fusk

Hun ble felt for fusk og utestengt fra studiet. Nå er hun renvasket

På grunn av rotet i Felles klagenemnd, fikk Tone behandlet saken sin på nytt. Det førte til frifinnelse. Nå vurderer hun å kreve erstatning. 

Den tidligere studenten sier hun har lidd økonomiske tap på grunn av utestengelsesvedtaket. Hun ble først utestengt for fusk, men da saken ble behandlet på nytt, ble hun frikjent.
Publisert Sist oppdatert

— Jeg er utrolig lettet og glad, sier Tone.

FAKTA

Seks studentsaker ble behandlet på nytt

  • I alt skal Felles klagenemnd i år behandle 106 saker på nytt fordi den tidligere lederen av nemnda var ulovlig oppnevnt. Dette er både fuskesaker, saker om utestenging pga. f.eks. manglende skikkethet og innsynssaker.
  • Felles klagenemnd behandlet på møter 29. januar og 19. februar seks studentsaker på nytt. 
  • Av disse var fire fuskesaker, som ble tatt opp fordi det var dissens i Felles klagenemnd ved første gangs behandling.
  • I den ene saken (Tones sak) ble studenten forrige gang utestengt i ett semester og fikk besvarelsen annullert. Vedtaket ble endret, og hun ble frifunnet på grunnlag av rettsvillfarelse. 
  • I en annen sak ble reaksjonen fra forrige gang stående - altså annullering av besvarelsen - men på et annet grunnlag enn ved forrige behandling.
  •  I to fuskesaker hadde studentene blitt frikjent forrige gang sakene ble behandlet. Disse vedtakene ble stående.  
  • Kunnskapsdepartementet har satt opp noen kriterier for hvilke saker som skal behandles på nytt. Disse fire sakene fylte ikke kriteriene. Men nemnda valgte likevel å se på dem på nytt fordi det var dissens. De mente saker med dissens hadde størst sannsynlighet for omgjøring, og at rettssikkerhetshensyn tilsa at de burde se på sakene på nytt. 
  • To saker handlet om utestenging på grunnlag av skikkethetsvurdering eller politiattest. Vedtakene fra forrige gangs behandling ble stående. En student ble utestengt fra studiet på grunnlag av skikkethetsvurdering, mens underinstansens vedtak om utestenging av en student på grunnlag av opplysninger i politiattest ble opphevet i den andre saken.
  • I tillegg har Felles klagenemnd behandlet flere innsynssaker på nytt. Khrono har ikke sett på disse sakene. 
  • Nemnda har planlagt mange møter for å få unna alle sakene. Mange av de gamle sakene skal behandles på fem møter i mars. 

Khrono har tidligere skrevet om saken hennes. Hun er i 50-årene, er utdannet lærer og har to mastergrader. 

I november 2022 ble Tone utestengt i ett semester fordi Høgskolen i Innlandet, og senere Felles klagenemnd, mente hun fusket under videreutdanningen hun tok for å kunne undervise i norsk som andrespråk. 

— Jeg har en såpass tung akademisk bakgrunn at det å bli utestengt og beskyldt for fusk, var helt forferdelig for meg, sier Tone, som ønsker å være anonym. 

Som Khrono tidligere har fortalt, behandler Felles klagenemnd, som er det øverste klageorganet for studenter, i alt 106 saker på nytt i år. Dette fordi den tidligere lederen, Marianne Klausen, hadde blitt oppnevnt ulovlig av Kunnskapsdepartementet. 

Fire fuskesaker behandlet på nytt 

I alt har utvalget behandlet seks studentsaker på nytt. Det var bare i Tones sak at reaksjonen ble omgjort, i de andre sakene ble de stående. 

Av de seks sakene, var fire fuskesaker. Egentlig fylte disse fire ikke kriteriene som Kunnskapsdepartementet satte for ny behandling. Men nemnda valgte likevel å se på dem på nytt fordi det hadde vært dissens i disse sakene (se faktaboks). 

Tone ble opprinnelig utestengt i ett semester, men i praksis to: Først semesteret fusket skal ha skjedd, og deretter semesteret hvor straffen kom. 

Dette er saken 

Saken handler om et arbeidskrav, som hun senere skulle bearbeide til en semesteroppgave.

Store deler av teksten var kopiert fra en masteroppgave fra 2018, uten at dette var oppgitt.

Til Khrono har Tone forklart studentene fikk motstridende beskjeder om når arbeidskravet skulle leveres inn. 

Plutselig oppdaget hun at det kun var én time til innleveringsfristen. I hui og hast satte hun sammen en tekst basert på ulike kilder, uten henvisninger. 

Hun vet godt at det skal siteres i akademiske tekster. Men hun tenkte at dette var greit, siden de hadde fått beskjed om at dette kun var et utkast til videre bearbeidelse. Det viktigste var at de leverte «et eller annet», var beskjeden studentene fikk, ifølge henne. 

