Mørland: Fornøyde studenter er ingen sovepute

Det er fint å konstatere at studenter som reiser ut i løpet av studiet, er godt fornøyd med kvaliteten - både når det gjelder faglige forhold og ikke-faglige forhold som språk og kultur. Ikke minst er det positivt at studentene rapporterer at utenlandsopphold bidrar til økt motivasjon og læring. Det er et godt utgangspunkt for å øke internasjonaliseringen i norsk høyere utdanning.

• Les også: Utveksling: Må bedre samarbeidet med universitetene i utlandet

Og det trengs. Det er betenkelig få studenter som velger å reise ut i løpet av studiet, etter at internasjonalisering har vært et satsingsområde i to tiår. Bare 16% av studentene drar på såkalt utveksling, definert som utenlandsopphold av minst tre måneders varighet. Når vi legger til at kanskje like mange drar på kortere utenlandsopphold, ser bildet noe bedre ut.

Det er bra at statsråd Iselin Nybø har signalisert høye ambisjoner på feltet, for mobiliteten bør opp, både når det gjelder tradisjonell utveksling og kortere opphold. Jeg mener at kortere opphold kan være vel så viktig å satse på som lengre. Spesielt for korte utdanninger med stramme rammer, som rammeplanstyrte profesjonsutdanninger, kan det være utfordrende å få plass til lengre utenlandsopphold. Og for en del studenter kan livssituasjonen gjøre lengre opphold hjemmefra vanskelig. Da kan kortere opphold være et godt alternativ.

Mobiliteten må altså opp, men jeg vil kjapt legge til: Ikke for enhver pris! Kvantitet må aldri gå på bekostning av kvalitet. Det vil det alltid være en fare for når man setter seg ambisiøse kvantitative mål.

Basert på studentenes tilbakemeldinger i Studiebarometeret mener jeg vi kan avlede tre enkle forutsetninger for å sikre god kvalitet på utenlandsoppholdene:

• Studentenes samlede læringsutbytte bør bli høyere om de reiser ut enn om de tar hele studiet hjemme. Dette kan virke nokså opplagt, men er langt fra noen selvfølge.
• Utveksling og andre typer utenlandsopphold bør være godt integrert i studieprogrammene.
• Studentene bør bli tatt godt imot ved de utenlandske vertsinstitusjonene – både faglig og sosialt.

For å legge til rette for mobilitet med høy kvalitet må universitetene og høyskolene jobbe tett med sine utenlandske partnerinstitusjoner. Og kontakten må nødvendigvis være på fag- og programnivå. Oppskriften er enkel. Men vi kommer ikke fra at det å sikre kvaliteten på utvekslingen til et økende antall studenter vil kreve mye innsats i fagmiljøene. Det må både institusjonene og myndighetene legge til rette for.

Les NOKUTs og Dikus analyse her.