Helseforskjeller knyttes til utdanning

— Ikke utdanningen i seg selv som betyr noe

Professor Inger Njølstad er spent på om det økende antallet personer som tar høyere utdanning i Norge vil påvirke de sosiale forskjellene i helse og sykdom.

Professor Inger Njølstad er opptatt av at myndighetene har et stort ansvar når det kommer til å utjevne helseforskjeller i den norske befolkningen.
Professor Inger Njølstad er opptatt av at myndighetene har et stort ansvar når det kommer til å utjevne helseforskjeller i den norske befolkningen.
Publisert

Inger Njølstad er professor i epidemiologi og medisinsk statistikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Under konferansen Diabetesforum 2021 tidligere i år presenterte Njølstad blant annet tall fra Tromsøundersøkelsen, som samler store helsedata om den norske befolkningen over flere tiår.

Datamaterialet i Tromsøundersøkelsen forteller at det er en sammenheng mellom nordmenns utdanningsnivå og helsetilstand.

Myndighetene har et ansvar for å tilse at forskjellene utjevnes. Dette er noe som det må legges til rett for gjennom mange ulike strukturelle tiltak.

Professor Inger Njølstad, UiT Norges arktiske universitet

Dette er i og for seg ikke noe nytt, men at forskjellene i helsetilstand ser ut til å øke, er noe man nå har valgt å sette søkelys på.

— Mange blir ofte overrasket når de hører at det er store sosiale forskjeller i helse og sykdom i Norge, sier Inger Njølstad til Khrono.

Hun fortsetter:

— Vi tilstreber at alle skal ha det samme helsetilbudet og at helseutfallet således ville blitt det samme på tvers av befolkningen. Men slik er det altså ikke.

— Høyere utdanning sikrer ikke god helse

Njølstad forteller videre at når det gjøres forskning på helse og sykdom i en stor befolkning, så er det vanlig å knytte det opp mot hvor lang utdanning folk har, eller retter sagt hvilket utdanningsnivå de ulike gruppene befinner seg på.

— Det betyr ikke at det er utdanningen i seg selv som betyr noe, men at man ser forskjeller på mennesker som har lang utdanning og mennesker som for eksempel bare har fullført grunnskole, poengterer Njølstad.

I Tromsøundersøkelsen ses det på et hav av andre faktorer, som for eksempel røyking, fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, psykisk helse, blodtrykk og kolesterol.

— Det er mulig at forskjellene vi har sett vil utjevne seg etter hvert, men dette vet vi ikke, sier Inger Njølstad.
— Det er mulig at forskjellene vi har sett vil utjevne seg etter hvert, men dette vet vi ikke, sier Inger Njølstad.

— For å si det litt enkelt så er det både faktorer som vi som mennesker kan påvirke selv og faktorer som vi ikke kan påvirke, sier Njølstad, og fortsetter:

— Noen faktorer har man med seg helt fra før man blir født, og inn i barndommen og resten av oppveksten. Så det er ikke slik at man er sikret god helse dersom man gjennomfører høyere utdanning.

— Grunnen til at den generelle folkehelsen er bedre blant folk med høyere utdanning er at denne gruppen mennesker oftere kommer bedre ut på de andre faktorene. Nøyaktig hvorfor det er slik, er et ganske stort forskningsfelt både i Norge og i utlandet, forteller Njølstad videre.

— Stort potensial

Høyere utdanning blir stadig mer tilgjengelig i Norge, og stadig flere velger å utdanne seg videre etter den videregående utdanningen.

Njølstad er spent på hvordan dette vil påvirke de sosiale forskjellene innenfor helse og sykdom i fremtiden.

— Per nå vet vi lite om hvordan dette vil utvikle seg. Det er mulig at forskjellene vi har sett vil utjevne seg etter hvert, men dette vet vi ikke, sier Njølstad.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Myndighetene har et ansvar for å tilse at forskjellene utjevnes. Dette er noe som det må legges til rett for gjennom mange ulike strukturelle tiltak. Det kan handle om alt fra å gjøre frukt og grønt lettere tilgjengelig og å øke sukkeravgiften, til å bygge turløyper og legge til rett for fysisk aktivitet i nærområdene til folk.

— Myndighetene må sørge for at tilgang til nødvendige helsetjenester er lik for alle grupper i samfunnet, uavhengig av inntekt og sosial posisjon, reflekterer professoren.

Hun understreker igjen at utdannelse, inntekt og yrke er forenklede biter av et større bilde der også mange andre faktorer spiller inn.

— Det er mye som kan påvirke et liv. En del av livets faktorer vet vi mye om, og andre vet vi ikke nok om. Her ligger det et stort potensial for videre forskning, slutter Njølstad.

Powered by Labrador CMS