49 unge forskere konkurrerer om ti finaleplasser i Forsker Grand Prix

(Navnene på alle 49 delfinaledeltakere i Forsker Grand Prix finner du nederst i saken)

Det er niende gang man arrangerer Forsker Grand Prix i forbindelse med de årlige Forskningsdagene.

De åtte foregående årene har hatt vinnere fra UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger.

UiT er det universitetet som har hatt flest vinnere med Audun Hetland i 2011, Kajsa Møllersen i 2012 og Torbjørn Øygard i 2017.

Lokale finaler, hovedfinale i Stavanger

Det arrangeres lokale finaler i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger.

Det er ti deltakere i Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen. Ni unge stipendiater står på startstreken i den lokale finalen i Stavanger.

Publikum stemmer og en jury gir poeng og kommentarer. Vinnerne av første- og andreplassen går videre til den nasjonale finalen, som i år går av stabelen i Stavanger etter at Universitetet i Stavanger vant den nasjonale finalen i 2018.

Vinneren i 2018: — Seieren har betydd overraskende mye

I 2018 var det Ben David Normann fra Institutt for matematikk og fysikk ved Universitetet i Stavanger som vant.

— Man trenger sånne som deg til å formidle at det er gøy å løse Einsteins ligninger. I del to kom du med noe helt nytt, det er bra. Og så liker jeg at du avslørte at forskning egentlig er kvalifisert gjetning, sa fagdommer Anders Hanneborg, da Normann ble kåret til vinner i Tromsø i 2018.

• Les Normanns egen presentasjon om sitt forskningsfelt hos UiS.

Normann jobber med en doktorgrad ved Institutt for matematikk og fysikk, og fortalte fra scenen om hvordan universet har utvidet og utviklet seg fra bittesmå dimensjoner til dagens omfang.

Med tematikken han selv kalte «Hvordan i all verdensrommet» imponerte han både publikum og fagdommere i begge runder.

— Hva har seieren betydd i året som har gått?

— Den har egentlig betydd overraskende mye, sier Normann, som forteller at han har fått utrolig mange formidlingsoppdrag etter at han vant finalen i fjor. Han forteller at han fortsatt holder på med doktorgraden, og vet derfor ikke om det vil bety noe for karrieren.

For Normann var det spesielt stas å møte alle toppene ved universiteter og høgskoler under det som heter kontaktkonferansen.

— Jeg var invitert av Iselin Nybø, og holdt det samme foredraget som da jeg vant, forteller Normann.

Gode råd til årets deltakere: — Hold deg til planen

— Har du noen gode råd til de 49 deltakerne som nå finpusser formen foran årets delfinaler?

— De har sikkert forberedt seg både uker og måneder allerede. Så nå tenker jeg at det som er viktig er at de holder seg til den planen de har lagt. Og det gjelder også rett før de går på scenen. Gjør det slik du har planlagt, og ha tro på at planen du har lagt er den beste. Jeg tror det vil gi mest ro slik at du klarer å opptre rolig og trygg på scenen, for det er viktig, understreker Normann.

Han legger til at det også er lurt å ha med seg en annen dimensjon:

— Jeg sier ofte til studenter som gruer seg til eksamen: Husk på at uansett hvordan dette går så har du akkurat samme verdi som menneske. Den verdien avhenger ikke av dette resultatet. En slik erkjennelse kan ofte gi en ro som er helt nødvendig å ha med seg på scenen, sier Normann, som samtidig forteller en liten historie fra nettopp kontaktkonferansen:

— En toppleder fra Forskningsrådet sa det rett og slett slik: «Det er ikke vanskelig å vinne, du må bare være best», sier Normann og ønsker alle årets deltakere masse lykke til.

Forsker på selvgående ferger og kollisjoner

Inger Berge Hagen er stipendiat på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved Institutt for teknisk kybernetikk. Hagen skal presentere sin forskning knyttet til kollisjonsunngåelse for autonom ferge.

— Vi har jobbet med forberedelser siden mai, så jeg gleder meg til at vi endelig skal få presentere det vi har kommet fram til, forteller Hagen, når vi spør hva hun gleder og gruer til, når hun neste onsdag skal stå i delfinalen på Byscenen i Trondheim.

— Vi har fått masse god hjelp underveis når vi har forberedt oss, og har fått gode innspill fra blant annet både journalister og designere, forteller Hagen.

— Hva gruer du deg til?

— Jeg er ikke vant med å stå foran så mange mennesker å formidle forskningen min. Så det blir spennende, sier Hagen.

— Hva har vært vanskeligst i forberedelsene?

— Uten tvil å legge fra seg detaljene, og løfte fram og opp det store bildet, og gjøre forskningen min og vår forståelig.

— Og du forsker på?

— Jeg jobber med løsninger som skal hindre kollisjon mellom selvgående ferger. Vi bruker sensorer og jeg programmerer og tester ut, forteller Hagen.

