Høyre: Alvorlig når en så stor fagforening ytrer sterk mistillit til nemnda

— Nå er det viktig at regjeringen har et blikk for sammensetningen av Rikslønnsnemnda for å forvalte en god tillit til prosessen.

Det sa forhenværende streikegeneral i Unio Stat, Guro Elisabeth Lind, bare timer etter at regjeringen valgte å avslutte streiken med tvungen lønnsnemnd onsdag morgen.

Enda skarpere i kantene var Unio-leder Ragnhild Lied. Til Aftenposten sa hun at Unio nå krever at Stortinget sørger for at det nedsettes en egen, upartisk nemnd.

Tvungen lønnsnemnd

Krever at Stortinget setter ned en ny uavhengig nemnd

Skarpt brev — ikke fått svar

Unio har nå sendt et skarpt brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet der f blant annet Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høgskoleutdannede kriver: 

«Unio mener at årets tariffoppgjør i staten er sterkt politisert, og at de to faste — ikke-nøytrale — medlemmene, som generelt skal ivareta hhv. arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser, har sterke partsinteresser i saken.»

Unio mener at nemnda må settes sammen uten LO Stats leder og statens personaldirektør, og de peker på at lønnsnemndloven åpner for en slik løsning.

De presiserer samtidig at Unio ikke på noe tidspunkt har ment at Rikslønnsnemnda som sådan ikke har en viktig og nødvendig funksjon.

— Har dere hørt noe fra enten politikere eller departementet?

— Jeg har ikke hørt noe, men det er jo en stund til saken skal behandles. Vi har altså ikke bedt om en ny nemnd, men at de to ikke-nøytrale medlemmene fratrer, sier Lied til Khrono.

— Følger loven

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser til Khrono at de vil besvare brevet fra Unio på vanlig måte.

— Rikslønnsnemnda er en uavhengig nemnd som tar stilling til tvist mellom tariffpartene i saker hvor det ender med tvungen lønnsnemnd. Nemndas sammensetning følger av lønnsnemndloven. Rikslønnsnemnda er en av flere komponenter i det norske forhandlingssystemet. Sammensetningen følger av lønnsnemndloven, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2012, opplyser departementet.

— Alvorlig tilbakemelding

Khrono har kontaktet fler politiske partier på Stortinget for å høre deres synspunkter. Så langt er det bare Høyres nestleder og talsperson på området, Henrik Asheim, som har svart.

— Vi har tillit til dette systemet. Rikslønnsnemnda er en av bærebjelkene i den norske lønnsdannelsen, og derfor mener vi det ville være svært skadelig om Stortinget skulle gjøre endringer eller utskiftninger midt i en pågående arbeidskonflikt, sier Asheim.

Men han legger til:

— Når det er sagt, så mener vi det er grunn til å se på sakskomplekset når nemndsakene er ferdig behandlet i Stortinget. Når en så stor fagforening som Unio ytrer sterk mistillit til sammensetning av denne nemnda, er det også en alvorlig tilbakemelding. Men eventuelle endringer må i så fall gjøres i samråd med alle partene og utenom pågående saker i nemnda. 

Asheim minner om proposisjonen som omhandler resultatet av rikslønnsnemndas arbeid skal utarbeides av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og behandles av Stortinget.

LO skal representere

Blant de som i løpet av høsten skal finne ut hvilken hovedtariffavtale Unio og Akademikerne skal ha, sitter LO Stats leder Egil André Aas. Han skal representere «tjenestemannsinteressene», det vil si arbeidstakersiden, med Unio og Akademikerne. Han har ikke stemmerett, bare talerett.

LO har i skarpe ordelag kritisert Unios og Akademikernes krav om en egen avtale med staten. LO-leder Peggy Hessen Følsvik karakteriserte tirsdag kravet som usolidarisk og uakseptabelt.