fersk rapport

Ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold

— Det er spesielt interessant at universitetene er tilbakeholdne med å vurdere arbeidet som bra, sier rapportforfatter Sabina Tica.

— Vi forventer at alle virksomheter jobber aktivt for likestilling og mangfold. EUs nye rammeprogram Horisont Europa krever at alle institusjoner som utfører forskning har egne handlingsplaner for likestilling og mangfold, sier statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo.
— Vi forventer at alle virksomheter jobber aktivt for likestilling og mangfold. EUs nye rammeprogram Horisont Europa krever at alle institusjoner som utfører forskning har egne handlingsplaner for likestilling og mangfold, sier statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo.
Publisert Oppdatert

Ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold. Det viser en fersk rapport og kartlegging (se faktaboks), som stipendiat Sabina Tica har skrevet på oppdrag fra Kif-komiteen ( Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning).

Rapporten er en kartlegging av hvordan forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter jobber med likestilling og mangfold.

Les mer om rapporten her.

Fakta

Mer om kartleggingen og rapporten

Bakgrunnen for rapporten og kartleggingen var Kif-komiteens ønske om å innhente mer kunnskap og status for arbeidet på kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Kif-komiteen har utformet og sendt en spørreundersøkelse til ulike forsknings- og undervisningsinstitusjoner på høyere nivå.

Spørreundersøkelsen ble sendt til HR-ledere ved 64 institusjoner, og av disse svarte 48. Utvalget består av 18 forskningsinstitutter, 17 høyskoler og 10 universiteter.


Noen utvalgte funn:

  • Det settes av relativt lite ressurser til likestilling og mangfoldsarbeid.
  • 80 prosent av universitetene, 76,5 prosent av høyskolene og 38,9 prosent av forskningsinstituttene har utarbeidet en sentral handlingsplan for likestilling og mangfold.
  • Det er kun 25 prosent (7 av 28) av institusjonene i utvalget med handlingsplan som har utarbeidet en handlingsplan på lokalt nivå.
  • Kompetanse på likestilling og mangfold er sjeldent krav i ansettelser av ledere og i lederutvikling på tvers av institusjoner i utvalget.
  • Ingen respondenter fra universitetene vurderte arbeidet for etnisk mangfold som «bra».
  • Institusjoner uten handlingsplan vurderte oftere arbeidet for etnisk mangfold som «bra», enn institusjoner med handlingsplan.
  • Kun 10,2 prosent av respondentene opplever at pandemien har ført til forsinkelser i planlagt arbeid med likestilling og mangfold ved deres institusjoner.

EU-kommisjonen har signalisert at det fra 2021 innføres krav om at mottakere av forskningsmidler fra Horisont Europa må ha en handlingsplan for likestilling.

Har institusjonalisert arbeidet

Ifølge en artikkel på Kifinfo.no avdekker kartleggingen blant annet at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

— I utvalget ser det ut som at de største institusjonene har institusjonalisert arbeidet med likestilling og mangfold i større grad. De har oftere handlingsplaner eller likestillingsutvalg, og de setter av mer ressurser til arbeidet enn mindre institusjoner, uttaler Sabina Tica i artikkelen.

Kif-komiteen sendte ut spørreundersøkelsen til HR-ledere ved 64 institusjoner, og fikk svar fra 48. Utvalget består av 18 forskningsinstitutter, 17 høyskoler og 10 universiteter.

Svarene tyder på at det er stor variasjon i ressursbruk når det gjelder arbeidet med likestilling og mangfold. Der noen setter av 200.000 kroner, bruker andre opp mot 2 millioner kroner.

Rapporten fremhever ellers handlingsplaner som et viktig verktøy i arbeidet med likestilling og mangfold ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. 38 prosent av forskningsinstituttene, 76 prosent av høyskolene og 80 prosent av universitetene hadde en sentral handlingsplan.

Skiller seg ut

I rapporten er det også kartlagt hvordan de ulike institusjonene vurderte sitt eget arbeid for kjønnsbalanse og mangfold.

– Over halvparten av institusjonene i utvalget vurderer arbeidet sitt for kjønnslikestilling og mot seksuell trakassering som «bra», kontra «middels» eller «svakt», sier Sabina Tica.

Sabina Tica er rapportforfatter.
Sabina Tica er rapportforfatter.

Arbeidet med etnisk mangfold er et området som skiller seg ut.

— Ingen av respondentene ved universitetene vurderer arbeidet for etnisk mangfold som bra, og under halvparten av de spurte forskningsinstitusjonene samlet sett vurderer eget arbeid for etnisk mangfold som bra, sier Tica.

— Det er spesielt interessant at universitetene, som bruker mest ressurser på arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold, er tilbakeholdne med å vurdere arbeidet som bra, legger hun til.

Pandemien har betydd lite

Det ser ut til at koronapandemien har hatt lite betydning for det planlagte likestillings- og mangfoldsarbeidet ved institusjonene, forteller Tica.

– Men vi ser at institusjonene er særlig opptatt av situasjonen til internasjonale forskere og studenter, og risikoen for økte kjønnsforskjeller som følge av pandemien.

Tica understreker imidlertid at spørreundersøkelsen ble sendt ut i en tidlig fase av pandemien, og at den ble sendt til institusjonene sentralt.

– I fremtidige undersøkelser er det viktig å utforske dette spørsmålet grundigere, og kanskje særlig få mer kunnskap om hvorvidt pandemien har ulik innvirkning på ulike grupper av ansatte og studenter, sier Tica til Kifinfo.no.

Krever egne handlingsplaner

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo er opptatt av å ansvarliggjøre institusjonene:

— Vi forventer at alle virksomheter jobber aktivt for likestilling og mangfold. EUs nye rammeprogram Horisont Europa krever at alle institusjoner som utfører forskning har egne handlingsplaner for likestilling og mangfold. Undersøkelsen viser at særlig forskningsinstituttene har en vei å gå, uttaler Horrigmo, og legger til:

— Jeg er glad Kif-komiteen er en pådriver for handlingsplanarbeidet og håper institusjonene benytter seg av deres kompetanse.

Powered by Labrador CMS