Hun legger til at hun jobber i en gruppe som jobber med å utvikle en autonom passasjer- og sykkelferje som skal krysse kanalen i Trondheim sentrum.

— Oppgaven min er todelt, den første delen går ut på å utvikle en metode som detekterer og følger kajakker ved bruk av en lidar sensor. Denne metoden skal, sammen med andre sensorer og metoder, gi ferja et bilde av omgivelsene sine. Jeg skal så bruke dette bildet i en kollisjonsunngåelses-algoritme hvor jeg i tillegg til å unngå kollisjon med andre båter også må passe på at ferja følger trafikkreglene og kjører på en måte som er behagelig for passasjerene, forklarer Hagen i sin presentasjon på NTNU sine hjemmesider.

Miljøklemma på dagsorden

I år handler Forskningsdagene om miljø. Arrangementene starter onsdag 18. september, og til og med søndag 29. september kan du være med på gratisarrangementer over hele landet.

På hjemmesidene til forskningsdagene uttaler direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen seg positivt om valg av klima som hovedtema, det samme gjelder statssekretær Sveinung Rotevatn samt Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Roser årets tema

— Et av hovedmålene for oss i Forskningsrådet er å bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre miljø til et overordnet tema for Forskningsdagene skaper vi en arena for å løfte fram forskning på miljø i all sin bredde, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

— Vi vil trenge mange jordkloder hvis alle skal leve som oss i Vesten. For å finne bærekraftige løsninger på disse problemene trenger vi forskning –mye forskning. Klima- og miljøutfordringen er vår tids største utfordring. Det kreves politisk vilje for å løse den, men vi kommer ingen vei uten kunnskap og teknologiutvikling. Derfor trenger vi hver eneste klima- og miljøforsker vi kan få, sier statssekretær i Miljødepartementet, Sveinung Rotevatn.

Også Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg er glad for å høre at miljø er valgt som tema for Forskningsdagene.

— Det er svært gledelig, og gir et signal om at temaet må prioriteres framover. Det er mye det må forskes på, enten det er snakk om klimasmart landbruk globalt, eller tap av naturmangfold lokalt. Vi må finne ut hvordan vi kan sikre at arter blir ivaretatt, og skaffe mer kunnskap om naturen vi er i ferd med å miste. Jeg vil gjerne vite mer om effektene av klimaendringene i dag, og hva slags konsekvenser et surere hav har for artene og lokale næringer, sier Ask Lundberg.

Deltakerne i Stavanger

Ni PhD-studenter fra Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og forskningsinstituttet NORCE konkurrerer om å bli kåret til den beste formidleren.

Publikum stemmer og en jury gir poeng og kommentarer. Vinnerne av første- og andreplassen går videre til den nasjonale finalen, som i år går av stabelen i Stavanger etter at UiS vant den nasjonale finalen i 2018 .

Finalistene i Stavanger er:

Stig Bjønness (UiS/SUS) «Fra tvang til snakkeforløp»

Camilla Lausund Fitjar (UiS) «Bak fasaden: Barns handskrivne bokstaver ved skolestart»

Miguel Germán Bordene (SUS/UiS) «Hva kan vi gjøre for at færre skal bli demente?»

Anne Marie Gausel (SUS/UiS) «Når bekkensmertene ikke går over»

May Linn Auestad (UiS) «Mattelæreren sin påvirkning på elevene sine holdninger og val»

James Jacob Thomson (UiS) «Skall elever ha en egen stemme?»

Tia Tidwell (UiS) «Vil ha mer verkelegheitsnær kreftforskning»

Jarle Urdal (UiS) «Tidslinjer som kan redde liv?»

Widuramina Sameendranath Amarasinghe (NORCE) «CO2-lagring kan løse klimakrisen»

Deltakerne i Forsker Grand Prix i Oslo, 5 av 10 fra UiO

Oslo er først ute med sin delfinale. Ti unge forskere, hvorav fem fra Universitetet i Oslo, skal konkurrere om de to finaleplassene på Latter, tirsdag 24. september.

Her er Oslos deltakere i delfinalen der:

• Vilde Olsson, UiO
• Sigrid Pedersen, UiO
• Maren Caroline Frogner Werner, UiO
• Halvor Høen Hval, UiO
• Eli Børve, UiO
• Pranvera Hiseni, NMBU
• Mari O. Mamre, NMBU
• Trine Foyn, OsloMet
• Ellen Syrstad, VID
• Marthe Lefsaker Sakrisvold, Politihøgskolen

Kandidatene i Trøndelag

Det er gratis inngang på Byscenen i Trondheim når Forsker Grand Prix arrangeres torsdag 26. september. Du loves en underholdende og lærerik kveld hvor du får innsikt i spennende forskning fra ulike miljøer ved NTNU.

Ti kandidater får fire minutter hver til å presentere sin forskning. Du som er publikum er med på å stemme fram tre kandidater til en siste duell samme kveld.

