Hun temmet Innlandet

Hun sparker av seg bunadsskoene og bunaden havner over dørkarmen, på med tørkle over hodet og solbriller, svarte skinnsko og røde bukser, og hun marsjer ut til en rød alfa romeo cabriolet fra 1964. Bilen durer av gårde og det vinkes fra bil mens den kjører inn i solnedgang omkranset av Mjøsa og åsene rundt.

FAKTA

Kathrine Skretting (67)

• Kathrine Skretting (født 5. juli 1953) hadde sin siste egentlige arbeidsdag som rektor ved Høgskolen i Innlandet fredag 30.april.
• Mandag 4. mai overrakte hun rektorkjedet til sin arvtaker Peer Jacob Svenkerud.
• Skretting ble rektor for Høgskolen i Lillehammer 1. august 2015.
• Fra 1. januar 2017 ble Høgskolen i Lillehammer fusjonert med Høgskolen i Hedmark. Anna Linnea Ottosen var den nye høgskolens konstituerte rektor fram til Skretting ble ansatt som rektor 1. mai 2017.
• Skretting, som fyller 68 år til sommeren, går inn i ett års engasjement i en 20 prosent stilling ved høgskolen og skal jobbe med et likestillingsprosjekt som skal bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg for akademiske toppstillinger.
• Hun ble cand.philol. i 1981 og dr.art. i 1990 og var tidligere professor i medievitenskap ved NTNU.
• Der var hun instituttleder ved Institutt for kunst- og medievitenskap fra 1995 til 1999.
• Skretting var dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i perioden 2005 til 2013 og har tidligere vært prorektor ved NTNU fra 1999 til 2001.
• Hun har ledet NTNUs Globaliseringsprogram.
  
• Vært styremedlem ved Universitetet i Agder, Musikkhøgskolen i Oslo og Høgskolen i Volda.
• Hun var medlem av Stjernø-utvalget, og ledet den sakkyndige komiteen vurderte Høgskolen i Stavangers søknad om akkreditering til universitet.

Kilde: Høgskolen i Innlandet, NTNU og Wikipedia.

Det er ikke en ny versjon av filmen Thelma & Louise det er snakk om. Derimot slik sendingen ble avsluttet, der Kathrine Skretting etter fire år som rektor ved Høgskolen i Innlandet, overlot rektorkjedet til Peer Jacob Svenkerud i en digitalt sendt seremoni mandag 4. august.

— De ville ha noe med litt snert og litt uhøytidelig. Jeg fikk spørsmål om jeg ville ta en tur i en rød sportsbil, og man er jo dum hvis man takker nei til en slik tur, sier Skretting til Khrono, som dermed også avslører at det ikke var hennes bil.

— Du forsvinner ikke helt ut av synet til universitets- og høgskolesektoren enda?

— Nei, jeg fyller jo 68 til sommeren, men har takket ja til en 20 prosent stilling ett år framover. Jeg skal bidra inn mot et likestillingsprosjekt som dreier seg om at flere kvinner skal oppnå akademisk toppkompetanse, forteller Skretting.

Ble takket av med mange gode ord

Det var mange godord for Kathrine Skretting da hun ble takket av og Peer Jacob Svenkerud ble ønsket velkommen som ny rektor ved Høgskolen i Innlandet.

— Kjære Kathrine. Du har lagt så utrolig godt til rette for at overgangen for meg, fra dekan til rektor, skulle bli så grei som mulig. Det samarbeidet du har lagt opp til de siste ukene har veldig godt, startet Svenkerud. Og han fortsatte:

— Vi har mye mer vi skal takke deg for. Vi mennesker setter spor på ulike måter. Noen setter varige spor. Du har vært ansvarlig for å bygge en ny institusjon. Det er ikke en enkel oppgave, men du klarte det og du har klart det veldig godt. Høgskolen i Innlandet har blitt en samlet institusjon, og det arbeidet har vært ledet av deg. Sammen med høgskolens mange fantastiske ansatte og studenter er det skapt en ny god felles arbeidsplass som det finnes ambisiøse planer for.

Svenkerud poengterte også:

— Fra dag 1 har du ledet et målrettet arbeid for å realisere universitetsambisjonen. Du har stått for et klokt lederskap, og du har ledet høgskolen med en stødig hånd og din godhet, understreket den nye rektoren.

— Det står stor respekt av den solide jobben du har gjort, og de tydelige avtrykkene du setter etter deg, la Svenkerud til.

Høgskolen i innlandet

Svenkerud er innsatt som rektor ved Innlandet

Skretting: Størrelse og volum har betydning

Kathrine Skretting sier at hun er fornøyd med hvordan de ansatte og studentene og høgskolemiljøene klarte å dra i land fusjonen.

