Svein Stølen er rektor på Universitetet i Oslo (UiO), som har fire samfunnsvitenskapelige fagmiljøer som presterer i verdensklasse, ifølge Forskningsrådets evaluering. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Svein Stølen er rektor på Universitetet i Oslo (UiO), som har fire samfunnsvitenskapelige fagmiljøer som presterer i verdensklasse, ifølge Forskningsrådets evaluering. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Storeslem til Universitetet i Oslo på europeiske prestisjestipender - igjen

Forskning. Fem av sju europeiske prestisjestipend til yngre forskere i Norge gikk til Universitetet i Oslo.

Publisert   Sist oppdatert

Det europeiske forskningsrådet (ERC) deler årlig ut «Starting grants» - eller oppstartstipend til forskere tidlig i karriereløpet. I dag, 3. september, ble det klart at sju forskere i Norge får slik finansiering i år. Stipendene går i år til prosjekter innenfor samfunnsfag, humaniora og jus. Fem av stipendene går til forskere fra Universitetet i Oslo (UiO), ett til NTNU og ett til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Å få disse stipendene er ekstremt viktig for oss. Dette er en konkurransearena hvor kvalitet betyr noe.
Svein Stølen
Rektor, Universiteteti Oslo
Fakta

Det europeiske forskningsrådet (ERC)

ERC ble etablert av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning.

Hvert år velger og finansierer ERC de beste, kreative forskerne fra alle land og aldersgrupper til å lede prosjekter basert i Europa.

ERC tilbyr fire bevilgningstyper:

  • Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants, i tillegg til bevilgningstypen Proof of Concept.

Syv norske forskere ble tildelt årets «Starting grants» - eller oppstartstipend denne gangen.

Oppstartstipendet tildeles årlig og deles ut til forskere med to til syv års erfaring etter doktorgrad.

Prosjektene går over fem år og maks 1,5 millioner euro.

I år ble alle stipendene i Norge gitt til prosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og jus.

De som fikk tildelt stipendet i Norge i 2019 er:

Maja Janmyr, Elisabeth Schober, Are Skeie Hermansen, Bodhisattva Chattopadhyay, Ingrid Lossius Falkum, Francesca Verones og Andreas Fagereng.

Kilde: European Research Council og NUPI, UiO, NFR.

— Oppstartstipendet til ERC er prestisjefulle bevilgninger hvor det eneste kriteriet er vitenskapelig kvalitet. Det er derfor veldig bra at Norge i år mottar sju slike stipend. Vi gratulerer de som har fått stipendene i år, og oppmuntrer forskningsmiljøene til å fortsette det gode arbeidet med ERC-søknader, sier forsknings- og utdanningsminister, Iselin Nybø til Khrono.

UiO i ledelsen

Av norske institusjoner er det i år UiO som stikker av med de fleste stipendene. I fjor ble det delt ut ti stipender til norske forskere - også da fikk forskere tilknyttet UiO flest stipender.

— Det er virkelig en fjær i hatten for UiO at hele fem forskere har fått dette prestisjefylte stipendet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø til Khrono.

— Det gis til forskere som viser stort potensial, og viser at vi har unge fremragende forskere som kan å hevde seg i den internasjonale forskningstoppen. Dette bør være til inspirasjon og motivasjon for hele akademia, sier hun.

Fornøyd rektor

Rektor på UiO, Svein Stølen, sier at det er ekstremt viktig for UiO å få disse stipendene.

— Dette er en konkurransearena hvor kvalitet betyr noe. Det er ingen føringer utover at det skal være et originalt og godt prosjekt. I fjor fikk UiO seks stipender og i år fikk vi fem. Dette viser at vi jobber godt med de yngre forskerne og ansatte på UiO. Det er vi veldig stolte over, sier rektor på UiO, Svein Stølen, til Khrono.

UiO opplyser Khrono om at de i alt hadde 27 stipend-søknader inne. Av disse gikk ni videre til andre runde med intervju i Brussel - og til slutt var det altså fem søkere som gikk hele veien til innvilget prosjekt - alle innen samfunnsfag og humaniora. Svein Stølen trekker dette fram som positivt.

