Innstiller på nei til ny nasjonal kartlegging av seksuell trakassering

Som Khrono skrev i vår, var det en økning i varslingssaker om seksuell trakassering i 2022.

På styremøte førstkommende fredag har styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) en sak på sitt bord der det blir bedt om å få til en ny nasjonal kartlegging av seksuell trakassering blant ansatte ved universiteter og høgskoler.

Initiativet kommer fra Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen (Kif-komiteen).

— Jeg blir skuffa

Innstillingen fra generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet er et tydelig nei:

«UHRs styre kan ikke imøtekomme oppfordringen til nasjonal kartlegging, men vil videreføre dialogen med Kif om andre tiltak mot mobbing og trakassering i UH-sektoren.»

— Jeg ble skuffet da jeg så innstillingen, sier Kif-komiteens leder Ragnhild Hennum til Khrono. Hun håper likevel at noen i styret vil være uenig og at styret kan komme til motsatt konklusjon.

— Min umiddelbare reaksjon er skuffelse over at UHR fortsatt ikke finner grunn til å påta seg en så viktig oppgave, sier Frank Reichert, som var mannen bak den første nasjonale kartleggingen som ble overlevert våren 2019.

I kjølvannet av den første store bølgen rundt #metoo tok Universitetet i Agder og daværende rektor Frank Reichert initiativ til en tilsvarende nasjonal kartlegging, men han fikk også nei fra UHR.

Nå klarte likevel Reichert å få dette gjennomført, og rapporten forelå våren 2019.

fra 2019

Reichert-rapporten om arbeid med trakassering er overlevert

Viktig for å få tema på dagsorden

— Hvorfor er det så viktig at en slik kartlegging skjer nasjonalt?

— Etter #metoo ble det satt i gang mange tiltak. Å gjennomføre en nasjonal kartlegging er en måte å samle og vurdere og ikke minst se effekten av de tiltakene som ble satt i gang, samlet sett, sier Ragnhild Hennum.

Hun legger til at debatten rundt #metoo-spørsmål har stilnet og at det nå er andre saker på dagsordenen.

— Derfor vil også en slik nasjonal kartlegging være en måte og en gyllen mulighet til å få løftet problemstillingen og på nytt satt dette alvorlige temaet på dagsordenen, sier Hennum.

Hun viser til at man i sektoren både gjennomfører nasjonale kartlegginger av studentenes helse og trivsel, og at de fleste benytter samme arbeidsmiljøundersøkelse.

— I begge tilfeller ser alle det verdifulle i at man kan se sektoren under ett, i tillegg til det arbeidet man gjør lokalt på den enkelte institusjon. Da bør man se at det samme har gyldighet når det gjelder temaet seksuell trakassering, sier Hennum.

Hennum har ingen forståelse for argumenter om at dette er vanskelig å gjennomføre.

— Argumenter om at dette er vanskelig praktisk, har etter mitt syn ingen gyldighet. Dette er forholdsvis enkelt å gjennomføre. Vi har jo et solid grunnlag fra forrige gang dette blir gjort, sier Hennum.

— Lite troverdige

Frank Reichert, nå professor ved Universitetet i Agder, er opptatt av at det ligger mange alvorlige tall i den første nasjonale kartleggingen.

— Fra den siste nasjonale undersøkelsen vet vi at 13 prosent oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene, sier han.

Reichert legger til at 299 respondenter oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering, og stipendiater var en spesielt utsatt gruppe der 12,5 prosent av respondentene rapporterte om seksuell trakassering.

— UHR løfter mangfold og likestilling i både strategi og handlingsplan, og har nulltoleranse for trakassering. Dette virker lite troverdig med tanke på det foreslåtte vedtaket, sier Reichert og trekker fram formuleringer som «UHRs styre kan ikke imøtekomme oppfordringen til nasjonal kartlegging» og dette «er ikke en oppgave UHRs sekretariat har ressurser eller kompetanse til å gjennomføre.»

