IKT er viktig for regjeringen

Å sørge for at vi har den kompetansen som trengs for å løse viktige samfunnsoppgaver er blant regjeringens viktigste satsingsområder. Norge må styrke sin status som kunnskapssamfunn. Derfor satte vi i budsjettforliket med KrF og Venstre like før jul, av midler til 500 nye studieplasser innenfor IKT. 

Når Khrono viser til tall fra Samordna opptak der det fremstår som at det kun er 136 nye studieplasser innen IKT, forstår jeg at det stilles spørsmål. Men det er flere gode forklaringer på hvorfor tallene fra Samordna opptak er lavere enn 500. Tallene fra Samordna opptak gir nemlig ikke det fulle bildet. Vi har derfor bedt institusjonene om en oversikt over hvordan de skal benytte de 500 studieplassene. Rapporteringen viser at alle institusjonene planlegger for en aktivitet som er i tråd med forventningene. 

Det er en kombinasjon av flere årsaker som gjør at økningen i antall innmeldte plasser til Samordna opptak i 2017 er som de er. Rapporteringen viser at flere av studieplassene går til andre typer studieplasser enn «rene» IKT-utdanninger. Det gjelder særlig ulike linjer innenfor ingeniørutdanning som er relevant for IKT. Tverrfaglige IKT-utdanninger der de nye IKT-studieplasser også vil bli brukt, for eksempel innen helseteknologi og økonomi, fremkommer heller ikke i tallene.  Disse studiene ligger i andre deler av statistikken i Samordna opptak. I tillegg går mange studieplasser til masterutdanninger. Dette er tilbud med lokale opptak og som ikke inngår i tallmaterialet til Samordna opptak.

Institusjonene har fått midler til 500 studieplasser. Det som skiller disse studieplassene fra andre studieplasser, er at det ikke ble bevilget midler til nye kull med studenter. Studieplassene ble finansiert uten opptrappingseffekt, det vil si at det ikke er midler til nye kull for utdanninger som går over flere år. Institusjonene vil ikke ha finansiering til et økt opptak før det første kullet er ferdig, med mindre de fordeler opptaket jevnere ut over år. Dette er tydelig kommunisert fra avtalen ble klar.

På denne bakgrunn har et par institusjoner valgt å fordele opptaket jevnt slik at de kan ta opp studenter hvert år. For eksempel kan en institusjon som har fått 30 nye studieplasser ha valgt å fordele opptaket jevnt, det vil si ta opp 10 ekstra i 2017 og deretter 10 ekstra per år. Da blir opptaket jevnt og kapasiteten økes varig. Da blir i så fall opptaket noe lavere første år, og antallet studenter vil bygge seg litt mer gradvis opp. Når institusjonene rapporterer opptakstall til Database for statistikk om høyere utdanning 15. oktober, vil vi vite mer. Og enda mer detaljert informasjon vil vi få i årsrapportene fra institusjonene for 2017 som kommer i 2018.

For å få disse tallene klare nå, så har vi måttet pålegge institusjonene ekstraordinære rapportering. Altså en uønsket byråkratisering. Jeg mener vi skal legge til grunn at våre universiteter og høyskoler er seg sitt ansvar bevisst og at de fortjener tillit til at de følger opp de pålegg som kommer fra Stortinget. Ekstraordinær rapportering innebærer ekstraordinær detaljstyring. Det håper jeg vi kan unngå i fremtiden.

Avslutningsvis vil jeg vise til at forliket med samarbeidspartiene KrF og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2017, innebærer ytterligere 250 nye studieplasser i IKT. Dette er studieplasser tildelt på ordinær måte, det vil si at det i senere budsjettår vil komme midler til nye kull.