— Det har vært helt opp til forskerne selv hva de velger å forske på, men det betyr ikke at de ikke er opptatt av samfunnsutfordringer. Jeg tror det er undervurdert å la forskerne bestemme selv. Siden kvalitetstanken er en del av vår filosofi er stipendene fra Det europeiske forskningsrådet ekstremt viktige, sier han.

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Anton Foss sier til Khrono at ERC-stipendene er kjempeviktige for et hvert universitet.

— Stipendene er også viktige for NTNU, men vi har et klart forbedringspotensiale. Det er jeg glad for at vi nå begynner å se, sier Foss til Khrono.

Foss sier til Khrono at NTNU hadde ni søknader inne for oppstartstipendet. Fire av søknadene gikk videre til andre runde, og det var altså en søknad som endte opp med å få stipend.

Knallhard internasjonal konkurranse

Norges Forskningsråd (NFR) anslår at det er sendt ut 74 søknader fra Norge.

— Dette gir en stor stjerne i margen. Mange unge forskere i Norge holder et høyt faglig nivå, men konkurransen internasjonalt er knallhard. Forskningsrådet jobber derfor aktivt for at norske kandidater skal lykkes med søknaden og har en rekke virkemidler tilgjengelige, sier administrerende direktør i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen til Khrono.

Røttingen forteller at virkemidlene inkluderer kurs i søknadsskriving, økonomisk støtte og veiledning med Forskningsrådets erfarne nasjonale kontaktpunkter (NCP-er). Det er også lesedager hvor tidligere søknader blir gjort tilgjengelige for nye søkere.

Are Skeie Hermansen. Foto: UiO
Are Skeie Hermansen. Foto: UiO

— Vi ser også at unge forskertalenter-programmet er en god treningsarena for de som senere søker ERC-stipend. Flere av de som har lyktes med ERC-stipend i år har tidligere fått støtte fra dette programmet. Vi oppfordrer unge forskere med ambisjoner om å heve sin vitenskapelige kvalitet til å benytte seg av vårt støtteapparat, sier Røttingen.

Elisabeth Schober. Foto: UiO
Elisabeth Schober. Foto: UiO
Fakta

Dette er ERC starting grants

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram, som Norge også bidrar til. Oppstartstipendet er mulig å søke på for lovende, yngre forskere. Mottakerne skal tildeles stipendene mellom to og syv år etter fullført doktorgrad.

Dette stipendet er en del av programmets «Fremragende forskning»-pilar, og består av stipender på opp til 1,5 millioner Euro til bruk på forskningsprosjekter med opp til fem års varighet.

For oppstartstipendet til ERC er det tre kategorier man kan søke innenfor:

  • Samfunnsvitenskap og humaniora
  • Livsvitenskap
  • Fysikk- og ingeniør-vitenskap

Søkerne vurderes på følgende måte:

Forslagene fagfellevurderes og evalueres og «framragenhet» er eneste kriterie. Fagfellene er ansvarlige for å vurdere og gi poeng til forslagene. De som kommer over en kvalitetsterksel blir rangert. Kun de forslagene som er høyest rangert blir tildelt et oppstartstipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Hvor mange som får slike stipender avhenger og av budsjettet det året.

Migrasjon, havner, marint og ulikhet

Innenfor samfunnsfag har fire forskere fått stipend. To av dem fra UiO. En fra NTNU og en fra SSB.

Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO vil i prosjektet «OrgMigrant» studere økonomisk integrasjon av innvandrere og deres etterkommere fra et organisasjonsperspektiv.

Prosjektet skal undersøke segregasjon mellom arbeidsplasser og ulikhet innad i organisasjoner ved bruk av detaljerte data fra Norge og utvalgte andre land i Vest-Europa og Nord-Amerika.

