Debatt
Internasjonale studenter står barføtt i møtet med koronakrisen
Å ikke hjelpe de internasjonale studentene, er en forskjellsbehandling av ulike grupper studenter som er vanskelig å forsvare.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er svært positivt at regjeringen yter hjelp til studentene. På grunn av Covid-19-viruset møter internasjonale studenter i Norge store økonomiske utfordringer.
Flere internasjonale studenter har etterlyst svar fra Kunnskapsdepartementet på om krisepakkene som blir laget for studenter blir gjeldende for dem også, eller om de gjelder kun for et utvalg av studenter. Det er enda ikke kommet noen informasjon angående dette, og vi krever at internasjonale studenter får vite hva som gjelder og hvordan dagens situasjon vil påvirke dem, i stedet for å gå og lure på hvilken fremtid de har i dette landet.
Det er vanskelig å forsvare denne forskjellsbehandlingen av ulike studentgrupper. Den fortvilelsen som internasjonale studenter i Norge føler i dag er nesten til å ta og føle på.
Norske studenter har fått en viss garanti, med utvidet frist for å søke om stipend og lån hos lånekassen til den 15. april. Dette kom fordi studentene ikke omfattes av krisepakken vedtatt av Stortinget forrige uke.
Dette kan ikke sies om internasjonale studenter. De står barføtt, uavhengig av om de tilhører et EØS-land eller ikke. Det er nødt til å komme løsninger også for denne gruppa.
Man kan ikke stille seg bak uttalelsen til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, om at studenter utenfor EØS i utgangspunktet skal ha nok penger til å forsørge seg selv. Vi trenger at også disse menneskene omfattes av en krisepakke snarest.
Som de fleste av sine norske medstudenter, er mange avhengige av en jobb ved siden av studiene. Med all permitteringen vi ser grunnet viruset, vil mange studenter ikke kunne vise til et beløp på bankkonto på størrelse med et års studielån, når neste semester starter. Dette beløpet er vitalt for studenter utenfor EU/EØS å ha, da det avgjør om de får studentvisum eller ikke. Mange er redde for at de vil måtte avbryte studiene, og reise hjem grunnet Covid-19 viruset.
Studentsamskipnaden vil også ha garanti for husleie fra internasjonale studenter, og uten penger på konto er det vanskelig å finne et sted å bo. Studenter mottar i disse dager påminnelser om å betale husleie, strøm og lignende. Denne situasjonen fører til et høyt stressnivå hos de internasjonale studentene, da de er usikre på om de klarer å forsvare alt dette, og samtidig konsentrere seg om studier, som på mange måter blir amputert da studiene nå foregår hjemme grunnet stengte skoler.
Internasjonale studenter betaler det samme studiegebyret som alle andre studenter, og burde derfor få samme oppfølging og hjelp som andre studenter. Men selv om internasjonale studenter også har jobbet og betalt skatt til Norge, så har de i dag tilsynelatende ikke krav på samme hjelp som andre.
Det er vanskelig å forsvare denne forskjellsbehandlingen av ulike studentgrupper. Den fortvilelsen som internasjonale studenter i Norge føler i dag er nesten til å ta og føle på. Den mentale påkjenningen dette medfører gjør at studentene kan bli deprimerte, og kan miste fokus og vilje til å konsentrere seg om fremtiden.
Det å si at man ikke kan forvente hjelp til internasjonale studenter som oppholder seg i Norge, bare fordi norske studenter i utlandet ikke får bistand i det landet de oppholder seg i, er rett og slett uforsvarlig. Det er snakk om en gruppe som er i en sårbar situasjon.
Som statsministeren nevnte da koronakrisen begynte, er det viktig at vi tar vare på hverandre. Internasjonale studenter som har deltidsjobber, betaler skatt til staten og bidrar til samfunnet på lik linje som norske studenter, og skal dermed også ivaretas.
Strekk ut en hånd i disse vanskelige tider. Hvordan vil du bli husket av de som har valgt å dra fra sine familier for å kunne studere her, Asheim?