fersk rapport

Ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold

— Det er spesielt interessant at universitetene er tilbakeholdne med å vurdere arbeidet som bra, sier rapportforfatter Sabina Tica.

— Vi forventer at alle virksomheter jobber aktivt for likestilling og mangfold. EUs nye rammeprogram Horisont Europa krever at alle institusjoner som utfører forskning har egne handlingsplaner for likestilling og mangfold, sier statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold. Det viser en fersk rapport og kartlegging (se faktaboks), som stipendiat Sabina Tica har skrevet på oppdrag fra Kif-komiteen ( Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning).

Rapporten er en kartlegging av hvordan forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter jobber med likestilling og mangfold.

Les mer om rapporten her.

FAKTA

Mer om kartleggingen og rapporten

Bakgrunnen for rapporten og kartleggingen var Kif-komiteens ønske om å innhente mer kunnskap og status for arbeidet på kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Kif-komiteen har utformet og sendt en spørreundersøkelse til ulike forsknings- og undervisningsinstitusjoner på høyere nivå.

Spørreundersøkelsen ble sendt til HR-ledere ved 64 institusjoner, og av disse svarte 48. Utvalget består av 18 forskningsinstitutter, 17 høyskoler og 10 universiteter.

Noen utvalgte funn:

  • Det settes av relativt lite ressurser til likestilling og mangfoldsarbeid.
  • 80 prosent av universitetene, 76,5 prosent av høyskolene og 38,9 prosent av forskningsinstituttene har utarbeidet en sentral handlingsplan for likestilling og mangfold.
  • Det er kun 25 prosent (7 av 28) av institusjonene i utvalget med handlingsplan som har utarbeidet en handlingsplan på lokalt nivå.
  • Kompetanse på likestilling og mangfold er sjeldent krav i ansettelser av ledere og i lederutvikling på tvers av institusjoner i utvalget.
  • Ingen respondenter fra universitetene vurderte arbeidet for etnisk mangfold som «bra».
  • Institusjoner uten handlingsplan vurderte oftere arbeidet for etnisk mangfold som «bra», enn institusjoner med handlingsplan.
  • Kun 10,2 prosent av respondentene opplever at pandemien har ført til forsinkelser i planlagt arbeid med likestilling og mangfold ved deres institusjoner.

EU-kommisjonen har signalisert at det fra 2021 innføres krav om at mottakere av forskningsmidler fra Horisont Europa må ha en handlingsplan for likestilling.

Har institusjonalisert arbeidet

Ifølge en artikkel på Kifinfo.no avdekker kartleggingen blant annet at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

— I utvalget ser det ut som at de største institusjonene har institusjonalisert arbeidet med likestilling og mangfold i større grad. De har oftere handlingsplaner eller likestillingsutvalg, og de setter av mer ressurser til arbeidet enn mindre institusjoner, uttaler Sabina Tica i artikkelen.

Kif-komiteen sendte ut spørreundersøkelsen til HR-ledere ved 64 institusjoner, og fikk svar fra 48. Utvalget består av 18 forskningsinstitutter, 17 høyskoler og 10 universiteter.

Svarene tyder på at det er stor variasjon i ressursbruk når det gjelder arbeidet med likestilling og mangfold. Der noen setter av 200.000 kroner, bruker andre opp mot 2 millioner kroner.

Rapporten fremhever ellers handlingsplaner som et viktig verktøy i arbeidet med likestilling og mangfold ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. 38 prosent av forskningsinstituttene, 76 prosent av høyskolene og 80 prosent av universitetene hadde en sentral handlingsplan.

Skiller seg ut

I rapporten er det også kartlagt hvordan de ulike institusjonene vurderte sitt eget arbeid for kjønnsbalanse og mangfold.

– Over halvparten av institusjonene i utvalget vurderer arbeidet sitt for kjønnslikestilling og mot seksuell trakassering som «bra», kontra «middels» eller «svakt», sier Sabina Tica.

Sabina Tica er rapportforfatter.

Arbeidet med etnisk mangfold er et området som skiller seg ut.

— Ingen av respondentene ved universitetene vurderer arbeidet for etnisk mangfold som bra, og under halvparten av de spurte forskningsinstitusjonene samlet sett vurderer eget arbeid for etnisk mangfold som bra, sier Tica.

— Det er spesielt interessant at universitetene, som bruker mest ressurser på arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold, er tilbakeholdne med å vurdere arbeidet som bra, legger hun til.

Pandemien har betydd lite

Det ser ut til at koronapandemien har hatt lite betydning for det planlagte likestillings- og mangfoldsarbeidet ved institusjonene, forteller Tica.

– Men vi ser at institusjonene er særlig opptatt av situasjonen til internasjonale forskere og studenter, og risikoen for økte kjønnsforskjeller som følge av pandemien.

Tica understreker imidlertid at spørreundersøkelsen ble sendt ut i en tidlig fase av pandemien, og at den ble sendt til institusjonene sentralt.

– I fremtidige undersøkelser er det viktig å utforske dette spørsmålet grundigere, og kanskje særlig få mer kunnskap om hvorvidt pandemien har ulik innvirkning på ulike grupper av ansatte og studenter, sier Tica til Kifinfo.no.

Krever egne handlingsplaner

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo er opptatt av å ansvarliggjøre institusjonene:

— Vi forventer at alle virksomheter jobber aktivt for likestilling og mangfold. EUs nye rammeprogram Horisont Europa krever at alle institusjoner som utfører forskning har egne handlingsplaner for likestilling og mangfold. Undersøkelsen viser at særlig forskningsinstituttene har en vei å gå, uttaler Horrigmo, og legger til:

— Jeg er glad Kif-komiteen er en pådriver for handlingsplanarbeidet og håper institusjonene benytter seg av deres kompetanse.

likestilling horisont europa rapport horisont 2020 mangfold nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS