Internasjonale studenter sliter med angst, rasisme og avbrutte studier

— Når du reiser hjem føler du deg som en taper fordi andre blir værende. Familien min krevde at jeg skulle komme hjem, selv om jeg ikke ville. Jeg følte at jeg ga opp, og spesielt nå, i Nederland, er det litt sånn «var dette alt, var dette utenlandsstudiene mine»... Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre alt om igjen eller i det minste få muligheten.

Fortvilelsen uttrykkes av en nederlandsk student som var på utveksling i Norge da koronaepidemien brøt ut.

Historien er ikke enestående. Sitatet er hentet fra en fersk rapport om hvordan koronautbruddet har påvirket utvekslingsstudenter i Europa. Nær 22.000 studenter har deltatt i undersøkelsen fra Erasmus Student Network (ESN), gjennomført fra 19.-30. mars. Det store flertallet av studentene i undersøkelsen er på utveksling gjennom Erasmus-programmet.

Studentene rapporterer blant annet om stress, rasisme, avbrutte studier og problemer med å komme seg hjem.

— En av de største tingene vi ser er at svært mange, en fjerdedel, har fått kansellert utvekslingen sin. Noen av problemene er også mer langsiktige, vi har studenter som ikke vet hva som skjer med studiestøtten deres, andre kan ha visumproblemer eller slite rent økonomisk dersom de skal være på utveksling enda et semester, sier Ida Marie Norin, som leder den norske avdelingen av ESN, til Khrono.

Særlig for studenter fra fattigere land kan det koste mye å være på utveksling, påpeker Norin.

—Mange studenter vil kanskje ikke ha mulighet til å ta opp igjen semesteret senere, sier hun.

Mange opplever store utfordringer

Dette er noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

• Mens en av fire har fått kansellert mobilitetsperioden har den for nær to tredjedeler av studentene fortsatt i en eller annen form.
• Mens nær 42 prosent av studentene svarer at de vil bli i vertslandet, vil 40 prosent reise hjem. Litt over fem prosent er usikre, mens 3,6 prosent sier de er fanget og ikke kan reise hjem igjen. Andelen som er blitt igjen i vertslandet sank gradvis i løpet av perioden undersøkelsen ble gjennomført.
• 37,5 prosent av studentene har opplevd minst én stor utfordring knyttet til utenlandsoppholdet. Det vanligste problemet handlet om vanskeligheter med på finne transport hjem. Andre har hatt problemer med bostedet eller tilgangen til grunnleggende ting som mat og sanitærprodukter.
• 24 av de italienske og 19 prosent av de asiatiske studentene har opplevd diskriminering basert på nasjonalitet.
• Sju prosent sier de ikke vil få stipend for kansellerte eller utsatte studier. 24 prosent sier de får beholde stipendet helt eller delvis. Flertallet er ikke sikker på hva som vil skje.
• Tre av fire som fikk studieoppholdet kansellert har fått støtte fra hjemmeuniversitetet, det vanligste var hjelp med utdanningsplaner.

Sliter med det psykososiale

Rapporten viser også at mange sliter med angst og stress. Fire av ti studenter sier at de har opplevd angst og stress i stor eller svært stor grad de siste to ukene.

Det er forskjeller avhengig av hvor de er i mobilitetsperioden. Blant de som ikke har kunne starte eller er blitt værende i vertslandet ligger andelen like over tretti prosent.

Blant de som ikke har bestemt seg for om de skal reise hjem eller allerede har gjort det, er andelen langt høyere. For begge grupper ligger den over 47 prosent.

— Mange sliter med det psykososiale, eller de er skuffet. Dette er jo en mulighet de bruker, en kan reise ut bare et par ganger i løpet av studieperioden. De frykter at de har brukt opp muligheten sin til å dra på utveksling uten at de har fått den kulturelle og sosiale opplevelsen de så for seg.

Norin viser også til at mange fortsatt er i vertslandet, uten familie og annen støtte rundt seg.

Mangel på informasjon

Tilgang på informasjon har vært et problem for mange studenter. På spørsmål om det har vært tilstrekkelig med informasjon om Covid-19 på engelsk eller et annet tilgjengelig språk svarer halvparten klart ja og 24,6 prosent at det har vært tilgjengelig til en viss grad.

7,5 prosent svarer at det absolutt ikke har vært tilfelle, mens 17,7 prosent sier det har vært svært lite informasjon på et tilgjengelig språk.

Norin sier at de hører fra Norge at informasjonsflyt har vært et problem.

— Selv om regjeringen har vært flink til å få ut informasjon på engelsk, har den ikke nødvendigvis nådd frem til de internasjonale studentene som trenger det mest. Universitetene og høgskolene kan dessuten ha én informasjon og hjemmeuniversitetet en annen. Når situasjonen også endres så raskt er det mange som ikke helt vet hva som foregår og hvilke råd som gjelder, sier hun.

• Les også: Vurderer full avlysning av utvekslingen til høsten

Diskriminering og rasisme

Rundt seks prosent av som deltok i studien sier de har opplevd diskriminering basert på nasjonaliteten sin. For noen er tallene langt høyere. Det gjelder hele 24 prosent av de italienske og 19 prosent av de asiatiske studentene i undersøkelsen.

«Det er trolig ikke far-fetched å anta at disse uforholdsmessig høye tallene har å gjøre med det faktum at viruset startet i Asia og at Italia var det første europeiske landet som ble hardt rammet av spredningen av viruset», heter det i rapporten.

Asiatiske studenter er også langt mer utsatt for rasisme basert på etnisitet, ifølge rapporten. Det gjelder 21,2 prosent av de asiatiske studentene, mot 4,3 prosent av alle studenter.

— Disse to ukene har jeg hele tiden følt at noen har fulgt med på meg, som om jeg var en koronainfisert person bare fordi jeg er asiatisk. Jeg ble sprayet med desinfiseringsmiddel på stasjoner, noe som gjorde meg trist, sier en japansk student.

En italiensk student i Portugal forteller om hvordan en lærer ikke ville la studenten sette seg, og selv flyttet seg fordi studenten ifølge læreren var italiensk og kunne ha viruset.

— Jeg hostet ikke og hadde ikke feber. Jeg hadde dessuten ikke vært i Italia på fire måneder, sier studenten.

• Les også: Advarer mot korona-rasisme mot studenter.

Amputert utveksling

Av studentene som fortsatte utvekslingen har halvparten gått over til nettbasert undervisning. 34 prosent har gått over til å ha deler av undervisningen via nett eller har fått deler av undervisningen utsatt.

I tillegg til generelle rapporter om tekniske problemer og mer eller mindre forberedte lærere, vises det til at det har betydning for «Erasmus-opplevelsen» for dem som er på utveksling med Erasmus-programmet.

— En av de viktigste grunnene til å ta Erasmus-programmet for meg var å finne nye venner rundt om i verden og sosialisere meg med dem. På grunn av isolasjon kan jeg ikke gjøre det nå. Jeg er veldig skuffet og føler meg svært deprimert, sier en av studentene i rapporten.

Reiste på utveksling gjennom Erasmus

Khrono har snakket med to studenter som har utvekslet fra Universitetet i Bergen (UiB) gjennom Erasmus. Anne-Margrethe Lindås utvekslet til Universität Wien og Pernille Fjørtoft Grøsvik utvekslet til Universidad Complutense i Madrid.

Begge roser måten UiB har bistått dem på. De opplever at UiB var mye tidligere ute med å komme med klar informasjon enn universitetene i Wien og Madrid, og synes nå situasjonen er relativt grei, fordi UiB stilte opp med praktisk og økonomisk bistand.

— Jeg så at studenter fra Argentina og Columbia ble møtt på en helt annen måte. De fikk beskjed om å bli i Madrid fordi det var bedre helsesystem der enn i deres hjemland. Det ville ikke bli noen hjelp å få hvis de kom hjem, så jeg føler virkelig ikke at jeg har noe å klage på, sier Pernille Fjørtoft Grøsvik til Khrono.

Mandag 9. mars ble det alvor i Madrid. Da var det toppoppslag i alle de store avisene at en student ved Grøsviks universitet hadde testet positivt for Covid-19. Universitetet ble stengt i to uker.

— Det har vært sånn hele veien her at vi ikke får beskjed om hvor lenge det skal vare. I teorien skal vi kanskje ned igjen og ta eksamen. Jeg og kjæresten min som også var på utveksling, var først veldig usikre på om vi skulle dra hjem. Vi bestemte oss egentlig for å bli, men etter mange henvendelser fra UiB og Utenriksdepartementet forsto vi at det var best å reise hjem. Da kom vi oss hjem til Bergen på et døgn, sier hun.

På Universidad Complutense tok det tre-fire uker før forelesningene ble digitale.

— Vi følger pensumlistene og leser, og innleveringene går som normalt. I går var første gang en av professorene mine sa at eksamen vil bli digital, sier hun.

Grøsvik forteller at i begynnelsen var hun utrolig for om hun ville få tatt alle studiepoengene sine.

Les også:

Over 600 internasjonale studenter med økonomiske problemer

— Ville det få konsekvenser for mastergraden min? Måtte jeg utsette med et år? Det hadde jo vært en påkjenning. Men UiB har forsikret meg om at de vil tilrettelegge slik at jeg får normal studieprogresjon, sier hun.

Var bekymret for økonomien

Anne-Margrethe Lindås Skeie som var på utveksling ved Universität Wien forteller at da man innså alvoret i situasjonen i begynnelsen av mars ble det sagt fra myndighetenes side at universitetene ville bli stengt til minst etter påske, som i Østerrike vil si etter 19. april. Etterhvert fikk hun også mail fra Erasmus-koordinator både i Bergen og i Wien med lignende spørsmål.

— Jeg synes selv informasjonen fra det østerrikske universitetet var litt dårlig med tanke på at ingen visste hva som ville skje med eksamener og obligatoriske oppgaver. UiB hadde god kontroll på at jeg var i Østerrike som på daværende tidspunkt var hardere rammet enn Norge, og jeg fikk både mail og SMS med spørsmål om hvordan jeg hadde det, om hva planen min var videre, så jeg synes UiB handlet riktig, skriver Skeie til Khrono.

Skeie forteller at hun i starten var litt bekymret for sin egen økonomiske situasjon på grunn av en svak krone, og fordi det så ut som om hun måtte betale tre måneders husleie for en leilighet hun ikke skulle bruke. Generelt opplever hun det som om internasjonale studenter har blitt litt glemt i alt virvaret.

— Krisepakken for permitterte studenter gjelder ikke oss da de aller fleste ikke har deltidsjobb ved siden av utvekslingsstudiene, og når kronen er så svak blir det fort dyrt for oss. Mange jeg kjenner, også meg, dro hjem veldig spontant og må fortsatt betale husleie. UiB har gitt oss beskjed om at de kan bistå om vi ikke får avsluttet leiekontrakt, men vet ikke om alle universitet som sender studenter ut er like fleksible, skriver hun.

Nå følger Skeie de åtte emnene hun har gjennom nettundervisning. Hun vurderer om hun bør overføre seg selv til UiB, men semesterfordelingen i Wien er annerledes enn i Norge, så dette kan bli komplisert.

— Forhåpentligvis får jeg fullført semesteret i sin helhet, men jeg er også litt forberedt på å måtte ta opp noen emner til høsten da jeg personlig synes det er litt krevende å henge med i såpass mange emner uten noe fysisk oppmøte, skriver hun.

Vil ha bedre informasjonsflyt

Les også:

Vurderer full avlysning av utvekslingen til høsten

Så hva mener Ida Marie Norin bør gjøres? Hun viser til at Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) jobber med tiltak overfor utvekslingsstudenter, og at mye ennå ikke er avklart.

— Det første som slår meg er at det må gjøres noe med informasjonsflyten, det er kanskje det enkleste å gjøre noe med på kort sikt. En må sørge for at informasjon er tilgjengelig på engelsk og at den når ut til studentene. Her har nok universitetene en viktig rolle. Det er også nyttig om informasjon fra universitetene og høyskolene samsvarer med det som kommer fra regjeringen og fra andre utdanningsinstitusjoner, selv om det kanskje ikke alltid er mulig.

En annen ting hun peker er det medisinske tilbudet.

— Om du er doktor- og eller mastergradsstudent i Norge vil du mest sannsynlig ha skaffet deg fastlege, men om man er her et eller to semestre har man ofte ikke fastlege eller tannlege i Norge. Når universitetet ikke har informasjon om dette eller avtale med lege som vil ta imot utvekslingsstudentene, kan det bli vanskelig.