NSO vil ha innovasjon i studietiden

Norsk studentorganisasjon mener at alle studieløp bør inneholde en praksisdel. Tiden for kontakt med arbeids- og næringsliv bør starte den første dagen en ny student setter foten innenfor et universitet eller en høgskole.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innovasjon skal ikke være forbeholdt de med en gründer i magen og ny teknologi i hendene. Innovasjon handler om å bruke kunnskap til å utvikle og forbedre forholdene rundt oss.

Innovasjon skjer når mennesker deler kunnskap og kreativitet. Da må universitetene og høgskolene slutte å stenge studentene inne på ensomme lesesaler og auditorier, og åpne dørene for et aktivt samarbeid med arbeids- og næringslivet.

Vi vet alle at vi står overfor viktige samfunnsutfordringer: Alt fra eldrebølgen til global oppvarming og behovet for en grønnere økonomi. Vi må sikre høy sysselsetting og et trygt samfunn også i fremtiden.

Men hvor mye utfordres egentlig norske studenter til å tenke innovativt innenfor sine fagområder? Minst mulig, virker det som. For tid brukt på innovasjon er tid tapt på å pugge til eksamen, eller?

Universiteter og høgskoler må sørge for at studentene ikke bare står på eksamen, men at de også skaper noe under studietiden.

At kunnskap skal anvendes først etter at man er ferdig som student, er en antikvarisk forestilling akademia må riste av seg.

Anders Langset og Martin Fredheim

Tiden for kontakt med arbeids- og næringsliv bør starte den første dagen en ny student setter foten innenfor et universitet eller en høgskole.

Anders Kvernmo Langset og Martin Fredheim

Dagens løsninger er ikke  fremtidens løsninger. Det er helt nødvendig at flere tenker nytt, og at færre tenker som vi har tenkt før. Innovasjon fører til utvikling, skapelse og forbedring av produkter, tjenester eller handlingsmåter.

Jo flere nye impulser og ideer som dukker opp, dess større er også sjansen for at noen kan bli tatt i bruk og fører til konkrete endringer i dagens praksiser og handlemåter.

Studentene er akademias viktigste bidrag til innovasjon i samfunnet.

Uten forskning og innovasjon er høyere utdanning omtrent like nyskapende som å putte et allerede ferdig produkt i en kopimaskin. Høyere utdanning skal ikke være reproduksjon. Studentene som utdannes i dag skal ha annen kunnskap og andre erfaringer enn dem som ble utdannet for tjue år siden.

Akademias viktigste bidrag til innovasjon i samfunnet er studentene som utdannes, men bare hvis studentene får utvikle og skape noe som ingen allerede har skapt før dem.

Vi må få mulighet til å bruke kunnskapen vi tilegner oss i utdanningen til å forbedre måten man driver sykehjem, utvikle innovative læringsformer, eller kommersialisere ideer og lage nye tekniske løsninger. Da må det skje noe med måten vi utdanner, og med måten institusjonene jobber med faglig utvikling.

Et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet er nøkkelen til å få innovasjon inn i studiene. Det vil også virke positivt på studiekvaliteten i norsk høyere utdanning. Det er også næringslivet enig i; NHOs kompetansebarometer viser at 9 av 10 bedrifter mener tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning gir bedre kvalitet på studiene. Næringslivet har dørene åpne.

At kunnskap skal anvendes først etter at man er ferdig som student, er en antikvarisk forestilling akademia må riste av seg. Tiden for kontakt med arbeids- og næringsliv bør starte den første dagen en ny student setter foten innenfor et universitet eller en høgskole.

Derfor mener NSO at alle studieløp bør inneholde en praksisdel. Typen praksis vil variere fra utdanning til utdanning, men kan foregå både gjennom utplassering på en arbeidsplass, ved å skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet, bruke gjesteforelesere i det faglige opplegget på institusjonene, eller la studentene få gjennomføre egne prosjekter ute i arbeidslivet som en del av utdanningen.

Caseoppgaver er også en god metode for å øke studentenes evne til å analysere virkelige problemstillinger i lys av teorien en har lært i studiet. Slik kan studentene jobbe med pensum på en måte som ligger nærmere hvordan kunnskap anvendes i arbeidslivet. Det er også verdifullt for vitenskapelige tilsatte å hospitere på andre arbeidsplasser. Det gir erfaringer og et nytt blikk på fagene som er både nyttig og nødvendig.

Vi må ha et arbeidsliv som ikke bare opprettholder, men som også forbedrer og utvikler samfunnet. Derfor er innovasjon en kompetanse som alle norske studenter, innenfor alle utdanninger, må tilegne seg. Vi oppfordrer alle norske universiteter og høgskoler til å ta i et tak og få innovasjon inn i studieplanene. Hvem tar utfordringen?

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS