Holbergprisen 2021
Holbergprisen til den amerikanske filosofen Martha Nussbaum
Martha C. Nussbaum tildeles Holbergprisen 2021. Hun er en av verdens mest produktive filosofer, ifølge juryen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dersom situasjonen tillater det, vil Martha Nussbaum selv komme til Bergen for å motta prisen i Universitetsaulaen 9. juni.
Nussbaum er professor i rettsvitenskap og etikk ved Juridisk fakultet og Filosofisk institutt ved University of Chicago, og hun er i dag en av verdens mest produktive og velkjente filosofer. Nussbaums spesialfelt inkluderer antikk gresk og romersk filosofi, politisk filosofi, feminisme og etikk, heter det fra Holbergprisen.
«Markant, lidenskapelig, mektig»
Nussbaum har ifølge juryen for Holbergprisen gitt særlig viktige forskningsbidrag innen rettsvitenskap og økonomi, og hun har gitt betydningsfull innsikt blant annet når det gjelder utdanning, litteratur, dyrs rettigheter og hvordan man måler livskvalitet uavhengig av kultur.
I tillegg til å være en banebrytende forsker, er Nussbaum også kjent som en allmennhetens filosof, ved at hun behandler dagsaktuelle spørsmål som får konkrete økonomiske, politiske og juridiske konsekvenser for menneskers liv.
Juryen karakteriserer henne som «en markant, lidenskapelig, mektig og høyst nødvendig stemme» på en rekke områder: Hun har engasjert seg i debatter i feministisk filosofi, funksjonshemmingsstudier, rettsvitenskap, kjønnsstudier, dyrerettigheter og kosmopolitisk filosofi. «Hennes arbeider har nådd et bredt publikum over hele verden, samtidig som hun har hatt betydelig innvirkning på mange kunnskapsfelt», uttaler juryen.
Nils Klim til statsviter
Parallelt med utdelingen av Holbergprisen blir Nils Klim-prisen tildelt en yngre nordisk forsker som har utmerket seg ved fremragende bidrag innenfor ett eller flere av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.
I år går Nils Klim-prisen til den finsk-russiske statsviteren russiske Daria Gritsenko, for hennes betydelige forskningsbidrag i krysningsfeltet mellom statsvitenskap, miljøstudier og digital humaniora. Gritsenko er førsteamanuensis i Russisk og Eurasiske studier ved Helsingfors universitet, hvor hun er tilknyttet Aleksanteri-instituttet og Helsinki Institute for Sustainabilty (HELSUS).
Nyeste artikler
Grande mener NTNU i for stor grad har tatt hensyn til politiske forventninger
Landet som visste for lite
MF og VID konkurrerer om å bli det første private universitetet i Norge
Hoel mener «sjokk-digitaliseringen» undergraver campusstudiene
Overambisiøse ledere må forstå mer av sektorens tradisjoner
Mest lest
Leder fikk grovt krenkende julekort i posten. — Ble oppfattet som truende
Forskeren ble sagt opp etter 20 år: — Universitetsverden er veldig forstokket
Hoel fikk spørsmål om kjønn på Stortinget. Svarte bare «nei»
Fikk bli med i prøveordning for unge forskere og ble professor etter fire år
Meiner rektorane bør slutte å sutre. — Problemet er innavl, nepotisme og svak styring