Penger til universitet, bæreraketter og lederkurs

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus holder av 3 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i såkalte sentrale strategimidler, som deles ut etter søknad fra de ulike enhetene på høgskolen.

For 2017 er det 80,7 millioner i potten, mens det er kommet inn søknader på i alt 143 millioner.

Mener potten er viktig

Rektor Curt Rice (bildet under) mener ordningen med sentrale strategimidler har sterk signaleffekt i organisasjonen.

«Den skjerper enhetene til å komme opp med søknader til prosjekter som kan flytte oss i riktig retning», skriver han i innstillingen til styret.

Tidligere år er det disse - relativt sett småpengene - det har blitt mest diskusjon om i styret, som totalt skal fordele en bevilgning på over to milliarder kroner.

I år får styret en egen sak om fordeling av strategimidlene til møtet 4. november, slik at styreleder Trine Syvertsen og resten av styret kan konsentrere seg om de store pengene under budsjettmøtet i desember.

Bæreraketter

Rektor Curt Rice foreslår overfor styret å gi mest av strategimidlene til tiltak som kan hjelpe høgskolen på veien mot å bli universitet. Han foreslår 18,5 millioner kroner til universitetssatsing. Her er det satt av 4 millioner til Senter for arbeidsinkludering, som nå skifter navn til Senterprogrammet. Senteret, som er et samarbeidsprosjekt med NAV, skal hjelpe HiOA til å bli et universitet med arbeidslivs- og profesjonsprofil.

Andre tiltak på veien mot universitet er det såkalte Bærerakettprosjektet, som også kalles Booster 1. Formålet med Booster-prosjektet (bærerakettprosjektet) er å øke andelen eksternfinansierte prosjekter i løpet av en periode på tre år gjennom å sette utvalgte forskningsgrupper ved HiOA i stand til å hevde seg nasjonalt og internasjonalt i konkurransen om forskningsmidler.

Søknaden var på 700.000 kroner, og prosjektet er et av de få som, ifølge innstillingen, faktisk får akkurat så mye som søknaden lyder på. Fem av høgskolens i alt cirka 80 forskergrupper er valgt ut til prosjektet og får ekstra støtte, slik at de skal nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU i løpet av en treårs-periode. De fem er valgt ut fordi de har «sterk motivasjon, forskning av høy kvalitet, ambisjon om å hente inn eksterne midler, god tematisk match i Forskningsrådet og Horisont 2020, god lederstøtte og kapasitet», som det heter.

Det blir også satt av 1,5 millioner kroner til utvikling av en strategi for universitetet HiOA, 2,2 millioner til nettsider for det nye universitetet, og en pott på 1,8 millioner til forskjellige andre tiltak på veien mot universitet, blant annet visuell profilering av det nye universitetet, som ennå ikke har fått noe navn.

Vil bedre omdømmet

Curt Rice forslår også å sette av 200.000 kroner til å bedre HiOAs omdømme, mens behovet lød på 850.000 kroner, ifølge søknaden fra Seksjon for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK). Planen er å analysere nærmere svakhetene som HiOAs omdømmeundersøkelse har avdekket, blant annet de svake tilbakemeldingene fra ansatte. Videre er planen å gjennomføre et pilotprosjekt for å bedre omdømmet til sykepleieutdanningen i Pilestredet.

Les også: Høgskolen med stabilt dårlig omdømme på tredje året

Fakultet for helsefag har søkt om 1 million kroner et eget tiltak for å bedre kvaliteten på sykepleieutdanningen og Curt Rice vil komme dem i møte med 850.000 kroner. Dette skjer etter at kvaliteten på sykepleieutdanningen har vært under kraftig debatt, og det er kommet fram sterk kritikk av studiets program, pensum og organisering. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ønsker nå å ta i bruk såkalt tjenestedesign og følge et kull gjennom hele bachelorutdanningen, fra opptak, gjennom studier og til uteksaminering og på forbedre utdanningen. Dette mener instituttet vil kunne redusere frafallet ved utdanningen, som er på 2-300 studenter fra studiestart til uteksaminering.

Penger til lederutvikling

HiOA er i gang med et prosjekt for å effektivisere administrasjonen, kalt Administrasjon for framtiden. Til dette er det satt av 6,2 millioner kroner, og dette består av flere tiltak, blant annet lederutvikling til 1,2 millioner.

Konsulentselskapet Rambøll leverte før sommeren en rapport der administrasjonen ble analysert og 10 tiltak for å slanke den foreslått. Ledelsen ved HiOA har nå gått gjennom forslagene og foreslår mindre omfattende tiltak for å effektivisere områdene økonomi, HR og samfunnskontakt og kommunikasjon. Også resten av administrasjonen er under lupen hos Rambøll, som skal være ferdig med sine analyser og forslag før jul.

Les også: Vil gi HiOA-administrasjonen en mildere slankemedisin

«Gjennomgangen (til Rambøll, red.anm.) viser at det er et stort potensiale både for økt kvalitet og mer effektiv drift», heter det i sakspairene, og videre:

«Det er behov for å sette av noe midler til å forbedre prosesser og styrke samhandlingen mellom ulike deler av administrasjonen.»

Noe av det rektor foreslår at det brukes penger på er lederutvikling.

«Høgskolen har de siste årene hatt økt fokus på lederutvikling, og rektor ser at det er behov for å videreføre dette. Høgskolen har et stort mangfold av både studenter og ansatte, og det er for eksempel ønskelig å styrke vår kompetanse på mangfoldsledelse», heter det.

Satt av penger til SFU

En stor del av strategimidlene går til 30 stipendiatstillinger, som HiOA finansierer av egne midler. Dette koster drøyt 17 millioner kroner per år. Ifølge sakspapirene til møtet 4. november er det også satt av 7,2 millioner av strategimidlene til Interact, som skulle blitt HiOAs Senter for fremragende utdanning (SFU). Senteret var i finalen, men var ikke et av de fire som tirsdag kveld på NOKUTs store utdanningsfest fikk vite at de vant den ettertraktede SFU-statusen.

Les også: Her er fire fremragende sentre

Innstillingen fra rektor innebærer også å bruke 19,2 millioner på investeringer, der årlig avskrivning på 2,6 millioner tas fra strategimidlene. Det skal blant annet investeres  i digitalisering (6 millioner), arbeidsplasser for studenter (1 million), kamerautstyr ved Institutt for journalistikk og mediefag (1,35 millioner) og diverse infrastruktur og vitenskapelig utstyr.