Førsteamanuensis Elisabeth Schober ved Sosialantropologisk institutt ved UiO vil i prosjektet «Ports» utforske havnene som økonomisk front mellom den enkelte by og det globale havet. Både det lokale og det globale er fokus for prosjektet.

Francesca Verones. Foto: NTNU
Francesca Verones. Foto: NTNU

Schober vil undersøke hvilke daglige prosesser som holder denne livsnødvendige flyten gående. Hun ønsker også å svare på hvordan de maritime arbeiderne opplever den globaliserte handelen, kappløpet mot bunnen og den økende automatiseringen

Francesca Verones ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU har fått stipend for prosjektet «Whales, waste and sea walnuts: incorporating human impacts on the marine ecosystem within life cycle impact assessment».

Andreas Fagereng ved SSB har fått stipend for prosjektet «Inequality in 3D – measurement and implications for macroeconomic theory».

Fagereng vil studere årsaker til, og konsekvenser av økonomisk ulikhet.

Andreas Fagereng. Foto: Privat
Andreas Fagereng. Foto: Privat

Fagereng er den første noensinne fra SSB som får et slikt stipend.

— Utrolig gøy og veldig uventet, sier Fagereng til Khrono.

— Det har vært en lang prosess. Nå gleder jeg meg til å starte på prosjektet, sier han.

Fagereng sier dette viser at det er mulig å komme gjennom nåløyet selv om man ikke har veldig stor ekspertise på slike søknader i en organisasjon.

— Det er bare å søke. Når man først har vært gjennom prosedyrene til Norges forskningsråd noen ganger, er ikke denne søknaden så vanskelig å skrive, sier han.

Ingrid Lossius Falkum. Foto: UiO
Ingrid Lossius Falkum. Foto: UiO

Humanioraporsjekter på UiO

Innenfor humaniora har to forskere fra av UiO fått stipend.

Ingrid Lossius Falkum ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO har fått stipend for prosjektet: «The Developing Communicator: Pragmatics, Sense Conventions and Non-Literal Uses of Language». Prosjektet skal belyse hvilke stadier og faktorer som bidrar til barns pragmatikkutvikling, det vil si evnen til å forstå taleres hensikter. Prosjektet kombinerer innsikter fra lingvistikk, filosofi og psykologi.

Maja Janmyr. Foto: UiO/CMI
Maja Janmyr. Foto: UiO/CMI
Bodhisattva Chattopadhyay. Foto: UiO
Bodhisattva Chattopadhyay. Foto: UiO

Bodhisattva Chattopadhyay ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO vil i prosjektet «CoFutures: Pathways to Possible Presents» ta utgangspunkt i fiksjonsfortellinger om framtiden. Framtidsfiksjon setter leseren i stand til å spekulere, se for seg, og i noen tilfeller forutse mulige framtider: framtidige samfunn, teknologier og kunnskap. Prosjektets mål er å formulere en ny teori som kan redegjøre for hvordan forestillinger om framtiden endrer nåtiden.

Prosjekt om internasjonal flyktningrett

Innenfor jus har en forsker fra UiO fått stipend. Det er Maja Janmyr ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Hun vil i prosjektet «Protection without Ratification? International Refugee Law beyond States Parties to the 1951 Refugee Convention» studere innvirkningen av internasjonal flyktningerett «i en tid der beskyttelse av flyktninger blir stadig mer politisert og mange politiske aktører stiller spørsmål ved den fortsatte relevansen av FNs flyktningkonvensjon».

UiO skriver at prosjektet er det første til å utvikle et helt nytt globalt og teoretisk rammeverk for å forstå posisjonen og oppførselen til de mange statene som ikke har ratifisert FNs flyktningkonvensjon - men som likevel er vertskap for noen av vår tids største flyktningegrupper.

Videre skriver UiO at kunnskapen vi får av å empirisk studere disse casene er viktig ikke bare for å utvikle en mer effektiv global flyktningerett, men også for å få en dypere innsikt hvordan internasjonale konvensjoner - og folkeretten i øvrig - faktisk virker.