Hun ble felt for fusk og utestengt fra studiet. Nå er hun renvasket

— Jeg er utrolig lettet og glad, sier Tone.

Khrono har tidligere skrevet om saken hennes. Hun er i 50-årene, er utdannet lærer og har to mastergrader. 

I november 2022 ble Tone utestengt i ett semester fordi Høgskolen i Innlandet, og senere Felles klagenemnd, mente hun fusket under videreutdanningen hun tok for å kunne undervise i norsk som andrespråk. 

— Jeg har en såpass tung akademisk bakgrunn at det å bli utestengt og beskyldt for fusk, var helt forferdelig for meg, sier Tone, som ønsker å være anonym. 

Som Khrono tidligere har fortalt, behandler Felles klagenemnd, som er det øverste klageorganet for studenter, i alt 106 saker på nytt i år. Dette fordi den tidligere lederen, Marianne Klausen, hadde blitt oppnevnt ulovlig av Kunnskapsdepartementet. 

Selvplagiat

Anker fuskedom til Høyesterett

Fire fuskesaker behandlet på nytt 

I alt har utvalget behandlet seks studentsaker på nytt. Det var bare i Tones sak at reaksjonen ble omgjort, i de andre sakene ble de stående. 

Av de seks sakene, var fire fuskesaker. Egentlig fylte disse fire ikke kriteriene som Kunnskapsdepartementet satte for ny behandling. Men nemnda valgte likevel å se på dem på nytt fordi det hadde vært dissens i disse sakene (se faktaboks). 

Tone ble opprinnelig utestengt i ett semester, men i praksis to: Først semesteret fusket skal ha skjedd, og deretter semesteret hvor straffen kom. 

Dette er saken 

Saken handler om et arbeidskrav, som hun senere skulle bearbeide til en semesteroppgave.

Store deler av teksten var kopiert fra en masteroppgave fra 2018, uten at dette var oppgitt.

Til Khrono har Tone forklart studentene fikk motstridende beskjeder om når arbeidskravet skulle leveres inn. 

Plutselig oppdaget hun at det kun var én time til innleveringsfristen. I hui og hast satte hun sammen en tekst basert på ulike kilder, uten henvisninger. 

Hun vet godt at det skal siteres i akademiske tekster. Men hun tenkte at dette var greit, siden de hadde fått beskjed om at dette kun var et utkast til videre bearbeidelse. Det viktigste var at de leverte «et eller annet», var beskjeden studentene fikk, ifølge henne. 

Felles klagenemnd endret mening 

Forrige gang mente Felles klagenemnd at hun burde forstått at denne måten å bruke en annens tekst på, var i strid med innleveringskravene og reglene for riktig kildebruk. 

Ett medlem tok dissens og mente handlet i rettsvillfarelse, og at riktig reaksjon ville være kun annullering av besvarelsen. 

Men da Felles klagenemnd behandlet saken på nytt 29. januar, mente flertallet at hun var «i en unnskyldelig rettsvillfarelse». Altså at hun handlet i god tro, og derfor ikke skal straffes. 

Tone hadde argumentert med at hun ikke var klar over at det var krav til kildehenvisning til arbeidskravet, og vist til faglærer hadde sagt at det var en «uferdig» tekst som skulle leveres. 

fusk

526 studenter felt for fusk i 2023. Dette universitetet tok flest

Mente høgskolen har gjort en feil 

Det er forskjell på et arbeidskrav, som følger vanlige krav til kildebruk, og «mapptemetodikk», hvor studenten kan bearbeide stoffet, mente flertallet på tre medlemmer. 

De mente at oppgaveteksten ikke skilte tydelig nok mellom de to, og at institusjonen dermed har begått en formell feil. 

Dermed ble konklusjonen at det forrige vedtaket fra Felles klagenemnd ble opphevet. 

Mindretallet på to medlemmer mente imidlertid at hun hadde fusket forsettlig. 

Vurderer å be om erstatning 

Tone sier hun har lidd økonomisk på grunn av utestengelsen. Frilansunderviseren tar oppdrag for kursagenter, men får en mye dårligere timelønn uten denne utdanningen. 

Nå vil hun undersøke muligheten for økonomisk erstatning. 

— Jeg har lyst til å kontakte advokat for å høre om mulighetene mine for erstatning. For jeg gikk glipp av mange godt betalte oppdrag, sier hun. 

Det var altså ikke innholdet i vedtaket som gjorde at Tone fikk behandlet saken på nytt, men en formell feil i sammensetningen av nemnda. 

— Det sier noe om hvor subjektivt dette egentlig er. Det var de samme nemndmedlemmene som mente at jeg ikke skulle frikjennes. Og det er jo naturlig at de holder på sitt standpunkt. Men så kommer det tre nye inn og sier at jeg skal frikjennes. Det sier veldig mye om hvor subjektivt det er, sier hun. 

— Har vært vanvittig streng 

Den nye nemndlederen, Ernst Nordtveit, var blant dem som mente hun skulle frikjennes. Det gjorde ikke tidligere leder Marianne Klausen. 

— Jeg tror hun har vært vanvittig streng, altfor streng, og hatt veldig liten takhøyde for at for eksempel ferske studenter, som ikke er vant til akademisk skriving på dette nivået, kan gjøre feil. Og har du først kommet til Felles klagenemnd, er det ingen vei tilbake, sier Tone. 

Khrono har spurt om Høgskolen i Innlandet vil kommentere saken, og om de vil beklage overfor Tone. 

Prorektor Stine Grønvold sier at de nå går gjennom saken, og at de må se nærmere på vedtaket før de kan kommentere det. 

Kommentar: Tove Lie, redaktør

Når fusk ikke bare er fusk