Mathilde Tybring-Gjedde sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre. Foto: Cecilie Victoria Jensen
Mathilde Tybring-Gjedde sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Høyre. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Høyre med nye forslag for at flere skal ta videreutdanning. — Kanskje har Høyre kommet ut av dvalen, svarer Ap.

Politikk. Man er ikke lenger ferdigutdannet med et fagbrev eller en bachelor, mener Høyres Mathilde Tybring-Gjedde. I dag foreslår hun og Høyre en rekke punkter som skal gjøre at voksne enklere kan ta videreutdanning. Arbeiderpartiet lar seg ikke imponere.

Publisert   Sist oppdatert

— Vi er ikke lenger ferdigutdannet med et fagbrev eller en bachelorgrad i hånden. Vi trenger å gjøre endringer på mange områder for at flere skal få muligheten til å lære hele livet, sier kompetansepolitisk talsperson i Høyre og medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde.

Derfor legger hun i dag fram en liste over Høyres innspill til kompetansereformen, som regjeringen vil iverksette over fire år og der målet er at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi.

Mange av disse forslagene har jo Ap foreslått i Stortinget tidligere, og Høyre stemt mot.
Martin Henriksen
Arbeiderpartiet

— Man bør gjøre det enklere å ta videreutdanning, både for den enkelte og for bedriftene. Og det er også spørsmål om hvor godt UH-sektoren er rigget for det. Jeg har vært mye rundt og møtt utdanningsinstitusjonene, og sett hindringer i insentiver og system. Politikere ber om videreutdanning, men insentivene peker i annen retning, sier Tybring-Gjedde til Khrono.

Vil dreie finansiering over på etter- og videreutdanning

Høyre mener blant annet det er for risikabelt for universiteter og høgskoler å satse på etter- og videreutdanning, etter som universiteter og høgskoler først og fremst blir finansiert basert på studiepoeng og forskning. Høyre vil dreie noen av midlene over på utvikling av etter- og videreutdanning.

I tillegg vil partiet gjøre det enklere for universiteter og høgskoler å plukke noen emner fra ett fag og noen emner fra et annet, og sette det sammen i mindre etterutdanningskurs. Dette skal institusjonene også kunne ta betalt for.

— Man bør se på regelverket rundt dette. I dag kan man ikke ta noe fra et program og noe fra et annet, for å skreddersy til næringsklynger eller lignende, sier Tybring-Gjedde.

— Hvem skal betale?

— Bedriftene kan betale for det. Gratisprinsippet ligger fast uansett, men spørsmålet er hvor rigid reglene skal være

Rokker du ikke nettopp ved gratisprinsippet med et slikt forslag?

— Nei, for bedrifter kan betale i dag også. Men da gjelder det for programmer man har bygget opp fra grunnen av, programmer det er kostnadskrevende å sette i gang og som blir for dyrt for små og mellomstore bedrifter. Den gjennomsnittlige norske bedriften har 10 ansatte. De trenger også gode etter og videreutdanningsprogram, og universitets- og høgskolesektoren kan slippe å bruke to-tre år på å bygge opp programmene, sier Tybring-Gjedde.

