Husebekk: Det må tas hensyn til at landets universiteter er forskjellige

I dag, onsdag 28.mars 2018, er det nøyaktig 50 år siden Universitetet i Tromsø åpnet. Mens rektor Anne Husebekk skriver kronikk om vitenskapelig videreutvikling av UiT, så har Khrono snakket med henne om utfordringer framover i universitets- og høgskolesektoren - og UiTs plass der, og hun stiller spørsmål ved om alle universiteter fortsatt bør ha et mål om å være verdensledende.

Excellence vs relevans

— Jeg syns det er flott at Norge har universiteter som hevder seg i verdensklasse hvor excellence kanskje teller mer enn relevans. Men vi har også et stort ansvar for å produsere kandidater til offentlig og privat sektor og til stillinger i UH-sektoren, sier Anne Husebekk, som mener at Kunnskapsdepartementet ikke lenger kan vurdere landets universiteter utifra de samme kriteriene.

Hun mener man må ta debatten om hva som nå er konsekvensen av de mange nedlagte høgskolene landet rundt.

Færre verdensledende

Tidligere i mars i år orienterte rektor ved landets nordligste universitet med hovedcampus i Tromsø, Anne Husebekk, sitt eget styre om strukturelle og strategiske endringer i universitets- og høgskolesektoren framover.

— To nye universiteter er godkjent: OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge snart. Dette er store institusjoner og jeg er spent på hvordan det vil prege sektoren, sa hun i styremøtet.

Husebekk pekte også på fokuset til landets eldste universitet, Universitetet i Oslo (UiO).

— Ved UiO, er det excellence som gjelder, sa Husebekk og pekte på at Universitetet i Oslo er med i The Guild, som er en samling av de mest forskningstunge universitetene i Europa.

UiO skeptiske

— UiO orienterer seg mer i den retningen og er litt skeptiske til kvaliteten i universiteter som har fusjonert med høgskoler og fra alt som, i alle fall midlertidig, kan svekke forskningskvalitet- og kvantitet, sa hun og la til:

— Universitetet i Oslo har et klart ønske om å være blant de beste i Europa. Det finnes et mangfold av institusjoner i universitets- og høgskolesektoren og Kunnskapsdepartementet må ta hensyn til mangfoldet i vurdering av institusjonene.

Vanskelig å matche UiO

For sitt eget universitet, UiT Norges arktiske universitet, tok hun noe forbehold:

— Vi skal jobbe for å bli bedre på alle områder, men det er vanskelig å matche Universitetet i Oslo på alle områder, sa hun på styremøtet.

Overfor Khrono utdyper Husebekk hva hun ser for seg kan komme til å skje i sektoren framover. Hun viser til at det har vært en diskusjon en stund i Universitets- og høgskolerådet der man nå har alle typer av høyere utdanningsinstitusjoner som medlemmer.

— Og interessene til alle medlemmene er ikke alltid sammenfallende, sier hun og legger til:

— Strukturmeldingen og endringene som kom som følge av den, var å samle institusjoner for å bedre kvalitet, gjøre institusjonene mer robuste og øke mulighetene for ekstern finansiering, minner hun om.

Angrer på fusjon?

— Men mens for eksempel UiT og NTNU valgte å fusjonere inn flere høgskoler, så fusjonerte ikke Universitetet i Oslo med noen, og ved Universitetet i Bergen ble det kun en liten fusjon med Kunsthøgskolen?

— Ja, og for UiT og høgskolene i Nord-Norge så oppfattet jeg ikke at vi hadde noe valg. Men flere universiteter og også noen høgskoler sa likevel at de ikke ville, og de ble hørt, sier hun.

— Føler du deg lurt etter å ha endt opp med flere tidligere høgskoler i porteføljen ved UiT?

— Nei, jeg føler meg ikke lurt. Fusjonene i nord bidrar til at samfunnsansvaret er tydeligere og UiT har aktivitet i hele landsdelen. UiT skal være et landsdelsuniversitet, der vi har Samisk høgskole i nord og Nord universitet i Bodø som har valgt å se sørover mot Trøndelag, sier hun, men mener at man nå etterhvert vil komme til kort med å se sektoren enhetlig, fordi den er ikke enhetlig lenger, selv om flere kaller seg universiteter.

Ingen diskusjon om konsekvensene

Rektor Husebekk peker på at det ikke var noen diskusjon om hva som ville bli konsekvensen av å legge ned så mange høgskoler og at det ikke var noen som tok debatten under strukturreformen om hvordan man skulle ivareta det som hadde vært høgskolenes oppgaver og ansvar tidligere, nemlig produksjon av kandidater og bachelorutdanninger.

Les også: Høgskolene som forsvant

— Man har lagt ned mange av de institusjonene som hadde produksjon av kandidater som sitt fremste mål, og universitetene skulle løfte høgskolene til universitetsstandard, sier hun og peker på at det er en krevende oppgave.

— Det er mye mer enn 10-20 millioner kroner i såkalte SAKS-midler (penger som skal bidra til økt samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing red.anm) som skal til for å lykkes med det oppdraget vi har fått der. I tillegg er det et politisk krav om å være verdensledende. Den nåværende strukturen gjør det krevende for alle universitet å være i verdenstoppen, men alle kan muligens ha noen verdensledende miljøer, sier hun, og mener at Kunnskapsdepartementet ikke lenger kan ha samme forventninger til alle universitetene.

— Vi får stadig fler typer institusjoner med forskjellige innretning, men det er lite mangfold i vurderingene av hva vi gjør, der blir vi fortsatt vurdert på de samme kriteriene.

Noen få i verdensklasse

— Jeg syns det er flott at Norge har universiteter som hevder seg i verdensklasse hvor excellence kanskje teller mer enn relevans. Men vi har også et stort ansvar for å produsere kandidater til offentlig og privat sektor og til stillinger i universitets- og høgskolesektoren. Det er selvsagt at institusjonene skal gi forskningsbasert undervisning, men jeg tror det blir krevende at alle skal ha verdensledende forskingsmiljøer, sier hun.

— Frykter du rett og slett at vi kan få A-, B, C- og D-universiteter?

—Jeg vil ikke inndele universitetene i ulike lag, men anerkjenne at det er forskjeller. Vi skal alle drive god forskning og utdanne unge mennesker, og også UiO-rektor Svein Stølen er enig i at kandidatproduksjon er det viktigste.​

Færre universiteter?

Rektor Anne Husebekk i Tromsø henviser til OECD -rapporten om innovasjon der det antydes at Norge burde ha kun tre universiteter.

— Det kunne komme en minister eller stortingsflertall som mener at vi bør ha færre universiteter i landet. Bildet i sektoren er nyansert og det må universitetsstyret være klar over det. Men fra mitt ståsted så er det viktig å gjøre UiT så godt som mulig akademisk og relevant for utviklingen av Nord-Norge, avslutter Husebekk.

Les også: OECD forventer mer av høyere utdanning​