Ikke alle studenter støtter løsning med to sensorer

Mange universiteter og høgskoler har reagert på forslaget som at det skal innføres ordning med to sensorer på alle eksamener, og ikke minst at regningen skal betales innenfor dagens ramme.

Totalt 150 millioner?

OsloMet har anslått at de får en regning på inntil 10 millioner kroner. NTNUs anslag ligger rundt 15 millioner, men da er det kun kostnader til ekstra sensorer som ligger i dette beløpet. Universitetet anslår at det handler om sensurering av rundt 50.000 besvarelser i året, men de har ikke regnet på hva det vil koste.

NTNU poengterer at forslaget vil også gi betydelige økninger i administrative kostnader. Disse kostnadene er ikke med i de 15 millionene. I tillegg kommer et betydelig merarbeid for de vitenskapelige ansatte i å skaffe disse sensorene til veie. Det er heller ikke forsøkt å kronefeste disse ressursene.

Når man legger disse nøkterne anslagene til grunn, vil rask hoderegning tyde på at prislappen for alle universiteter og høgskoler vil ligge rundt 150 millioner kroner, bare for å betale sensorene. I tillegg kommer altså reiseutgifter og interne ressurser som går med.

Så langt har det sett ut til at studentene selv ønsker forslaget velkomment, men det er ikke tilfelle på nettopp NTNU.

NTNU-studentleder sier nei

Studenttingsleder Andreas Knudsen Sund forteller til Under Dusken at studenttinget er imot det nye lovforslaget, da de ikke ser hvordan dette kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte.

— Slik som det er nå, vil regningen legges på universitetene. Regjeringen legger styringspress på universitetene, men legger ikke inn flere ressurser i form av penger eller personer, forteller Sund, til Under Dusken.

Til Khrono understreker Sund at han og Studenttinget i stor grad også er enig med Norsk studentorganisasjon (NSO).

I et innlegg skriver leder i NSO, Andreas Trohjell blant annet: «Vi vil understreke at vi absolutt deler bekymringene rundt ressursmangel og konsekvensene forslaget det medfører. Krav om to sensorer krever naturligvis flere ressurser.»

— Det viktige her er jo at skal man innføre dette så må det følge med ressurser, understreker Sund.

Samtidig legger Sund vekt på at trondheimsstudentene nok har et litt mer nyansert syn på dette med bruk av to sensorer.

— På muntlig eksamen eksempelvis, som er vanskelig å etterprøve, vil dette være bra. Men skal man innføre dette ved alle fag, opplever vi at det er for mye ressurser som går med til dette, samtidig som det er mange andre sider ved vurderingsformene som bør vurderes, mener Sund.

Han legger også til at på små fagfelt vil man ha utfordringer med å skaffe nok sensorer.

Overfor Under Dusken trekker Sund fram mer automatikk og en mer utfyllende forklaring når studenter ber om begrunnelse på eksamen. Han trekker fram at studentene har mer bruk for en lengre karakterbegrunnelse enn for to sensorer på eksamen.

Ikke første gang sensorantall skaper debatt

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003, ble det også innført en rekke endringer for undervisning og vurderinger av studentene. Studieåret ble utvidet til 10 måneder, og ordningen med krav om to sensorer på alle eksamener ble fjernet.

Sentralt i reformen stod ny gradsstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, kvalitetssikring, internasjonalisering og ny studiestøtteordning.

I en kronikk i Bergens Tidende fra juni 2002 heter det blant annet at kvalitetsreformen bl.a. innebærer et forlenget studieår (10 måneder), og ifølge assisterende direktør ved UiB, Sverre Spildo, vil de økonomisk forutsetningene for kvalitetsreformen i tillegg innebære at undervisningen kan bli mer klasseromspreget, og at studentene i stor grad vil få karakterer på basis av innlevering og løpende vurdering av sine prestasjoner. Spildo fremhever i tillegg at systemet med ekstern sensor forsvinner, hvilket betyr at ressurser som tidligere ble brukt til sensurering nå kan benyttes til undervisning.

I På Høyden i 2004 kan vi lese at totalt var det forslått å bevilge 1,1 milliarder kroner til reformen, en økning på 517 millioner kroner i forhold til 2003. Til de fire universitetene bevilges det om lag 290 millioner kroner til reformen.

I Uniforum fra 2005 finner vi at det var mye debatt om ordningen med to sensorer eller ikke var bra eller dårlig.

— Vi har sagt at det skal være to sensorer der det er nødvendig. Men kanskje kan vi greie oss med færre vurderinger av studentene underveis? Vi kan imidlertid ikke utelukke at vi trenger å ansette enda flere på bakgrunn av studiereformen, sa Inga Bostad, viserektor ved UiO med særlig ansvar for utdanning og likestilling, til Uniforum i 2005.