Omstilling krever internasjonal utdanning 

Det er bred enighet innen høyere utdanning om at internasjonal tilnærming er noe vi skal strebe etter. Norske studenter bør utveksle, og vi skal ha større grad av fremmedspråklig pensum. Vi skal lære fra utenlandske forelesere, og vi skal ha stor internasjonal mobilitet. I dag er vi først og fremst internasjonale innen forskning, vi mener at norsk omstilling er helt avhengig av at vi også er internasjonale i utdanningen.  

Så hvorfor er vi ikke bedre?  

Beklageligvis er vi fortsatt langt bak ambisjonene satt i Bologna prosessen. Vi må ta oss sammen for ikke å havne bakpå som utdanningsnasjon. 

I dag ligger ansvaret for et internasjonalt perspektiv i stor grad på institusjonene selv. Kunnskapsdepartementet har en forventning som de ønsker oppfylt, og institusjonene er enige om at vi skal satse globalt. I dag forsøker vi å være internasjonale på hver vår institusjon. Universiteter og høgskoler bør istedenfor støtte seg på hverandre for å bli ledende internasjonalt. Vi bør samarbeide om institutter og satellitter i utlandet. Vi mener at bredere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene om utvekslingsavtaler og studieopphold trengs. Like institusjoner kan jobbe sammen om de beste avtalene, ikke utkonkurrere hverandre slik de gjør i dag. Da kan vi få til et felles løft av internasjonaliseringen i høyere utdanning.  

Da regjeringen i 2014 foreslo skolepenger for internasjonale studenter sto vi alle på barrikadene og understreket viktigheten av et internasjonalt utdanningsmiljø. Vi løftet frem drømmen om Norge som et akademisk fyrtårn i Europa. Men da forslaget falt fulgte stillhet. Istedenfor å bygge videre på pågangsmotet sektoren demonstrerte med ryggen mot veggen, gikk vi tilbake til hverdagen. Vi mener topp prioritering av det internasjonale må være normalen, ikke bare når vi er presset opp i et hjørne. 

Vi går en ny tid i møte med helt nye utfordringer. Vi trenger studentene og akademia mer enn noen gang. Vi trenger internasjonal utdanning hjemme, og vi må sende flere studenter ut for å hente ny kunnskap hjem. Vi er ikke lenger så sikre på hva morgendagens arbeidstakere behøver av kompetanse for å klare seg i en verden som har blitt internasjonal. Det er universitetenes og høyskolenes samfunnsansvar å gi befolkningen disse forutsetningene. Dette er et ansvar de må ta sammen, ikke hver for seg. 

Norge står ovenfor en periode med stor usikkerhet. Vi må innse at omstilling krever internasjonal utdanning.