Felles klagenemnd endret mening 

Forrige gang mente Felles klagenemnd at hun burde forstått at denne måten å bruke en annens tekst på, var i strid med innleveringskravene og reglene for riktig kildebruk. 

Ett medlem tok dissens og mente handlet i rettsvillfarelse, og at riktig reaksjon ville være kun annullering av besvarelsen. 

Men da Felles klagenemnd behandlet saken på nytt 29. januar, mente flertallet at hun var «i en unnskyldelig rettsvillfarelse». Altså at hun handlet i god tro, og derfor ikke skal straffes. 

FAKTA

Felles klagenemnd

  • Felles klagenemnd håndterer klager på enkeltvedtak som er gjort av høyere utdanningsinstitusjoner ovenfor studenter etter universitets- og høyskoleloven, samt klager på slike institusjoner sine avgjørelser om avslag på innsyn etter offentleglova. Nemdas medlemmer er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
  • Advokat Marianne Klausen ble i 2022 av Kunnskapsdepartementet oppnevnt som medlem av Felles klagenemnd for en tredje periode, selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. De siste to periodene var hun leder for nemda. Departementet byttet ut Klausen etter å ha blitt klar over feilen i september. 8. november oppnevnte departementet Ernst Nordtveit til ny leder.
  • Nemnda har bestemt seg for å behandle disse sakene på nytt:
  • Saker der klagenemnda ikke ville vært vedtaksfør i behandlingen av det opprinnelige vedtaket uten det/de ugyldig oppnevnte medlemmet/medlemmene.
  • Saker der det var dissens i klagenemndas opprinnelige behandling og stemmen til det/de ugyldig oppnevnte medlemmet/medlemmene var avgjørende for innholdet i vedtaket. 

FAKTA

Medlemmene i Felles klagenem

  • Leder: Ernst Nordtveit, ny, pensjonist, Bergen
  • Nestleder: Hilde Ruus, advokat, Kommuneadvokaten i Bergen, Bergen
  • Fredrik Boksasp, seniorrådgiver, Nord universitet, Bodø
  • Liv Sandvik, høyskolelektor, Høyskolen Kristiania, Oslo
  • Frode Randal, kontorsjef, Universitetet i Bergen, Bergen
  • Julie Marie Næss, student, Universitetet i Bergen, Oslo
  • Tobias Brynildsen Øvstedal, student, Universitetet i Bergen, Bergen

Tone hadde argumentert med at hun ikke var klar over at det var krav til kildehenvisning til arbeidskravet, og vist til faglærer hadde sagt at det var en «uferdig» tekst som skulle leveres. 

Mente høgskolen har gjort en feil 

Det er forskjell på et arbeidskrav, som følger vanlige krav til kildebruk, og «mapptemetodikk», hvor studenten kan bearbeide stoffet, mente flertallet på tre medlemmer. 

De mente at oppgaveteksten ikke skilte tydelig nok mellom de to, og at institusjonen dermed har begått en formell feil. 

Dermed ble konklusjonen at det forrige vedtaket fra Felles klagenemnd ble opphevet. 

Mindretallet på to medlemmer mente imidlertid at hun hadde fusket forsettlig. 

Vurderer å be om erstatning 

Tone sier hun har lidd økonomisk på grunn av utestengelsen. Frilansunderviseren tar oppdrag for kursagenter, men får en mye dårligere timelønn uten denne utdanningen. 

Nå vil hun undersøke muligheten for økonomisk erstatning. 

— Jeg har lyst til å kontakte advokat for å høre om mulighetene mine for erstatning. For jeg gikk glipp av mange godt betalte oppdrag, sier hun. 

Det var altså ikke innholdet i vedtaket som gjorde at Tone fikk behandlet saken på nytt, men en formell feil i sammensetningen av nemnda. 

— Det sier noe om hvor subjektivt dette egentlig er. Det var de samme nemndmedlemmene som mente at jeg ikke skulle frikjennes. Og det er jo naturlig at de holder på sitt standpunkt. Men så kommer det tre nye inn og sier at jeg skal frikjennes. Det sier veldig mye om hvor subjektivt det er, sier hun. 

— Har vært vanvittig streng 

Den nye nemndlederen, Ernst Nordtveit, var blant dem som mente hun skulle frikjennes. Det gjorde ikke tidligere leder Marianne Klausen. 

— Jeg tror hun har vært vanvittig streng, altfor streng, og hatt veldig liten takhøyde for at for eksempel ferske studenter, som ikke er vant til akademisk skriving på dette nivået, kan gjøre feil. Og har du først kommet til Felles klagenemnd, er det ingen vei tilbake, sier Tone. 

Khrono har spurt om Høgskolen i Innlandet vil kommentere saken, og om de vil beklage overfor Tone. 

Prorektor Stine Grønvold sier at de nå går gjennom saken, og at de må se nærmere på vedtaket før de kan kommentere det. 

Powered by Labrador CMS