Samme kritikk mot flere fremragende prosjekter

Etter at Khrono refererte mine kritiske kommentarer til å bevilge midler til Interact-prosjektet, har flere innlegg i Khrono uttrykt støtte til prosjektet. Ingen av innleggene forholder seg til innholdet i kritikken min, slik den ble framsatt på styremøte eller slik jeg presiserte den i kommentar til artikkelen i Khrono. Det jeg gjorde i styret var å videreformidle NOKUTs og ekspertpanelets vurderinger av prosjektet og stille spørsmålstegn ved bærekraften i prosjektet.

Jeg synes det er flott at de som jobber med prosjektet og studenter argumenterer for at det skal gjennomføres. Men jeg stusser når studieleder ved LUI, grunnskolelærerutdanningen, Vibeke Bjarnø, i Khrono spør: «Så det bekymrer deg Anton at prosjektet som har fått veldig god faglig tilbakemelding og kommet til finalen i konkurransen får mulighet til å starte opp?» Nei, det er ikke det som bekymrer meg. Det som bekymrer meg er at det internasjonale ekspertpanelet ikke tror at institusjonen er i stand til å understøtte prosjektet godt nok til at det vil lykkes. Jeg har ikke sagt at jeg ikke vil gå inn for å gi prosjektet støtte. Jeg vil at svakhetene som ekspertpanelet peker på skal jobbes med.

I dette tilfelle har et internasjonalt ekspertpanel vurdert en rekke søkere til Senter for fremragende utdanning (SFU). Den har gjort det i to runder, først basert på prosjektbeskrivelse, så etter et institusjonsbesøk over en dag med fem møter med ulike involverte. Panelet var positive til prosjektbeskrivelsen, men prosjektet falt gjennom i møtene de hadde med institusjonen. Kritikken er til tider svært krass, som for eksempel at «the institution and the proposed centre leader did not seem to understand the importance of a good management structure.» Jeg vet ikke hva de konkret begrunner det med, men tror kritikken bør tas alvorlig.

Artikkelen i Khrono gir en grundig og presis presentasjon av ekspertpanelets vurderinger, som også er tilgjengelig på NOKUT-sidene, her for alle finalistene.

Dette er tredje gang HiOA er i finalerunden med SFU-prosjekt og faller gjennom. Særlig i 2013 og nå i 2016 gikk samme type begrunnelse igjen: for svak institusjonell forankring og sviktende tillit til strukturen som skal bære prosjektet. Da må det være grunn til å se kritisk på saken. Jeg gjentar det jeg sa på styremøtet og presiserte i kommentaren i Khrono: Dette er ikke en kritikk av prosjektet faglige innretning. Det er kritikk av det som panelet betegner som prosjektledelse og «institutional management», som de riktig nok ikke viser tydelig til hva refererer til. Ved å studere alle tilbakemeldingene kan man likevel slutte seg til hva panelet legger vekt på når det gjelder både prosjektledelse og institusjonell ledelse og forankring.

I den generelle innledningen til tilbakemeldingen til finalekandidatene kommer ekspertpanelet med noen «trøstens ord», eller forslag til videre arbeid med de prosjektene som ikke nådde opp. Panelet hadde denne gangen dessverre ikke «confidence that the proposed centres were yet ready to become an SFU. The panel hopes that the proposers of these other centres will learn from the feedback provided and continue to develop their ideas and activities for the benefit of their students and, when there is a further call for SFU proposals, then they will be in a good position to apply again.»

Jeg har tillit til at de som nå jobber med å videreutvikle prosjektet tar kritikken alvorlig og jobber med å styrke de svakere sidene. Forskere er ikke uvant med å få kraftig kritikk, lese den grundig, tolke den og bruke den konstruktivt. Det samme bør institusjonen gjøre.