Høgskolenes betydning for regionene
Struktur. Høgskolenes rolle i regional utvikling kan knapt overdrives – av mange årsaker, skriver stortingsrepresentantene Tage Pettersen og Ingjerd Schou fra Østfold.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå bygges de nye regionene. Stortinget og regjeringen må legge til rette for bærekraftige byer og sterke distrikt ved å flytte aktivitet ut fra storbyen til distriktene. Et perspektiv er å se på hvordan høgskolestrukturen kan bidra til vekst i regionene.
For noen år siden leverte Stjernø-utvalget en utredning som så på universitets- og høgskolestrukturen i Norge. Utredningen har noen svært gode refleksjoner rundt utdanningsinstitusjonenes betydning for den regionale utviklingen. Dette er særlig interessant i dagens situasjon der vi bygger nye og større regioner, med mål om å legge til rette for vekst. Høgskolenes rolle i regional utvikling kan knapt overdrives – av mange årsaker.
Ved å flytte Politihøgskolen til Moss vil man sørge for et vesentlig løft for et av de nye knutepunktene i Viken. Det vil tilføre mye til Moss, Østfold og den østlige delen av Viken fylkeskommune.
Tage Pettersen og Ingjerd Schou
Universiteter og høyskoler er sentrale møteplasser der unge mennesker kommer sammen i en viktig livsfase. Skolene er også knutepunkter i faglige nettverk som knytter regionen opp mot nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Samtidig har de selv en rekke arenaer i form av møter, konferanser og åpne arrangementer. Det er få institusjoner som har en så bred kontaktflate som de høyere utdanningsinstitusjonene. De skaper grunnlag for nettverk ut over sitt eget virke. Dette gir mulighet for mennesker og institusjoner som søker ny kunnskap og nye impulser, og det styrker mulighetene for å mobilisere ressurser og koordinere beslutninger for dem som deltar.
Høyere utdanningsinstitusjoner trekker fagfolk og andre virksomheter til regionen der de er lokalisert. Ifølge utredningen er det en tendens til at nye offentlige virksomheter og politisk initierte utviklingstiltak trekkes mot steder som har et utdannings- og forskningsmiljø. De må derfor kunne sies å ha et fortrinn når det kommer til lokalisering av nye arbeidsplasser. Høgskolene gir opphav til nye bedriftsetableringer basert på den kompetansen som er utviklet der. Slik knoppskyting foregår både i regi av ansatte, nyutdannede studenter eller ved at andre i regionen følger opp deres ideer.
De høyere utdanningsinstitusjonene setter preg på stedene der de er lokalisert på flere måter. Med mange studenter og ansatte skapes det mer aktive og levende lokalmiljøer. Tjenestetilbudet for alle i regionen blir mer variert og ikke minst blir kulturscenen, utelivet og det organiserte fritidstilbudet mer rikholdig. I mange tilfeller bidrar institusjonene også til regional identitetsbygging slik som journalistutdanningen i Volda eller Handelshøgskolen i Bergen. Universiteter og høgskoler viser også at regionen er en del av kunnskapssamfunnet. I en tid der det legges stor vekt på kompetanse og forskningsbasert innovasjon bidrar utdanningsinstitusjonene til at regionen oppfattes til å være mer moderne og framtidsrettet. Rett og slett mer attraktive.
Det mest åpenbare er kanskje at institusjonene og deres studenter og ansatte gir økt etterspørsel etter varer og tjenester regionalt. Det har positive virkninger for økonomien og skatteinngangen. En ringvirkningsanalyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse, viser at dersom man flytter Politihøgskolen til Moss vil dette generere flere nye private arbeidsplasser enn antallet som blir tilflyttet med høgskolen.
Ved å flytte Politihøgskolen til Moss vil man sørge for et vesentlig løft for et av de nye knutepunktene i Viken. Det vil tilføre mye til Moss, Østfold og den østlige delen av Viken fylkeskommune. Nettopp derfor står et samlet Østfold bak målet om å få flyttet skolen. Oslo kommune derimot, betrakter PHS som en moderat stor kunnskapsinstitusjon og har gitt tilbakemelding på at PHS ikke kan bidra til økt byliv og at bygging av en ny skole derfor ikke bør benyttes som et «brohodeprosjekt». Oslo kommunes nye strategi «Campus Oslo» beskriver at kommunen har nær 80.000 studenter og at kommunen har landets høyeste sysselsettingsgrad på 68 prosent. En tredjedel av alle nye jobber i 2017 ble skapt i Oslo. Med andre ord, Oslo trenger ingen hjelp til å vokse.
Det er ikke ofte at høgskoler er på flyttefot i Norge, men regjeringen har varslet Stortinget om at de vurderer å flytte Politihøgskolen ut av Oslo gjennom «Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser» fra 2017. Viktigst er det at politistudentene og politiet får en sårt tiltrengt ny skole. I Moss kan vi tilby en moderne skole som tilfredsstiller alle kjente krav. I tillegg vil en politihøgskole i Moss bidra til regional utvikling i nye Viken og den nye storkommunen i Mosseregionen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!