Føler de har snakket for døve ører

Fredag 16. september la regjeringen fram nytt forslag til forskningsetikklov. 

Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I juli 2015 sendte regjeringen sine endringsforslag til loven på høring. Svarfristen var 31. oktober 2015.

Rundt 50 instanser har svart. Mest skeptiske var De forskningsetiske komitéene, som i dag er satt til å forvalte lovverket.

Se også: Her er lovforslaget som kom 16. september 2016

— Bra med tydeligere lokalt ansvar for forskningsetikk

Bjørn Hvinden er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og instituttdirektør for NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

— La meg starte med det som er bra og viktig. Og det er at regjeringen foreslår at institusjonene skal få et tydeligere ansvar for å lære opp og veilede sine forskere og studenter i forskningsetikk. Og at institusjonene må ta ansvaret for å bygge en god kultur rundt det forskningsetiske, sier Hvinden.

Talt for døve ører?

Men så:

— Det mest kjelkete punktet for oss handler om at regjeringen i lovutkastet setter likhetstegn mellom uredelighet og brudd på forskningsetiske normer. For å trekke inn landbruket: Det er jevngodt med at regjeringen sier at siden gulrøtter er en grønnsak er alle grønnsaker gulrøtter, for å sette det litt på spissen, eksemplifiserer Hvinden.

De forskningsetiske komiteene var svært skeptiske til det første lovutkastet regjeringen kom med i fjor sommer, og i sin høringsuttalelse ga de nærmest totalslakt av forslaget rett før jul 2015.

— Har det ikke blitt noe bedre?

— Jeg er skuffet over det regjeringen nå har lagt fram. Vi har hatt mange samtaler gjennom flere år rundt disse spørsmålene, og jeg er skuffet over det resultatet som nå ligger på bordet. Det virker nesten som vi har talt for døve ører. De setter nesten et bevisstløst likhetstegn mellom uredelig og forskningsetiske normer, og dette er meget snevert, sier Hvinden.

— Alle brudd på god etikk er ikke uredelighet

Hvinden forklarer og utdyper:

— Regjeringen sier i praksis at alle forskningsetiske utfordringer er et spørsmål om uredelighet, men det er det jo ikke. Uredelighet handler om at noen jukser eller prøver å føre noen bak lyset bevisst. Direkte juks og forsøk på å føre folk bak lyset er svært alvorlige saker, men det er bare en liten andel av alle de saker vi behandler i dag. De fleste sakene handler om utfordringer, dilemmaer og vanskelige avveininger forskere må gjøre. Noen ganger trår man feil i slike avveininger, men det betyr ikke at man er uredelig. Det kan handle om saker der man har kommet for nærme enkeltindivider, undervurdert konsekvensene av en eksponering av mennesker man har hatt med i forskningsmaterialet, trekker han fram som noen eksempler.

Handler ikke bare om juks

Hvinden trekker også fram at de har behandlet og diskutert saker der forskere har innhentet informasjon over nettet men ikke tenkt godt nok igjennom, at selv om informasjonen ligger ute på nettet er det ikke sikkert det er god forskningsetisk praksis å bruke disse opplysningene akkurat som man vil i eget forskningsarbeid.

Oppfatter vi Hvinden rett er han oppgitt over at regjeringen med sitt nye lovforslag forvalter oppfatningen av hva det å drive god forskningsetisk praksis er, og hva det å jobbe etter gode forskningsetiske normer betyr i praksis.

— Det handler altså slett ikke bare om å ikke jukse eller lure andre, men en mengde andre forhold, der det sjelden er enkle svar på hva som er rett og galt, og der gråsonene er mange, sier Hvinden.

Laget av folk langt unna forskerens virkelighet

Hvinden stusser også over at regjeringen heretter ikke vil at de to forskningsetiske komiteen NESH OG NENT skal behandle konkrete saker, men at de bare skal diskutere overordnede problemstillinger.

— Det er jo gjennom drøfting og vurdering av konkrete eksempler fra forskernes hverdag at vi til sammen utvikler standarder for god forskningsetikk. Jeg ser det som helt nødvendig at vi i NESH har disse gjennomgangene, sier han, og han legger til: 

— Vi trenger kontakten med forskerne for å sikre at de retningslinjene vi jevnlig reviderer, fanger opp de nye forskningsetiske utfordringene.

— Jeg synes forslaget fra departementet bærer preg av at de som har skrevet og utviklet lovforslaget sitter for langt fra forskerens virkelighet og i for liten grad faktisk vet hva det å utøve forskning betyr, og hvilke problemstillinger vi som forskere i dag står overfor, sier Hvinden.

Fornøyd med klagerett

Det er ett annet element i lovforslaget Hvinden synes er bra og det er klageadgangen for de forskerne som blir mistenkt for uredelighet.

— Det er flott at forskerne får mulighet for å få prøvd sin sak for en annen innsats hvis deres egen institusjonsetiske komite mener de har begått uredelighet, sier Hvinden.

Han nevner at man har sett eksempler på saker der det vel så mye har handlet om personkonflikter lokalt, en kontroversiell forsker, faglig sjalusi, mer enn faktisk uredelighet når sakene har blitt løftet opp.

— Derfor synes jeg det er bra at forskerne nå får anledning til klage saken sin inn til granskingsutvalget, sier Hvinden.

— En skal huske på at det er en hel karriere og et helt liv som kan stå på spill.

Isaksen legger vekt på ansvar

— Vi vil sikre at alle forskere er godt kjent med anerkjente forskningsetiske normer. Derfor foreslår vi nå å pålegge institusjonene et ansvar for å lære opp sine forskere i forskningsetikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under), i en pressemelding fra departementet.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Institusjonene skal også sørge for å ha rutiner for å følge opp saker om mulig brudd på forskningsetiske normer (uredelighetssaker), skriver departementet, og de legger til:

Den enkelte forsker skal fortsatt ha et selvstendig ansvar for å følge anerkjente forskningsetiske normer i alle ledd av forskningsprosessen.

— Forskere og forskningsinstitusjoner har et slikt ansvar i dag også. Siden det ikke har vært lovfestet, har det utviklet seg en praksis hvor det er for stor variasjonen i hvor stor grad de tar dette ansvaret. Vi foreslår nå å lovfeste at alle forskere får samme rett til opplæring, uansett hvilken forskningsinstitusjon de er ansatt ved. Den nye loven blir en ny standard som alle må følge, sier Røe Isaksen.

Legger vekt på redelighet

Det forekommer få tilfeller av ren forskningsjuks, men det er ikke uvanlig at en forsker kan blir stilt overfor valg som kan bringe ham eller henne ut i den etiske gråsonen. Økt internasjonal konkurranse og publiseringskrav kan for eksempel føre til at forskere publiserer uferdige resultater, splitter opp resultater eller fristes til å bryte anerkjente forskningsetiske normer. 

— Fremskritt bygger på ny kunnskap. Men vi må kunne stole på at den kunnskapen forskning gir oss, er fremskaffet på redelig vis. Det er derfor forskningsetikk er så viktig, sier Røe Isaksen.

Om klageadgangen sier Isaksen:

— En forsker som får en uttalelse mot seg om at han eller hun har opptrådt vitenskapelig uredelig, vil kunne påklage uttalelsen til Granskingsutvalget, som er et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Slik kan vi sikre at ingen urettmessig stemples som juksemaker, sier Røe Isaksen.

Loven endrer også navn fra Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning til Lov om organiseringen av forskningsetisk arbeid. Kortnavnet Forskningsetikkloven forblir det samme.