— Ingen har sagt at UHR må finansiere dette alene eller at de ikke bør be om hjelp, akkurat som vi gjorde i UHRMOT-komiteen, sier Reichert.

UHRMOT var universitets- og høgskolesektorens arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering.

Reichert reagerer også på formuleringen: «UHR kan heller ikke pålegge egne medlemmer å ta initiativ til en nasjonal kartlegging av omfanget av mobbing,».

— Selvfølgelig ikke, men UHR kan anbefale å delta i en felles innsats på frivillig basis, responderer Reichert.

Reichert trekker fram at dette bare er en innstilling, men en negativ innstilling gir ingen grunn til optimisme.

— Alt i alt er hovedspørsmålet for meg: Bryr sektoren seg om sine ansatte, og bidrar den aktivt til å nå et mål der UHR «har nulltoleranse for trakassering», spør Frank Reichert.

Vil ikke forhåndsprosedere

Khrono har bedt om kommentar både fra UHR-styrets leder Sunniva Whittaker og generalsekretær Nina Sandberg. I en kort kommentar skriver Whittaker:

— Innstillingen er det generalsekretæren som står for. Saken skal diskuteres på styremøtet fredag. Jeg synes ikke det blir riktig av meg å forhåndsprosedere.

Nina Sandberg skriver til Khrono at hun ikke noe å tilføre ut over begrunnelsen i saksframlegget. 

— Vi ser fram til å møte nytt styre og diskutere strateg, handlingsplan, statsbudsjett, forskningsrådets plass i nytt forskningssystem og mye mer i tillegg, skriver Sandberg Hun skriver i sin innstilling blant annet:

— UHR løfter mangfold og likestilling i både strategi og handlingsplan, og har nulltoleranse for trakassering. Selv om en nasjonal oversikt over tid kan være nyttig, er ikke dette en oppgave UHRs sekretariat har ressurser eller kompetanse til å gjennomføre. 

I tillegg skriver hun at UHR heller ikke kan pålegge egne medlemmer å ta initiativ til en nasjonal kartlegging av omfanget av mobbing, trakassering, og seksuell trakassering. 

— Det er et institusjonelt ansvar og et lederansvar å forebygge, kartlegge, og følge opp mobbing og trakassering på egen institusjon. UHR som medlemsorganisasjon kan bidra gjennom å sørge for arenaer for samordning og erfaringsdeling på tvers av universiteter og høgskoler.

I innstillingen skriver Sandberg også at mobbing og trakassering for eksempel har vært tema på et representantskapsmøte og på andre møteplasser UHR står for. 

— UHRs lederopplæringsprogram har tatt opp trakassering. Dialogen med Kif-komiteen om målrettede tiltak mot trakassering har vært og vil fortsette å være verdifull for UHR, skriver Sandberg.

Antall saker er økende

I mars skrev Khrono at det i 2022 var over 50 varslingssaker om seksuell trakassering ved statlige universitetet og høgskoler. Sakene gjelder både ansatte og studenter, og tallene var innhentet fra 19 av 21 institusjoner. Dette representerer en økning sammenlignet med de foregående årene.

universiteter og høgskoler

Flere varsler om seksuell trakassering. Rundt 50 saker siste år

Det ble presisert at ikke alle institusjoner har inkludert i sine tall saker som gjelder studenter, så det reelle totaltallet kan ligge noe høyere.

Khrono gjorde en tilsvarende kartlegging året før, men da gjaldt det tall for treårsperioden 2019-2021, og vi fant over 50 ansattsaker og et tilsvarende tall for studentsaker, totalt ca. 100 saker fordelt på tre år.

I disse tallene var det også inkludert private høgskoler, så tallene er ikke helt sammenlignbare med de tallene Khrono kartla i mars 2023.

Endringslogg

 30.08.2023, kl, 09.08: Kort kommentar fra Nina Sandberg lagt til.