De to som får flest stemmer reiser til Stavanger for å delta i landsfinalen lørdag 28. september.

Årets deltagere i den lokale finalen i Trondheim er:

Ola Gjønnes Grendal. Fakultet for naturvitenskap, institutt for materialteknologiTema: Trykkokte bier

Inger Berge Hagen. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, institutt for teknisk kybernetikkTema: Kollisjonsunngåelse for autonom ferge

Lone Sunniva Jevne. Fakultet for naturvitenskap, institutt for biologiTema: Hvordan komme seg fra A til B når du er på størrelse med et punktum?

Børge Heggen Johansen. Fakultet for ingeniørvitenskap, institutt for havromsoperasjoner og byggteknikkTema: Hjelpe turistdestinasjoner som mottar mange cruiseskip til å bli mer bærekraftige

Håvard Takle Lindholm. Fakultet for medisin og helsevitenskap, institutt for klinisk og molekylær medisinTema: Tarmen under en infeksjon

Mogahid Osman. Fakultet for ingeniørvitenskap, institutt for energi- og prosessteknikkTema: Energy and chemical production with zero CO2 emission

Ingeborg Treu Røe. Fakultet for naturvitenskap, institutt for materialteknologiTema: Bedre batterier – en reise i litium

Christian Schulz. Fakultet for naturvitenskap, institutt for bioteknologi og matvitenskapTema: Saving the world by producing more plastic

Gunn-Berit Sæther. Fakultet for økonomi, institutt for industriell økonomi og teknologiledelseMitt tema: Sykepleiere i endring

Daniel Vethe. Fakultet for medisin og helsevitenskap, institutt for psykisk helseTema: Lys og søvn

Her kan du lese mer om årets kandidater i Trondheim.

10 konkurrer i delfinale i Tromsø

Ti unge forskere fra ulike forskningsmiljøer skal konkurrere om de to finaleplassene i Tromsø, onsdag 25. september.

Deltakerne er:

Katalin Blix, Institutt for fysikk og teknologi

Joseph Diab, Institutt for farmasiTema: Inflammatorisk tarmsykdom

Eric Juskewitz, Institutt for medisinsk biologi

Karoline Kvalvik, Institutt for samfunnsvitenskap

Tove Wulff Nilsen, Det juridiske fakultet

Maria Pain, Institutt for klinisk medisin

Adriana Sanabria-Moreno, Institutt for medisinsk biologi

Yannik Schneider, Norges fiskerihøgskole

Kristina Junttila Valkoinen, Kunstakademiet

Jørn Weines, Norges fiskerihøgskoleTema: Bruk av spill i undervisning

Deltakere i Bergen

Her er de ti deltakerne i Bergen. De konkurrerer om finaleplass onsdag 25. september.

Bård Fyhn, Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole. Han spør: «Tenk deg å komme inn i et møterom og umiddelbart kjenne på usikkerhet når du ser hvem som er der. Hvorfor kjente du ikke på den samme usikkerheten i møtet du nettopp kom fra?»

Cathrine Borgen, Hauge School of Management, NLA Høgskolen, spør: «Etikkundervisning i økonomiutdanning – hva er det?»

Didrik Hjertaker Grevskott, Havforskningsinstituttet, trekker fram: «Antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene vi har. I dag vet vi for lite om hvordan slike bakterier sprer og utvikler seg i miljøet, inkludert havet. Jeg forsker på bakteriene i skjell. »

Hilde Renate Engerud, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Hun spør: «Visste du at livmorkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner etter bryst-, tarm- og lungekreft? Og at antall tilfeller er økende?»

Jarle Rambo Sølie, Institutt for elektrofag, Høgskulen på Vestlandet. Sølie jobber med en relativt ny og skånsom form for stråleterapi kalt protonterapi.

John Magnus Dahl, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, spør: «Kan humoren rundt innvandring vere meir enn berre ein spøk, og faktisk spele ei rolle i korleis innvandring blir forstått og diskutert i offentlegheita?»

Juliane Marie-Thérèse Tieman, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Om Tieman heter det: «Juliane er lingvist og forsker på gammelnorsk, spesielt noe ved gammelnorsken som skiller seg ganske tydelig fra moderne norsk: ordstilling. I hennes forskning analyserer hun en manuskripttekst fra Bergen fra omtrent 1270 og oppretter et digitalt korpus for den gamle teksten. »

Kristine Flacké Haualand, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, spør: «Hvordan kan fordampning av regn roe ned stormene våre?»

Siri Vatsø Haugum, Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen, spør: «Kva skjer eigentleg i norsk natur når det plutseleg blir tørt? Avgrensar konsekvensane seg til avlingssvikt og villbrannar, eller skjer det meir enn vi kan sjå med det blotte auge?»

Torstein Strømme, Institutt for Informatikk, Universitetet i Bergen, spør: «Kan algoritme redde planene dine fra å gå i vasken?»