Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo kommenterer Studiebarometeret til NOKUT for 2014
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo kommenterer Studiebarometeret til NOKUT for 2014

Humaniora kan løse de fleste utfordringene

Det er svært få utfordringer humaniora ikke kan hjelpe oss å finne løsningen på, hevder rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen i dette innlegget.

Publisert   Sist oppdatert

Big Challenges – Human Solutions. Dette var tema for Transatlantic Forum (TF) i Chicago denne uken. Hvilke utfordringer kan humaniora ikke hjelpe oss å finne løsningen på, spurte jeg i mitt innlegg under konferansens åpningssesjon. Svaret jeg ga var: Svært få.

Transatlantic Forum  var i år rettet inn mot humaniora og samfunnsvitenskap. I en rekke sesjoner ble vi servert gode eksempler på hvordan disse forskningsfeltene bidrar til «human solutions» på de store samfunnsutfordringene. Synd at eksemplene ikke gikk direkte ut til samfunnet i stort. For de fleste av møtedeltagerne var vel allerede overbevist om behovet for en genuin tverrfaglighet i møtet med komplekse problemstillinger.  Det trengs formidling utover «menigheten».

«Min hypotese er at humaniora er en underutnyttet ressurs når vi skal møte vår tids store utfordringer», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i sin åpningstale. I mange av de innleggene som fulgte, ble klimaendringer trukket frem som et tema der humanioras bidrag er undervurdert. Det dreier seg om å finne teknologiske løsninger, men det er også viktig å utvikle kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke samfunn og individ.

I et tankevekkende innlegg i åpningssesjonen beskrev Edvar Hviding fra Universitetet i Bergen hvordan klimaendringene kan føre til at små nasjoner på Stillehavets atoller blir strøket av kartet.  Hvilke konsekvenser vil dette få, sosialt og havrettslig? Dette er spørsmål som det må tas tak i. Og det er samfunnsfagene og humaniora som må gi svarene.   

Prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet, Ellen Rees, tok til orde for at humaniora skal samvirke mer med samfunnet enn det som tidligere har vært tilfelle. For meg handler det om at humaniora må vise sin relevans og kreve sin rettmessige plass som en avgjørende bidragsyter når vi skal møte vår tids store utfordringer.

For meg handler det om at humaniora må vise sin relevans og kreve sin rettmessige plass.

Ole Petter Ottersen
Rektor, Universitetet i Oslo

Som dekan ved HF, Arne Bugge Amundsen, påpekte: Humaniora er under press i våre naboland Danmark og Finland. Der kuttes det i budsjettene. Jeg håper at vår egen statsråd sørger for at vi ikke vil oppleve den samme utviklingen. Signalene han ga på konferansen, tyder på at han ser betydningen av humaniora. Vi håper den kommende humaniorameldingen vil reflektere den samme entusiasmen.

Det humanistiske fakultet ble invitert til et bilateralt møte med Neubauer CollegiumDette er en relativ ny forskningsinstitusjon ved University of Chicago. Institusjonen tilbyr støtte til tverrdisiplinær forskning på komplekse temaer, og fakulteter innen både humaniora og samfunnsvitenskap er representert. Her har vi en god modell for tverrfaglig samarbeid.

Porteføljen til Neubauer Collegium er på om lag tretti prosjekter, og de tar inn 11-12 nye prosjekter hvert år. I løpet av kollegiets fire år har de støttet over 50 samarbeidsprosjekter og hatt besøkende forskere fra mer enn 15 land. De tilbyr også støtte for korttidsbesøkende forskere. Neubauer Collegium er hovedsakelig privat finansiert.

Kristinn Hegna fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ledet sesjonen om utdanningens rolle i håndteringen av migrasjons- og krisehåndtering. Her bidro jeg med et innlegg om vår akademiske dugnad og de tiltakene som vi har satt i gang for å få flyktninger og asylsøkere så raskt som mulig inn studieløp eller akademisk praksis i Norge.

Og så har vi selvsagt vår tverrfaglige forskning på den nordiske modellen – UiO: Norden – som møtes med stor interesse i USA. Konferansens kanskje beste sitat ble levert av nobelprisvinner i økonomi, James Heckman: «The American Dream is now spoken with a Scandinavian accent.»

Så gjelder det å følge opp alle de nye kontaktene når vi er vel tilbake i Norge.

Innlegget er først publisert på rektors blogg på UiO.