studentboliger
I år er det lettere for norske studenter å få studentbolig
I Ås har alle studenter som har søkt fått tilbud om studentbolig. Noen studentsamskipnader klarer ikke å fylle alle boligene sine når internasjonale studenter ikke kommer seg til Norge.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Ås har studentsamskipnaden, som tilbyr bolig til studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 1800 studentboliger til fordeling, 300 av dem er helt nye. I år er det bare norske studenter som får tilbud om disse. Grunnen er koronasituasjonen, og at utenlandske studenter rett og slett ikke kommer seg til Norge.
— Vi pleier å tilby bolig til mellom 200 og 250 utenlandske studenter, sier samskipnadsdirektør Einride Berg til Khrono.
Han sier at samskipnaden denne høsten har prioritert førsteårsstudentene.
— Per nå har alle som har søkt fått tilbud om bolig, sier Berg, og legger til at det også fra januar skal bli flere nye studentboliger i Ås.
Han sier at noe av det samskipnaden i Ås er spente på, er hvor mange av de norske studentene som reiser på utveksling neste semester.
— Men per nå er det fullt hos oss.
Ledig på Notodden
Det er vanlig å tilby internasjonale studenter som kommer til Norge boliggaranti. Men som Khrono har skrevet, er det i år flere utdanningsinstitusjoner som har avlyst både utveksling og innveksling. Det betyr at selv om regjeringen har åpnet for at studenter fra utlandet skal kunne komme til Norge, kommer det færre enn vanlig.
Også i Oslo er det derfor flere norske studenter enn normalt som får tilbud om studentbolig. Gunn Kirsti Løkka, boligdirektør i SiO, skriver i en epost til Aftenposten at i år vil inntil 300 internasjonale studenter få tilbud om bolig. I fjor var tallet 2000.
Hos samskipnaden i Sørøst-Norge har fraværet av utvekslingsstudenter ført til at noen av studentboligene står tomme i Bø og Notodden.
— Vi har nå ledige studentboliger i Bø, delvis fordi vi har bygget mange nye boliger og delvis fordi de internasjonale studentene ikke kommer. Vi kommer mest sannsynlig ikke til å få fylt opp Notodden. Her fylles det vanligvis opp av internasjonale studenter, sier pressekontakt Heidi Pettersen til Aftenposten.
...og ledig i Haugesund
Universitetet i Bergen har ikke sagt absolutt nei til verken innveksling eller utveksling. Men også Sammen, som er studentsamskipnaden på Vestlandet, har en nedgang i tallet på innreisende studenter. Kommunikasjonsleder Marita Monsen sier til Aftenposten at det vanligvis pleier å komme 1300 internasjonale studenter om høsten. I Bergen er det i år 532 som får plass, skriver hun i en sms til Khrono. Det betyr at det er omlag 1600 norske studenter som får tilbud om bolig i Bergen. Men for noen av de andre studiestedene i vest er det ledige boliger, sier Monsen:
— Det er fullt i Førde og på Stord, men vi har 50 ledige studentboliger i Haugesund og 19 i Sogndal.
Hos Studentsamskipnaden i Innlandet er det fullt, sier administrerende direktør Erik Ulateig.
— Vi har fått leid ut det vi har, det vil si omtrent 1800 boliger. Vi har mellom 100 og 200 flere boliger til rådighet for norske studenter i år, sier Ulateig.
Også for studenter ved Universitetet i Agder er det flere ledige studentboliger, samskipnaden i Agder kan tilby 200 flere boliger enn vanlig. Men likevel er det foreløpig kø for å få bolig. Det skriver Fædrelandsvennen.
NSO: For få boliger
Mandag kom ferske tall fra Norsk studentorganisasjon (NSO). De viser at dekningsgraden for studentboliger nasjonalt øker litt fra i fjor, til 14,78 prosent.
— På tross av en historisk satsning på studentboligbygging fra regjeringen har fremdeles 85 prosent av studentene ikke tilgang til studentbolig, sier NSO-leder Andreas Trohjell i en pressemelding.
Til Khrono sier han at NSO sitt mål er at 20 prosent av studentene skal få tilbud om studentbolig.
— Men nå er det noen som ikke får fylt opp boligene sine. Har man da for mange?
— Vi er opptatt av at dette er lokale saker. Dersom det er noen steder man opplever at man bare trenger noen få prosent studentboliger, er det noe som må avgjøres lokalt. Men i de store byene er det lav dekningsgrad, sier Trohjell.
Han sier at NSO mener at studentbolig bør være et eget formål i plan- og bygningsloven. Slik det er nå, kommer det årlig penger over statsbudsjettet, men prosessen i kommunene kan ta flere år.
— Vi mener kommunenen må se verdien av studentboliger, og burde prioritere dette. Mange studenter ønsker å bo sentrumsnært, men når aktuelle tomter for studentboliger blir lagt ut på det åpne markedet, blir de kjøpt av private aktører, sier Trohjell.
Det private markedet
Mange studenter må ut på det private markedet for å finne et sted å bo. I Bergen er det nå leiers marked, skriver Bergens Tidende, og oppgir flere studentboliger som en av flere årsaker til at leieprisene har flatet ut i Bergen siden 2016. Pengenytt skriver at det bare er i Oslo at utleieprisene øker.
Men fremdeles er det bare 12,59 prosent av studentene i Bergen som har tilgang til studentbolig, skriver Anette Arneberg, leder for Velferdstinget Vest, i en epost. Hun viser til samme studentboligundersøkelse som Trohjell.
— Til tross for at Sammen har økt antall hybelenheter, har økningen i studieplasser og rekordhøye søkertall til høyere utdanning ført til at antall studenter har økt mer enn antall hybelenheter. Det viser hvor viktig det er å bygge flere studentboliger, skriver Arneberg.
Are Oust er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på boligmarkedet i Norge. Han tror ikke fraværet av utvekslingsstudenter vil føre til noen store endringer i det private leiemarkedet.
— Totalt sett tror jeg vi kan se en økning i etterspørsel på leiemarkedet, siden det er mange studenter som ikke kommer seg på utveksling i utlandet, sier han til Aftenposten.
(Oppdatert 27.7 kl 11.48 med tall fra Agder. Endret kommentar fra Trohjell kl 15.30)