydelige tanker om sitt eget læringsutbytte, der perspektivtaking og perspektivflytting nok er det mest fundamentale aspektet som studentene får med seg. Mia Hansen uttrykker seg slik: «Man får en helt annen nyanse der du lærer både om det personlige og faglige. Jeg får liksom sett ting i et mye større og videre perspektiv enn det vi gjør i norsk klasserom.» For å bli en god lærer er det sentralt at studentene stimuleres både til selvrefleksjon over faglige prestasjoner og egen personlige læring. Denne dualismen i utdanningsløpet er avgjørende for egen opplevelse av mestring og forståelse for yrkesutøvelsen.

Det spores også en tydelig ydmykhet i studentene når de omtaler sine sørafrikanske kolleger som møter en annen skolevirkelighet enn i Norge. Mia Hansen sier videre: «… hvordan de faktisk klarer å sjonglere så mye som de gjør, det er faktisk ganske imponerende å se.» Med dette perspektivet kan studentene møte sine lærerkollegier i Sør-Afrika med ydmykhet og respekt. Dette bidrar til egen forståelse av yrkesutøvelse og at forholdene i norsk skole får andre og bedre vilkår med deres erfaringer fra utvekslingsopphold som grunnlag for denne forståelsen. Når det gjelder egen lærertillit så sier Mia Hansen videre: «Når du har vært her og hatt kontroll på en klasse med 40 elever på et lite område og det å komme tilbake til Norge og ha 20 elever. Det er ingen utfordring lengre!»

I arbeid med internasjonaliseringsperspektivet møter studentene faglige utfordringer som gjelder progresjon i studiefag som har eksamen etter hjemkomst. GFU har etablert et naturfagssamarbeid med University of Western Cape. Undervisning i faget får studentene på universitetet sammen med øvrige studenter. Dette fasiliterer den faglige progresjon for studentene samtidig som det legger til rette for at det faglige samarbeidet mellom ansatte ved universitetet og høgskolen kan styrkes. Henriette Smith sier det slik: «… det å skulle følge kjemiforelesninger på et helt nytt språk setter også et perspektiv på hva du får ut av oppholdet».

I samtale med studentene signaliserte de alle at denne type internasjonalisering var en gavepakke til kommende lærere. Mange flere studenter burde benytte seg av denne muligheten. Inneværende år gjennomfører i alt 16 lærerstudenter et internasjonalt semester med fag og praksisstudier. De er alle tydelig på at internasjonalt semester erfares som skjellsettende i lærerstudiet, og de anbefaler denne type utenlandsopphold som en viktig faktor for å dyktiggjøre seg som lærer.

Henriette Smith sier: «Man blir et helt annet menneske når man kommer hjem igjen fordi man har vært utsatt for en ny kultur, nye mennesker, nye impulser – et helt annet skolesystem».

Ninni Cecilie Eriksen sier: «Jeg vil anbefale det fordi du får en opplevelse for livet selvsagt. Man får større perspektiv, et virkelighetsperspektiv». En samlet konklusjon fra lærerstudentene i Sør-Afrika er udelt positive. Med utgangspunkt i Rammeplanens læringsutbyttebeskrivelse poengteres at utdanningen skal styrke studentenes internasjonale og flerkulturelle dimensjon ved skolens arbeid (Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen). Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen ved HiOA er godt i gang med dette arbeidet, og kan bidra til at norsk skole får lærere som både forstår og kan praktiskere et internasjonalt og flerkulturelt arbeid i sine fremtidige jobber.

Kilder: Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5-10, Gnistweb.no/2010