— Det har ikke vært store stridigheter og mye bråk, ikke så mange vanskeligheter, jeg er glad for at styreleder også trakk det fram i sin takketale til meg, sier Skretting til Khrono.

Hun trekker fram at hun satt i Stjernøutvalget som la fram sin rapport i 2008. En rapport der man slo fast at det var for mange små høgskoler i Norge, med små, og dermed sårbare fagmiljø.

— Jeg var enig i hovedkonklusjonene. At de små høgskolene ville ha mye å tjene på å slå seg sammen og gjennom dette skaffe seg mer volum, styrke seg faglig og oppnå større faglig bredde. Kjøttvekt er ikke bare kjøttvekt, for å sitere tidligere direktør på Universitetet i Agder, sier Skretting, og legger til:

— Størrelse og volum gir styrke og betydning, og dette gir igjen mer kraft.

— Men hvorfor lyktes dere så med å få til sammenslåingen denne gangen?

— Ett viktig moment tror jeg ligger i metoden. I første fusjonsforsøk prøvde man å bli enige om både store prinsipper og relativt små detaljer før man fusjonerte. Mange detaljer kan bli uoverstigelige fjell i en slik prosess. I 2016 vedtok de to høgskolestyrene fusjon basert på en ganske kortfattet fusjonsplattform. Så fant vi fram til konkrete løsninger underveis og i etterkant, trekker Skretting fram.

Hun trekker også fram at Høgskulen på Vestlandet ble til på liknende måte. I tillegg hadde daværende Høgskolen i Sørøst-Norge også gått denne veien. I Innlandet lærte man av disse prosessene.

— Fusjonsplattformen streket opp de aller viktigste tingene som skulle oppnås, og så tok vi det rett og slett derfra, sier Skretting.

Skuffet over uforløst universitetsambisjon

Når vi spør Kathrine Skretting både om hva hun er fornøyd med, men også hva hun syns har vært krevende, nøler hun ikke med å trekke fram at hun er skuffet over at Høgskolen i Innlandet ikke ble universitet i hennes rektorperiode.

— Jeg kan ha gjort en feilvurdering. Jeg trodde det var kjent for alle at når man åpner for nye universiteter i et lite land som Norge, så må universitetene ha ulik profil, innenfor de rammer loven definerer. Ikke alle skal strebe etter å bli lik Universitet i Bergen eller Universitetet i Oslo. I dag bremser forskriftene og Nokuts anvendelse av dem utviklingen av et mangfold av universiteter, og dermed en god, nasjonal arbeidsdeling, sier Skretting.

Hun trekker fram at Høgskolen i Innlandet er en utdanningsintensiv institusjon, med betydelig aktivitet og store ambisjoner på området livslang læring, og mål om å bidra til en god utvikling i Innlandet, i tråd med slik det tenkes i to nye stortingsmeldinger om næringsutvikling og demografi i regionene. En profil hun poengterer vil være viktig for institusjonen også når den blir universitet. Noe Skretting er sikker på vil skje i løpet av de neste fire årene.

universitetssøknad

Høgskolen i Innlandet fikk nei

— Det virker som forståelsen for at vi må ha universiteter av ulik type og med ulike profiler er økende. Vi ser det i stortingsmeldingen om god styring, og i utkastet til ny universitets- og høgskolelov, i tillegg til i de to distriktspolitiske meldingene. Vi ser at man i større grad vektlegger betydningen av diversitet i sektoren. Det er også mer oppmerksomheten rundt utdanningsoppgavene, sier Skretting.

Regner med endringer i forskrifter

— Jeg regner med at det blir endringer i forskriften som regulerer akkrediteringskravene etter at den nye loven er vedtatt, fortsetter hun, og legger til:

— Det er for eksempel vanskelig å forstå hvorfor det kreves fire doktorgrader på egen kjøl for å bli universitet. Hvorfor fire? Og hvorfor de må dekke størst mulig del av institusjonens fagprofil? Slike bestemmelser er ikke rasjonelle i forhold til samarbeid, arbeidsdeling, nettverk. Mange ph.d.-kandidater velger internasjonale kurs, og det er bra. Høgskolen i Innlandet prøvde å få til en felles, kunstnerisk doktorgrad med Kunsthøgskolen i Oslo, hvor høgskolens ansatte på Den norske filmskolen bidro med høy kompetanse innen film. Samarbeidet strandet fordi Kunsthøgskolen i så fall ville mistet sin akkreditering, fordi de ikke lenger ville tilby sin doktorgrad alene, trekker Skretting fram.

