ERC Starting Grants

Hun er en av sju unge forskere i Norge som får prestisjetungt stipend

Fra seksualitet i vikingtida til fruktbarhet i vår tid. Sjekk hvilke prosjekter og hvilke forskere som får «Starting grants» fra Det europeiske forskningsrådet.

Marianne Hem Eriksen er en av sju som nå får over 15 millioner kroner for å dykke ned i et femårig prosjekt.
Marianne Hem Eriksen er en av sju som nå får over 15 millioner kroner for å dykke ned i et femårig prosjekt.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Du blir oppfordret til å tenke «high risk, high gain», og flytte forskningsfronten, det ligger i ERC-pakka. Så jeg har tenkt høyt og fritt, og nå må jeg jobbe hardt for å innfri.

Det sier førsteamanuensis Marianne Hem Eriksen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, til Khrono. Med et prosjekt der hun blant annet skal se på seksualitet i vikingtida, har Eriksen sikret seg et prestisjetungt oppstartstipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Hvert år deler ERC ut såkalte «Starting grants» til forskere tidlig i karriereløpet. Da årets tildelinger ble offentliggjort i dag, ble det klart at sju unge forskere i Norge har sikret seg mer enn 15 millioner kroner hver.

En av dem er altså Eriksen.

Fire av sju ved Universitet i Oslo

Fire av tildelingene går til forskere ved Universitetet i Oslo, resten fordeler seg mellom forskere ved NTNU, Folkehelseinstituttet og PRIO.

Her er årets mottakere, og prosjekter:

Marianne Hem Eriksen (UiO): Body-Politics: Personhood, Sexuality, and Death in the Iron and Viking Ages.

Mareile Kaufmann (UiO): The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence.

Alejandra Mancilla (UiO): Dynamic Territory: A Normative Framework for Territory in the Post-Holocene.

Kjetil Lysne Voje (UiO): Dissecting the paradox of stasis in evolutionary biology.

Jan Torgersen (NTNU): Exploring the Limits of Mass Transport in Electro-Chemical Energy Converters Through Unconstrained Design and Interface Engineering.

Maria Christine Magnus (Folkehelseinstituttet): Understanding the causal nature of the relationship between infertility and cardiovascular disease

Marta Bivand Erdal (PRIO): Migration rhythms in trajectories of upward social mobility in Asia.

— Rører ved noe allmennmenneskelig

Eriksen har altså tenkt «høyt og fritt», så hva skal hun bruke 1,5 millioner euro, mer enn femten millioner norske kroner, på? Den unge forskeren skal de neste fem årene dykke ned i arkiver og se på hva det ville si å være en person i det første årtusenet etter vår tid, hvor grensen går mellom å være et subjekt, et sosialt individ og et objekt er definert av andre, slik hun beskriver kjernen i prosjektet.

— Som med arkeologi generelt kommer vi aldri til å ha det fulle bildet, men det betyr ikke at vi ikke skal stille spørsmålene, sier Marianne Hem Eriksen
— Som med arkeologi generelt kommer vi aldri til å ha det fulle bildet, men det betyr ikke at vi ikke skal stille spørsmålene, sier Marianne Hem Eriksen

— Ved å tenke på kroppen som et politisk felt og medium, skal jeg prøve å tilnærme meg på ulike måter hva det er å være en person og hvor grensen går mellom å være et menneske og en ting, sier hun til Khrono.

Hun sikter seg inn mot andre aktører og fortellinger enn det som gjerne står i sentrum for historieskrivingen på et felt der konger, statsdannelser og krigere, elitens menn har stått i sentrum.

— Jeg skal for eksempel ha et delprosjekt om barn, som jeg også har jobbet litt med tidligere. Når blir barn til sosiale individer i jernalder/vikingtid? Er alle barn anerkjent som personer med en gang de er født, eller tar det litt tid? Og hva med den ufrie befolkningen, i hvor stor grad er de anerkjent som sosiale individer?

Forskeren ved UiO skal også se på hvordan kroppen framstilles i kunst og ikonografi, hvordan den idealiserte kroppen ser ut og hvilke kropper som aldri blir framstilt.

— Det kunne jo også vært et prosjekt for vår tid?

— Ja, på en måte rører det ved noe allmennmenneskelig, men vi har så lett for å tenke i det moderne vesten at selvfølgelig er alle mennesker fullt ut individer med fulle rettigheter, i praksis vet vi at det ikke nødvendigvis er sant.

Seksualitet i vikingtida

Med et team på fem personer skal hun gjennom fem år også se på menneskelevninger begravd i hus og bosetninger, som ikke har fått en normal begravelse. Og hun skal forske på seksualitet i fortiden, blant annet hvilke kropper som er framstilt på et seksualisert vis.

— Hvordan er det mulig å finne ut noe hvordan seksualiteten var den gang?

