— Endret studiefinansiering kan svekke kompetansereformen
Studiestøtte. Akademikerne går mot en endring av stipendordningen, fordi de mener krav om fullført grad vil gjøre det vanskeligere for arbeidsledige å få etter- og videreutdanning.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et forslag til endring av forskrift om tildeling av utdanningsstøtte er nå ute på høring, med frist fredag 8. februar.
— Regjeringen vil at flere skal få kompetansepåfyll og inkluderes i arbeidslivet, men den nye studiefinansieringen de foreslår vil gjøre det mindre attraktivt å ta etter- og videreutdanning, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.
Regjeringen har foreslått at 15 prosent av studielånet omgjøres til stipend først ved fullført grad, og ikke ved oppnådde studiepoeng slik som i dag.
Vi mener at det generelt bør ses på retningslinjene i Lånekassen med tanke på å legge bedre til rette for etter- og videreutdanning, og dette forslaget går i feil retning.
Kari Sollien
Går i feil retning
— Den foreslåtte endringen vil gi mindre i stipend når du tar etterutdanning, og dette vil ramme arbeidsledige med dårlig økonomi spesielt. De har ingen arbeidsgivere som kan investere i kompetansen sin og må ta denne kostnaden selv, sier Sollien.
— Etter- og videreutdanning er da noe regjeringen ønsker. Dette ser nesten ut som at man har glemt å tenke på hvilke konsekvenser dette vil ha for det som ikke er standardutdanninger som gir grad?
— Absolutt. Vi mener at det generelt bør ses på retningslinjene i Lånekassen med tanke på å legge bedre til rette for etter- og videreutdanning, både på finansiering av tilbudssiden og studiestøtte. Dette forslaget går i feil retning, sier Sollien til Khrono.
I november beskrev kunnskapsminister Jan Tore Sanner en kompetansereform i arbeidslivet som et av regjeringens viktigste prosjekter de neste fire årene, der målet er at alle skal være kvalifisert for et arbeidsliv i endring som følge av digitalisering og ny teknologi.
— Vi vil ha et arbeidsliv der ingen går ut på dato. Vi må utvikle de riktige verktøyene og insentivene som får både den enkelte og næringslivet til å investere i kompetanse og utdanning, sa Sanner i en pressemelding da.
Les også: Her er den nye regjeringens løfter om høyere utdanning og forskning
Tror heller på kvalitet og relevans
Etter dagens reglement for dagpenger mister du retten til dagpenger hvis du studerer og avlegger for mange studiepoeng ved et universitet eller en høgskole.
— Endret studiefinansiering kan svekke kompetansereformen, sier Sollien.
Akademikerne mener den foreslåtte endringen i studiefinansieringsordningen vil gjøre det dyrere å ta etter- og videreutdanning, fordi disse tilbudene sjelden gir en oppnådd grad.
— Videreutdanning må kunne kombineres med dagpenger slik at det blir lettere å komme i arbeid. En arbeidssøker bør kunne ta inntil 20 studiepoeng uten å miste dagpengerettighetene, sier Sollien.
Formålet med forslaget fra regjeringen er å redusere frafallet i høyere utdanning, som i dag er på om lag 27 prosent. Akademikerne er ifølge Sollien også bekymret over det høye frafallet, men mener primært at økt kvalitet og relevans i utdanningen og tiltak i videregående skole kan bidra til at flere gjennomfører studiene.
— Rådgivning og veiledning i videregående skole bør styrkes slik at studenter er godt forberedt til studiene og takler overgangen til høyere utdanning, avslutter Sollien.
Se også: Akademikernes høringssvar
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!