Høyres ni forslag for å få til mer etter- og videreutdanning

  • Etablere egne bransjeprogram innen digital kompetanse i UH-sektoren, hvor arbeidslivet i samarbeid med universiteter og høyskoler kan søke på et øremerket tilskudd for å utvikle fleksible og målrettede videreutdanningskurs.
  • Justere finansieringssystemet til universitets- og høyskolesektoren slik at man stimulerer til utvikling av flere videreutdanningsprogram i tett samarbeid med arbeidslivet. Det kan eksempelvis legges på en ekstra komponent som belønner slike videreutdanningsprogram, alternativt ved en basisstøtte for de faste kostnadene ved utvikling og gjennomføring
  • Tillate at utdanningsinstitusjonene tar noe innhold fra det ordinære studietilbudet mot betaling dersom det er spesielt tilrettelagt for studentene som gjennomfører videreutdanning. Egenbetaling er ment å dekke ekstra kostnader ved tilretteleggingen, for eksempel kostnaden ved å tilby kurset i kortere moduler for folk som står i jobb, gjøre deler av undervisningen nettbasert, arrangere opplæring på arbeidsplassen eller kombinere kurset med andre fagområder o.l.
  • Stille tydeligere krav til økt etter- og videreutdanning gjennom utviklingsavtaler og tildelingsbrev
  • Vurdere om etter- og videreutdanning skal inkluderes i meritteringssystemet for vitenskapelig ansatte. Det innebærer at det utvikles indikatorer for etter- og videreutdanning
  • Gi noen fagskoler stilling som nasjonale pilotskoler innen utvikling og produksjon av etter- og videreutdanning. Gi disse utvalgte fagskolene støtte for å tilby studietilbud som er mindre enn 30 studiepoeng, og stille krav til at de også utvikler alternativer for desentralisert og nettbasert utdanning
  • Ha en egen kompetansepott som går til å utvikle flere, og utvide antallet, bransjeprogram. Målet er at flere bransjer får tilbud om et skreddersydd videreutdanningstilbud. Prøve ut flere modeller der fagskolene benytter arbeidsplassen som opplæringsarena og underviser i virksomheten
  • Utvikle en nasjonal digital portal som gir oversikt over alle videreutdanningstilbud i de ulike regionene, for eksempel på plattformen utdanning.no. Gjøre det mulig for interaktiv kommunikasjon mellom virksomheter, næringsklynger og utdanningsinstitusjonene, slik at virksomheter kan få hjelp av kompetansemeglere til å kartlegge sine kompetansebehov. Det bør også være en oversikt over alle åpne digitale læringsressurser og norske MOOC-tilbud (Massive Open Online Courses).
  • Legge til rette for at enkelte norske utdanningsinstitusjoner utvikler en «Netflix-plattform» der tidligere studenter, enkeltpersoner og virksomheter kan abonnere på fortløpende bransjespesifikke etterutdanningsprogram og kortere kurs, etter modell fra plattformer som Coursea og Udacity.
Martin Henriksen, Arbeiderpartiet. Foto: David Engmo
Martin Henriksen, Arbeiderpartiet. Foto: David Engmo

Arbeiderpartiet: — Ute av dvalen?

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, er ikke imponert over Høyre-forslagene. Han mener Ap selv har foreslått flere av forslagene tidligere — og at Høyre har stemt dem ned i Stortinget.

— Kanskje er det et signal om at Høyre endelig har kommet ut av dvalen når det gjelder kompetansereform, men mange av disse forslagene har jo Ap foreslått i Stortinget tidligere, og Høyre stemt mot. Men vi har jo ikke noe imot at regjeringen kopierer gode forslag, sier Henriksen.

Han viser til at Ap tidligere har foreslått å gi utdanningsstøtte også hvis man har under 50 prosent studiebelastning, og at det skal være mulig å få utdanningsstøtte i over åtte år. Ap har også forslått flere bransjeprogrammer, bedre støtteordninger for voksne, og insentiver for at universiteter og høyskoler skal tilby kortere utdanninger, ifølge Henriksen, som sier han savner høyere ambisjoner fra Høyre.

— For eksempel bør man gi arbeidstakere mer makt over egen utdanning. Ap mener her enkelt bør får en rett til etter- og videreutdanning, slik at det ikke bare er ledelsen alene som avgjør hva trenger av kompetanse og kva som blir satset på. Dette burde også Høyre være åpen for, selv om de har stoppet forslaget vårt til nå, sier Henriksen.

Vil øke aldersgrense og vurdere å dele Lånekassen i to

I tillegg til forslagene over, ønsker Høyre gjennomføre en reform av Lånekassen. Partiet løfter fram tre punkter:

1. Vurdere å «dele» Lånekassen i to. Det betyr å innføre en målrettet ordning for utdanningsgrupper hvor behovet for videreutdanning er særlig stort, for eksempel fagarbeidere i enkelte bransjer. Disse yrkesgruppene skal tilbys et tilleggslån fra Lånekassen dersom de gjennomfører videreutdanning.

2. Fjerne regelen om at støtte fra Lånekassen ikke kan gis til folk med lavere enn 50 prosent progresjon, og heller innføre en ordning der lånet graderes etter progresjon. Det gjør det mulig for flere å ta mer utdanning på deltid ved siden av jobb.

3. Heve aldersgrensen for redusert studiestøtte fra dagens 45 år, slik at flere kan ta mer utdanning og stå i jobb lenger. Vurdere om man skal kreve at vedkommende over 45 år må forplikte seg til å tilbakebetale i større avdrag eller i en kortere nedbetalingsperiode.

— Forslagene for Lånekassen kommer for å gi den enkelte mulighet til å få studiestøtte for etter- og videretudanning. Lånekassen er ikke utformet for en som er 45 år gammel og ønsker å ta utdanning ved siden av jobben. Det stilles for eksempel krav om progresjon for å få støtte, og det er verdt å se for om dette kan endres, sier Tybring-Gjedde.