Kristin Vinje, høyrepolitiker og stortingsrepresentant i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Henriette Dæhli
Kristin Vinje, høyrepolitiker og stortingsrepresentant i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Henriette Dæhli

Jeg forventer kvalitet

Det er ganske åpenbare forskjeller på kvaliteten ved de norske høyere utdannings-institusjonene, skriver stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Vinje.

Publisert   Sist oppdatert

Alle forventer at kvaliteten skal være god når man tar en utdanning eller henvender seg til et forskningsmiljø for å søke ny kunnskap. Samtidig vet alle at kvaliteten varierer. Men, hva mener vi egentlig når vi snakker om kvalitet?

Kvalitet er et abstrakt og subjektivt begrep, som sier noe om hvordan noe er og i hvilken tilstand vi kan forvente å finne dette noe i. Derfor er det ikke helt enkelt å beskrive hva vi skal legge i begrepet, heller ikke når vi snakker om høyere utdanning og forskning. Likevel, det er ganske åpenbare forskjeller på kvaliteten ved de norske høyere utdanningsinstitusjonene, og det er ikke tilfeldig hvilke fagmiljøer som oppnår internasjonal anerkjennelse gang på gang.

Hvorfor er vi så opptatt av dette kvalitetsbegrepet? Og, hvordan skal vi sørge for at vi leverer høyere utdanning og forskning med høy kvalitet? På mange måter sier det seg selv, men det er altså slik at verdien av det vi får ut av våre investeringer er høyere når vi sikrer god kvalitet.

Muligheten og evnen til å sikre vår konkurransekraft og fremtidige velferd er større når vi vet at det vi leverer av kunnskap og kompetanse kan måle seg med det beste av hva andre land også kan frembringe. Det kommer også klart frem i Produktivitetskommisjonens andre rapport (1).

Flinke folk, ny innsikt og erkjennelse er utgangspunktet for hvordan vi møter store samfunnsutfordringer. Vi er et lite land, og vi er avhengig av å absorbere, adoptere og dra nytte av ny kunnskap og teknologi – som i all hovedsak ikke skapes i Norge. Det å sørge for at studentene i Norge får tilgang på institusjoner av internasjonalt format er den beste investeringen vi kan gjøre.

Kronikkserie 
om kvalitet

I forbindelse med Kunnskaps-konferansen, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Først ut var rektor på HiOA, Curt Rice.

Følg debatten om kvalitet her.

Utfordringen vår består i å definere hva vi legger i kvalitetsbegrepet og hvordan vi sikrer en god sammenheng og balanse mellom kvalitet og relevans.

Ett av regjeringens viktigste prosjekter er arbeidet med å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. I «Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning» trekkes det opp langsiktige strategier for hvordan vi skal styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse de store samfunnsutfordringene og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet (2).

I de siste ti årene har vi hatt en enorm økning i studentmassen, samtidig som en rekke internasjonale fagevalueringer konkluderer med at altfor mange av de norske forskningsmiljøene er for små og sårbare til at de kan hevde seg i internasjonal konkurranse.

I «Strukturmeldingen» ble det varslet om en ny struktur i universitets- og høyskolesektoren for å styrke kvaliteten i utdanning og forskning, sikre robuste fagmiljøer, sørge for god tilgang på utdanning over hele landet samtidig som regjeringen har som mål å utvikle flere verdensledende fagmiljøer (3).

Dette arbeidet er i full gang, og vi ser nye institusjoner og miljøer som alle samler krefter for å styrke kvaliteten i fagmiljøene. Samtidig arbeider regjeringen med en egen stortingsmelding som spesifikt skal handle om kvalitet i høyere utdanning.

Det er ingen direkte sammenheng mellom størrelse og kvalitet, men det er avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse. For å sikre høy kvalitet må de tåle skiftende konjunkturer, ha kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og være konkurransedyktige og internasjonalt attraktive.

Vi har hatt en tendens til å spre midlene tynt utover, og det vil ikke understøtte internasjonal konkurransekraft. Derfor er det bra at vi nå er inne i en prosess hvor vi konsentrerer innsatsen og styrker arbeidet med å heve kvaliteten innen høyere utdanning og forskning.

Kvalitetsbegrepet må også inkludere selve utdanningen. Hva kjennetegner gode undervisningsmetoder, og hvordan opplever studentene å bli møtt? Hvilke krav stilles til studentene når det gjelder faglige kvalifikasjoner og evne til kritisk tenkning? I studiebarometeret, som gjennomføres av NOKUT får vi en indikasjon på kvaliteten ved de ulike studieprogrammene ved de høyere utdanningsstedene i Norge basert på spørreundersøkelser (4).

Studiebarometeret sier noe om hvordan studentene selv opplever studiekvaliteten i form av synspunkter på studie- og læringsmiljø, undervisning og veiledning, læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. I tillegg besvarer studentene spørsmål om motivasjon, studieinnsats og forventninger. Alt dette er nyttig informasjonen som kan bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning samtidig som det gir nye studenter nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested. Men, det er verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom studentens opplevde tilfredshet og de faglige kvaliteten på studiet. 

Det finnes mye kunnskap om hva som kjennetegner gode undervisningsformer. For å utvikle evnen til kritisk tenkning og problemløsning er det viktig å aktivisere studenten og gi gode tilbakemeldinger som bidrar til faglig utvikling. Det å involvere studentene tidlig i forskningsprosjekter har også vist seg å styrke motivasjonen og evnen til å stille kritiske spørsmål.

Det er heller ingen tvil om at det er en sammenheng mellom den generelle FoU-kompetansen til foreleserne og høy kvalitet i utdanningen. Det å ha høye ambisjoner på vegne av studentene, både faglig og strukturelt, bidrar også til mer og bedre læring. For mange utdanninger, særlig profesjonsutdanninger, er også nærheten til arbeidslivet avgjørende. Kvaliteten blir bedre fordi det gir en bredere forståelsen for yrket, og motivasjonen for å lære mer øker.

For å sikre verdiskaping og velferd må vi stille krav til oss selv om at våre høyere utdanningsinstitusjoner må preges av høy kvalitet langs noen definerte akser. Alle kan ikke være like gode på alle faktorene, men alle må være seg bevisst på hvilke kriterier som skal kjennetegne den utdanningen som tilbys.

Studentene skal vite at kvalitet er noe som institusjonene skal tilby, men kvalitet i høyere utdanning krever samtidig at studentene tar studiene på alvor og svarer på de utfordringene de får. Uten et tett samspill mellom studenter og institusjoner kan vi aldri lykkes, men lykkes vi med det kan vi møte fremtiden med optimisme.

 

(1) NOU 2016:3, Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, Produktivitetskommisjonens andre rapport
(2) Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 – 2024
(3) Meld. St.18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
(4) http://www.nokut.no/Studentenes-arlige- dom-er- klar#.V0MmFo1f1aQ

 

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. Først ut her var rektor på HiOA, Curt Rice.

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita

Onsdag 25.05: Kristin Vinje (bildet under), stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder, Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno

Les mer om konferansen.