Skretting trekker fram at Høgskolen i Innlandet har høy grad av arbeidsrelevans i sine utdanninger, og har et nært og godt samarbeid med regionen og næringslivet. Høgskolen i Innlandet arbeider med å knytte forskning og utdanning tett sammen og bidrar til ny kunnskap ved bruk av vitenskapelige metoder.

— Jeg opplever ikke at det er en motsetning mellom arbeidslivsrelevans og akademisk kvalitet. De siste årene har medført økt oppmerksomhet på forskningen resultater, impact, hva forskningen bidrar med i samfunnsmessig sammenheng. Også Norges forskningsråd har mange utlysninger hvor brukersamarbeid, og nytte står sentralt. «Dersom noe kun har akademisk interesse, har det ingen interesse overhodet,» sa min veileder på doktorgraden, professor Søren Kjørup. Motsetningen mellom eksellens og relevans, som stundom diskuteres, er en skinnmotsetning. Virksomhet knyttet til forskning og utvikling som er nyttig for brukere og har høy relevans, kan også være av eksellent kvalitet.

— Måler man kvalitet ved å telle ERC-fellows og Nobelpriser, vil nok ikke Høgskolen i Innlandet komme høyt opp på listene, i alle fall ikke nå for tiden. Men høgskolen leverer godt faglig arbeid innen forskning og utdanning, og befinner seg på nivå med andre norske og internasjonale institusjoner av vår type.

Internasjonalisering

Skretting trekker fram at det er en ting hun mener blir særdeles viktig i kjølvannet av koronapandemien, og det blir å løfte betydningen av internasjonalisering.

— Man har fått til nærmest det utrolige ved bruk av digitale kanaler som zoom, men vi trenger likevel å tiltrekke oss forskertalenter og studenter fra andre land, og vi trenger at våre ansatte, forskere og ikke minst studenter kan reise ut å hente inspirasjon i fagmiljøer utenlands. Vi trenger å diskutere på konferanser, trekker Skretting fram. Hun trekker fram at det handler om å lykkes med de store oppgavene både samfunnene og forskere og institusjonene står overfor:

— Det er sant det der med betydningen av ny kompetanse og innovasjon. Vi må få fart på det grønne skiftet, hva finne svar på store spørsmål som hva vi skal leve av i fremtiden. Vi må passe på demokratiet, vi må bidra til inkluderende samfunn. For å få dette til må våre nettverk styrkes, lokalt, nasjonalt, men også internasjonalt, sier Skretting.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Takket alle

Mandag 4. mai overrakte Skretting ansvar og rektorkjede til Peer Jacob Svenkerud. Hun benyttet også anledningen til å takke.

— Vi har ganske mye sånn nogenlunde på plass. Studenttallet har økt, kandidatproduksjonen viser vekst, vi har blitt flere ansatte og det å oppnå universitetsstatus er absolutt realistisk. Det vil skje under den nye ledelsen, sa Skretting før hun la til:

— Jeg vil takke alle gode medarbeidere ved høgskolen som har gjort vekst og positiv utvikling mulig. Høgskolen i Innlandet har dedikerte ansatte med ulike spisskompetanser på alle viktige fagfelt for en høgskole.

Hun trakk fram studentene som har en stor og særdeles viktig plass i høgskolemiljøet.

— Jeg håper dere vil lykkes og at dere vil trives, tross de utfordringer pandemien fortsatt gir oss. Jeg vil særlig takke de studentfrivillige og de studentene som engasjerer seg litt ekstra. Dere bidrar hver dag til å styrke høgskolen.

Og til slutt:

— Jeg vil også takke ledergruppen min for friske diskusjoner, åpenhet og god takhøyde.

Fikk selv takk

Styreleder Maren Kyllingstad var opptatt av å takke Kathrine Skretting under innsettelsen av ny rektor mandag 3. mai.

— Jeg vil rette en stor og varm takk til deg fra hele styret for Høgskolen i Innlandet, startet Kyllingstad.

— Du er historisk ved å være den første rektoren for den samlede høgskolen. Gjennom din rektortid har du utviklet de to fusjonerte høgskolen til å bli en samlet høgskole. Det har du gjort på en måte som har forenet og ikke splittet. Og du har greid å skape en felles kultur på tvers av seks studiesteder og to desentraliserte studiesteder, trakk Kyllingstad fram.

Hun la til:

— Dette har du klart ved å etablere en felles organisasjon på kort tid som har fungert godt fra starten av. Det sier mye om deg som leder og som person.

I tillegg:

— Du har hatt ambisjoner for høgskolen med klar målsetting om å bli universitet. Det har du nesten oppnådd og du kan ta mye av æren for det når vi blir et universitet, understreket Kyllingstad.