Heller en egen «business school»?

Debatten om siviløkonomutdanningen på HiOA fortsetter. Skal den bli her eller bør den søke seg samarbeid hos andre institusjoner? Øystein Strøm svarer Åge Johnsen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke vanskelig å være enig i Åge Johnsens ønske om å danne en egen business school innnenfor rammene av en høyskole. Tilsvarende grep er gjort i ved utdanningsinstitusjoner som satser på siviløkonomutdanningen. Man har fått «Handelshøyskolen ved …» NMBU, og universitetetene i Agder og Stavanger.

Har du fått med deg starten på debatten:

Det er heller ikke vanskelig å være enig i at en slik business school kan inneholde mer enn siviløkonomutdanningen. Tankegangen om en business school eller andre skoler, slik Åge Johnsen skisserer det, understreker viktigheten av at fakultetet blir den viktige faglige enheten den nye høyskolen, slik NIFU foreslår.

Problemet er at det kommer signaler fra rektor om å satse på de viktigste «kjerneutdanningene innenfor profesjonsfagene» lærerutdanningen, helsefagene og ingeniørutdanningene. En slik konsentrasjon har jo konsekvenser for oss andre i periferiutdanningene. Det gir mindre rom for faglig utvikling. For eksempel blir det vanskelig å søke om forskningsmidler i Norges Forskningsråd.

NTNU foreslo å tenke i faglige, og ikke geografiske enheter. Jeg foreslår en tilsvarende konsentrasjon for siviløkonom-utdanningen.

Øystein Strøm

Det første man ser på her, er om søknaden støtter de faglige prioriteringene ved høyskolen. Siden en søknad fra siviløkonomutdanningen faller utenfor, kan være søknaden være så god den vil, man når ikke opp. Dette gjør det vanskeligere å etablere større forskningsprogram ved periferiutdanningene. Likedan blir man ikke prioritert med tildeling av stipendiater fra interne midler ved høyskolen, men må forsøke å innpasse stipendiater innenfor eget budsjett. På lengre sikt fører det til at vi ikke får søkere med forskerbakgrunn på våre utlyste stillinger.

Det er altså ikke nok å etablere en «school» så lenge man tilhører periferiutdanningene. I en slik situasjon ser man seg om etter alternativer, ikke minst når departementet ber universiteter og høyskoler å tenke i nye baner. NTNU foreslo å tenke i faglige, og ikke geografiske enheter når man vurderer fremtidig utdanning av ingeniører. Jeg foreslår en tilsvarende konsentrasjon for siviløkonomutdanningen. Personlig ville jeg foretrekke en integrasjon med Norges Handelshøyskole i Bergen. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS