Statssekretær Bjørn Haugstad og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer her ut fra møte med landets lærerutdannere på Gardermoen tidligere i år. Forslagene om hvordan den nye lærerutdanninga skal utformes møter mye motstand fra den samme forsamlingen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Statssekretær Bjørn Haugstad og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer her ut fra møte med landets lærerutdannere på Gardermoen tidligere i år. Forslagene om hvordan den nye lærerutdanninga skal utformes møter mye motstand fra den samme forsamlingen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Får mye pepper for forslag om «profesjonsfag» og RLE-modul

Regjeringen får ros, men også så hatten passer, i høring om femårig lærerutdanning. 122 instanser har sagt sin mening. Mest pepper får det nye navnet «profesjonsfag».

Publisert   Sist oppdatert

Forskrift for ny rammeplan for den nye femårige lærerutdanningen har vært på høring, med frist 1. april 2016.

Departementet har utarbeidet et forslag til forskrift etter at de fikk innspill fra et nedsatt rammeplanutvalg. Forslaget til forskrift ble endret på endel punkter i forhold til utvalgets innspill til departementet.

Mye religions-debatt

Ved høringsfristens utløp har departementet mottatt 122 innspill til forskriften. Fem instanser sier at de ikke har noen merknader, mens 117 andre har små og store innspill og synspunkter på forslagene til ny lærerutdanning, slik de kommer til uttrykk i forskriften.

Khrono har gått gjennom alle innspillene og tatt en uhøytidelig opptelling på en del sentrale forslag.

I Khronos spalter så langt, er det kanskje forslaget om det skal opprettes en egen modul i religion, livssyn og etikk, kalt RLE-modulen, innen det gamle pedagogikkfaget, som har skapt mest debatt.

I tillegg har departementet foreslått å kalle det gamle faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) for «profesjonsfag». På dette punktet får departementet mest direkte motbør.

50 sier nei til profesjonsfag

Rett under halvparten, det vil si 50 høringsinstanser, sier eksplisitt at synes det er en dårlig ide å endre navnet til «profesjonsfag». Blant de som sier nei er det mange av landets sentrale lærerutdannere som NTNU, HiOA, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og Høgskulen i Volda, for å nevne noen. NTNU skriver i sitt høringssvar:

«NTNU støtter ikke denne endringen (til profesjonsfag. red.anm) og ser flere utfordringer ved å endre benevnelsen, også av substansiell karakter. NTNU anser det som problematisk å omdøpe et sentralt fag i lærerutdanningen fra en benevnelse som er dekkende, til en av uklar betydning, både når det gjelder generell anvendelse av begrepet, og i avgrensning mot øvrige fag i grunnskolelærerutdanningen. Slik NTNU ser det, risikerer nå faget pedagogikk å miste sin betydning både som kulturfag, hovedfag og forskningsfag i lærerutdanningen».

Det er bare fem høringsinstanser som eksplisitt sier at de synes regjeringens forslag om å døpe om pedagogikkfaget til profesjonsfag er en veldig god ide.

Blant disse er Akademikerne. De skriver :

«Akademikerne støtter også forslaget om å bruke begrepet «profesjonsfag» som mer dekkende enn “pedagogikk og elevkunnskap”, og støtter forslaget om at 15 studiepoeng med kunnskap om religion, livssyn og etikk inngår i profesjonsfaget og forbereder til undervisning i et flerkulturelt samfunn.»

62 instanser uttrykker ikke eksplisitt et synspunkt på dette. Det kan bety at de synes at det nye navnet er et godt forslag, men like gjerne det motsatt, men man kan ihvertfall anta at det ikke er viktig for dem siden man har valgt å ikke ta stilling til forslaget.

Ja eller nei til RLE-modul

Regjeringen har i tillegg til å omdøpe pedagogikkfaget også foreslått at det skal inneholde en egen modul for religion, livssyn og etikk. Dette er et resultat av Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF, og var et av KrFs gjennomslag i Samarbeidsavtalen etter valget i 2013.

KrF selv skriver på sine sider:  «Den viktigste endringen er at det foreslås å legge inn 15 studiepoeng obligatorisk KRLE innenfor PEL-faget i lærerutdanningen. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon».

19 av høringsinstansene sier ja til denne modulen mens 36 sier nei. Igjen er det over 60 som ikke direkte sier hverken ja eller nei. Som nevnt over: Det kan bety at de synes at den nye RLE-modulen er et godt forslag, men like gjerne det motsatt, men man kan anta at det ihvertfall ikke er viktig for dem siden man har valgt å ikke ta stilling til forslaget.

I RLE-saken er det et tydelig skille mellom landets RLE-miljøer og pedagogikk-miljøer. Det tydeliggjøres i uttalelsen fra Høgskulen i Volda, der tre fagmiljøer får komme til uttrykk med tre ulike synspunkter og innspill. 

