Ny internasjonal politikk fra Høyre og Marianne Synnes Emblemsvåg, Høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Ny internasjonal politikk fra Høyre og Marianne Synnes Emblemsvåg, Høyre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Høyre vil ha mer internasjonal satsing for elever og studenter

Internasjonalt. Høyres stortingsgruppe har vedtatt ny politikk for internasjonal satsing for både elever og studenter.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag kveld behandlet Høyres stortingsgruppe et forslag fra Marianne Synnes Emblemsvåg om ny politikk for internasjonal satsing innen høyere utdanning. Emblemsvåg fikk full tilslutning.

— Verden trenger mer, ikke mindre samarbeid. Dagens elever og studenter kommer til å møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Da må vi legge til rette for at de får internasjonal erfaring gjennom hele utdanningsløpet, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Marianne Synnes Emblemsvåg, i en pressemelding fra partiet.

Fakta

Mål for utveksling

Norge har via Bologna-prosessen forpliktet seg til et mål om at 20 prosent av studentene skal ha et studieopphold i utlandet.

På lengre sikt er målet 50 prosent av alle studenter, fastsettes det i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017.

Ny rapport fra Diku viser at 15,5 prosent av norske studenter reiste til utlandet, beregnet av et snitt av de uteksaminerte for 2015, 16 og 17.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte allerede i 2015 en tanke om at utveksling kan bli regelen i stedet for unntaket for norske studenter.

Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet skal være ferdig ved årsskiftet 2019-2020.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bedt om innspill til den kommende stortingsmeldingen,

Innspillene ligger ute på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Anledningen for debatten og innspillene er at regjeringen om kort tid vil legge frem en stortingsmelding om internasjonalisering og studentmobilitet.

Elever og studenter kommer til å møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Vi legge til rette for at de får internasjonal erfaring gjennom hele utdanningsløpet.
Marianne Synnes Emblemsvåg
Utdanningspolitisk talsperson, Høyre

Må starte allerede i grunnskolen

Partiet trekker fram at elevene i dag får i flere fag erfaringer med andre kulturer, aktiviteter og kjennskap til omverdenen. Det handler om å integrere det internasjonale, interkulturelle og globale i skolen og sørge for at elever kommer i kontakt med internasjonale impulser.

— Vennskapsskoler i andre deler av verden kan være et godt bidrag til å gjøre elevene bedre kjent med hva andre barn i andre land er opptatt av. Digital teknologi åpner også opp for skolene til et mangfold av læremidler for å utvide elevenes perspektiver. Dette bør skolene ta i bruk i større grad enn i dag, sier Emblemsvåg.

Hun legger også til at internasjonale prosjektoppgaver kan bidra til å gi elevene nye impulser, utfordringer og mestringsopplevelser som er annerledes enn de ellers ville fått.

Må satse både i videregående og på fagskoler

Totalt 2284 elever var på utveksling eller tok hele videregående i utlandet i 2017.

Etter det Høyre har brakt på det rene er det spesielt en elevgruppe som ser ut til å være mer tilbøyelige til å dra på utveksling: En skolemotivert jente som selv har noen i familien som har vært på utveksling, hun har planer om å ta høyere utdanning og foreldrene hennes har høyere utdanning og en inntekt over snittet.

— For å gjøre utveksling tilgjengelig for alle elever i videregående skole mener jeg det er nødvendig med helt konkrete strategier for dette. Elevene må få bedre informasjon om mulighetene for utveksling og de må oppmuntres til å reise. Vi kan ikke være kjent med at den sosiale bakgrunnen til elevene potensielt kan være til hinder for å dra på utveksling, slår Emblemsvåg fast, i følge pressemeldingen.

Høyre skriver også at de er opptatt av fagskolestudentene, og de trekker fram at flere fagskoler allerede har gode samarbeid med andre institusjoner i utlandet. Det gjør det enklere å sikre at kvaliteten i utvekslingen er god.

— Erasmus+ har gitt gode muligheter for internasjonalt samarbeid i fagskolesektoren. Men vi ser at økonomi likevel er den største utfordringen, og dagens støtte fra Lånekassens treffer ikke alle fagskolestudentene. Vi ønsker derfor å vurdere hvilke virkemidler som gir best effekt på internasjonalisering i fagskolesektoren, også for relativt korte utvekslingsopphold som i dag ikke dekkes av Lånekassen, sier Emblemsvåg.

Høyre vil kvitte seg med praktiske hindre

Studentene selv mener at både utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte og motivasjon for videre studier. Høyre vil at enda flere studenter skal se ut i verden mens de er i utdanning.

— De siste årene har andelen studenter som drar på utveksling vært stabil på rundt 15 prosent, men det er store variasjoner mellom fagområder, studietyper og institusjoner. Vi har et mål om at minst 50 prosent skal dra på utveksling på sikt, sier Emblemsvåg.

Hun legger til:

— Institusjonene må gjøre mer for å tilrettelegge for utveksling sånn at det hvert fall ikke er det praktiske det står på. Utveksling bør være en integrert del av norsk utdanning. Forhåndsgodkjente studier og emner, samt en forenkling av regelverket for godkjenning av utenlandsk utdanning må til. Internasjonal erfaring er et gode både for den enkelte, men også for arbeids- og næringslivet.

Høyrepolitikeren trekker også fram at støtteordningene må legge til rette for at flere kan reise ut, og Høyre vil derfor likestille bachelorstudentene med studenter som tar master og PhD, gjennom å øke stipendandelen fra 50 prosent til 70 prosent for bachelorstudentene.

— Vi ønsker også å vurdere å gi større, behovsprøvd tilleggsstipend for studenter som tar utdanning ved særlig velrennomerte læresteder utenlands, sier Emblemsvåg, i følge meldingen.