— Det er utrolig vanskelig. Som med arkeologi generelt kommer vi aldri til å ha det fulle bildet, men det betyr ikke at vi ikke skal stille spørsmålene. Når man forsker på ukonvensjonelle tema, som barn eller ufrie mennesker, som vi ikke har særlige håndfaste spor etter, så sier noen at «det går jo ikke an». Men det betyr ikke at vi ikke skal stille spørsmålene eller skrive barn, ufrie slaver og menneskelige praksiser som seksualitet ut av historien, sier Eriksen.

Eriksen skal nå stable på beina et team på fem personer, med PhD-studenter og postdoktorer som jobber i tre eller to år, mens hun selv holder i tøylene gjennom fem år. Hun får kjøpt fri 70 prosent av arbeidstida ved universitetet til et prosjekt hun sier hun ikke kunne ha satt i gang uten disse midlene. Men Eriksen teller ikke bare millioner, sier hun.

— Det fine med ERC er at de legger til side alle instrumentelle hensyn og sier at om forskningen kan brukes til noe matnyttig er det flott, men først og fremst er de ikke ute etter ting som er instrumentelt nyttig her og nå. Dette er forskningsarenaen for den frie tanke.

... og fruktbarhet i vår tid

Mens Eriksen skal grave i seksualitet i vikingtida, retter forsker Maria Christine Magnus ved avdeling for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet, blikket mot fruktbarhet i vår tid.

Dette vil gi et svar på om fruktbarhetsproblemer kan gjenspeile en underliggende høyere risiko for hjerte-har sykdommer.

Maria Christine Magnus, Folkehelseinstituttet

— Vi skal finne ut av om menn og kvinner som bruker veldig lang tid før de blir gravide, som derfor har problemer med sin fruktbarhet, har en høyrisiko for hjerte- og karsykdommer, som infarkt og slag, sier hun til Khrono.

Magnus skal nå sette ned en forskningsgruppe som i fem år skal bruke store befolkningsundersøkelser og de nasjonale helseregistrene for å se på dette fra ulike sider.

— En viktig del av prosjektet er å avklare om de kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, som for eksempel røyking og overvekt, også påvirker fruktbarheten. Dette vil gi et svar på om fruktbarhetsproblemer kan gjenspeile en underliggende høyere risiko for hjerte-har sykdommer, sier hun.

Tolker tildeling som anerkjennelse

I et annet prosjekt har forsker Kjetil Lysne Voje ved Institutt for biovitenskap, UiO, satt seg som mål å utvikle en mer helhetlig forståelse av hvordan arter endrer seg over ulike tidsskalaer.

— Innen evolusjonsbiologi finnes det sofistikerte metoder og modeller for å studere hvordan evolusjon foregår over en håndfull generasjoner. Prosjektet vil undersøke hvorvidt de modellene vi har for å forklare evolusjonære endringer over noen få år også kan brukes til å forklare evolusjonære endringer som skjer over hundrevis, tusenvis og millioner av år. Prosjektet er tverrfaglig og vil analysere data fra både nålevende og fossile arter ved bruk av matematisk modellering, maskinlæring og nye statistiske verktøy, som vil utvikles som en del av prosjektet.

Stipendet fra ERC gir meg mulighet til å etablere en egen forskningsgruppe og å sette av tid og ressurser til å starte nye og spenstige prosjekter.

Kjetil Lysne Voje, UiO

Voje sier han tolker ERC-tildelingen som en anerkjennelse av det han selv og samarbeidspartnere har oppnådd av resultater de siste årene.

— Stipendet fra ERC gir meg mulighet til å etablere en egen forskningsgruppe og å sette av tid og ressurser til å starte nye og spenstige prosjekter, som det ellers ville vært vanskelig å få gjennomført, sier han.

Stølen: — Norge gjør det ikke godt

Det ble ifølge Norges Forskningsråd sendt inn 74 norske søknader, hvorav 22 kom til en andre «finalerunde».

At UiO henter hjem en stor del av tildelingene er ingen stor nyhet, det samme kunne Khrono rapportere fra tildelingene i 2018 og 2019. Forskningsrådet bekrefter også overfor Khrono at UiO sender inn flest søknader, og at det derfor ikke er overraskende at de får flest.

— Dette har vært en hovedsatsing for oss i mange år. Dette er den frie forskningen som ikke er tematisk styrt hvor, kvalitet er det det vurderes på, det er arena der UiO skal gjøre det bra og gjør det bra, sier UiO-rektor Svein Stølen selv til Khrono.

Norge gjør det ikke godt i forhold til hvor mye vi legger igjen av ressurser.

Svein Stølen, UiO-rektor

De bruker mye krefter på å lykkes med dette, og oppfordrer ansatte til å søke, sier han.

— Dette er store midler, det er penger som gjør at du kan utvikle deg som forsker, du får ressurser og langsiktighet. Det er ofte problemet for en ung forsker, å ikke kunne se langt fram i tid. Det får du til her, og det setter deg i en god posisjon til å gjøre grensesprengende forskning. Det er jo et personlig stipend, så du får stor frihet.

Han er likevel ikke fornøyd på norske universiteters vegne.

— Norge gjør det ikke godt i forhold til hvor mye vi legger igjen av ressurser i UH-sektoren, mener Stølen.