Pedagogikk vs RLE

Et høringssvar fra noen som kaller seg Fagpersoner i RLE-miljøet i UH-sektoren, 25 enkeltpersoner og RLE-miljøet på HiOA begrunner sitt ja til RLE-modulen innledningsvis helt likt og skriver: «Vi vil uttrykke vår fulle støtte til departementets endring. Det er meget viktig at disse 15 studiepoeng utformes som en selvstendig modul for at ikke det faglige innholdet fragmenteres og nedprioriteres lokalt».

Blant de som sier nei er igjen de store lærerutdannere og mange pedagogikkmiljøer på institusjonene, som NTNU, HiOA sentralt og Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitet i Oslo (UiO). Pedagogikk-miljøet på Høgskolen i Oslo og Akershus begrunner sitt synspunkt mot:

«Pedagogikkseksjonen stiller seg meget kritisk til forslaget i høringsutkastet om å integrere en modul på 15 st.p fra RLE i det nye profesjonsfaget da det vil berøre fagets egenart. […] Pedagogikkseksjonen er meget kritiske til at rammene for pedagogikkfaget ikke utvides i takt med den generelle utvidelsen av omfanget i utdanningen. Pedagogikkfaget er allerede utsatt for emnetrengsel i de eksisterende grunnskolelærerutdanningene. Hvis det i tillegg skal integreres 15 stp. RLE, vil dette bety en reduksjon av rammene for faget.»

Et annet innspill rundt RLE-modulen kommer fra Utdanningsdirektoratet. De skriver: «Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at kunnskap om religion, livssyn og etikk skal være en del av et pedagogikkfag».

25 vil ha flere mastere

I 25 av de 122 høringssvarene blir det presisert at det er viktig at det blir tilbud mastergrad i flere fag enn det departementet legger opp til i forskriften.

Universitet i Stavanger (UiS) er en av disse 25 som etterlyser flere mastere. De skriver blant annet: «Vi er positive til at alle lærerutdanninger blir femårige masterutdanninger, og vi er enige i den faglige styrkingen som ligger i at skole/undervisningsfag skal være utgangspunkt for masterdelen av utdanningen. Det er behov for at flere studenter får den faglige kompetansen som en master i matematikk, norsk, engelsk og andre skolefag innebærer. Vi er imidlertid skeptiske til innskrenkingen i mulighet for å velge skolerelevante/undervisningsrelevante fag som masterfordypning. …. Med alt det vi vet i dag om betydningen av klasseledelse og læringsmiljø framstår det underlig at studenter ikke vil ha mulighet til å fordype seg i slik tematikk (pedagogiske/spesialpedagogiske temaer. red anm.) på “egne premisser” men bare gjennom et undervisningsfag.»

Lærer eller lektor?

Det oppnevnte rammeplanutvalget ønsket å omdøpe den utdanningen til lektorutdanning for å harmonisere alle de tre lærerutdanningene 1-7, 5-10 og 8-13. Departementet derimot syntes ikke det var en god idé, og endret forslaget tilbake til lærerutdanning.

Slik Khrono leser høringsinnspillene er det 18 instanser som har ment noe om dette spørsmålet. 9 sier at de vil ha lektornavnet, mens 9 sier at lærernavnet er best. Det betyr at det er 104 andre som ikke tar opp denne saken spesielt.

Blant de som vil tilbake til lektor er HiOA, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Høgskolen i Østfold.

Blant de som er opptatt av å presisere at regjeringen har gjort klokt i å kalle utdanningen for grunnskolelærer finner vi NSO, Akademikerne, Utdanningsforbundet og UiB.

Fritak for nynorsk

Flere av høringsinstansene sier eksplisitt nei til forslaget som legger tilrette for fortsatt fritak for nynorsk. Deriblant finner vi Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Noregs mållag, Norsk målungdom, Språkrådet, Studentmållaget i Oslo og Universitet i Bergen (UiB).

UiB begrunner dette med: 

«Vi stiller oss også negative til forslaget om fritak fra prøve i en av målformene i norskfaget. Eksamen i norskfaget kvalifiserer til undervisning i norsk, og det er oppsiktsvekkende at det åpnes for å kvalifisere lærere som ikke selv kan nå kompetansemålene til elevene en skal undervise for. Vår oppfatning er at hensynet til elevene og skolens kunnskapsoppdrag må veie tyngre enn hensynet til studentenes manglende forhåndskunnskaper. I andre tilfeller, for eksempel i matematikk, må man kompensere for manglende forhåndskunnskaper. Vi kan ikke se at språkkunnskaper er mindre viktige enn matematikkunnskaper».

Mange andre temaer

Det er også en rekke andre temaer som er sentrale i uttalelsene til den nye rammeplanforskriften. Mange etterlyser mer praksis, deriblant Virke og Norsk studentorganisasjon.

Flere trekker fram betydningen av friluftsliv, Senter for internasjonalisering av utdanning vil ha tilrettelagt for utveksling på en bedre måte, og mange kunst og kulturretta høringsinstanser uttrykker sterk bekymring for posisjonen for praktisk estetiske fag i lærerutdanningen.

Se også: Her kan du lese alle uttalelsene