valgt eller ansatt rektor
Høring: Flertall for valgt rektor ved Høgskolen i Østfold
Torsdag bestemmer styret om høgskolens rektor fortsatt skal velges.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Østfold skal på et styremøte torsdag 20. august bestemme om høgskolen skal fortsette å ha valgt rektor og todelt ledelse eller om de skal gå over til ansatt rektor og enhetlig ledelse.
Siden etableringen av Høgskolen i Østfold i 1994, har høgskolen hatt én styreperiode med ansatt rektor fra 2003 til 2007, men etter det har rektor blitt valgt.
Dagens styre- og rektorperiode utløper 1. august 2021.
Høringssvar fra høgskolens studenter, avdelinger og hovedtillitsvalgte viser at et klart flertall er for fortsatt valgt ledelse.
— Høringssvarene fra de faglige avdelingene gir en tydelig retning om fortsatt valgt regime, konstaterer rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
— Dette er en spennende sak. Det er helt klart fordeler og ulemper med begge modeller. Jeg er spent på diskusjonen i styret. Jeg har ikke landet på hva jeg mener selv, sier han til Khrono.
— Da må du bestemme deg ganske snart...
— Jeg har fortsatt to netter å gjøre det på, sier han og ler.
Trekker fram organisasjonsdemokrati og medbestemmelse
Argumentene som trekkes fram i høringssvarene i favør av valgt rektor er blant annet betydningen av organisasjonsdemokrati, medbestemmelse og rektors legitimitet blant ansatte og studenter. Enkelte understreker også at ordningen med valgt rektor underbygger institusjonens autonomi og gir rektor større mulighet til å fokusere på strategisk ledelse og strategisk planlegging.
Noen høringsinstanser har ikke landet på en konklusjon, og flere av disse trekker fram positive sider ved enhetlig ledelse, blant annet at det ville gi en helhetlig styrings- og ledelsesmodell på alle nivåer og at en ansettelsesprosess kan gi et bedre rekrutteringsgrunnlag.
Her kan du lese alle høringssvarene.
Viktig å ha kjent det på kroppen selv
En av instansene som argumenterte for fortsatt valgt rektor var Avdeling for lærerutdanning.
— Det handler om å ha en form for nærhet til de faglige ansatte, og et håp om at en valgt rektor vil ha en bedre forståelse av hva som er akademias hovedoppgave, ettersom en valgt rektor selv vil ha vært en del av det faglige, sier avdelingsstyreleder og førsteamanuensis ved avdelingen, Espen Schjetne til Khrono og fortsetter:
— Er rektor en del av oss, vil vedkommende kanskje føle en større ansvarlighet overfor de ansatte. Som ansatt står man hele tiden i en spenning mellom forskning og utdanning. Det er et tilbakevendende tema hos oss, og resulterer i mange dilemmaer og utfordringer. Det er viktig at man har kjent dette på kroppen selv, sier Schjetne.
— Er dette en viktig sak syns du?
— Det finnes gode argumenter både for og mot valgt rektor. De ulike variantene synes å fungere på ulike institusjoner, så jeg ser ikke for meg at høgskolen står og faller på dette. Likevel er det noen verdier knyttet til hvilken modell man velger, sier han.
Trosset flertallet ved UiT
Ved UiT Norges arktiske universitet gikk de nylig gjennom samme prosess — med å velge ledelsesmodell. Spørsmålet var om UiT skulle fortsette med dagens ordning der rektor velges, eller om rektor skulle ansettes når åremålet til dagens valgte rektor Anne Husebekk går ut.
Det endte med at styret med knappest mulig margin vedtok å endre ledelsesmodell fra valgt til ansatt rektor, selv om et stort flertall blant ansatte og studenter hadde gitt klart uttrykk for at de ønsket å fortsette med valgt rektor.
