Journalist Thomas Ergo i Stavanger Aftenblad, som jobbet med «Glassjenta-saken», mener det er viktig at journalister har respekt for barnevernet og ikke skaper et unødvendig fiendebilde. Foto: Werner Juvik
Journalist Thomas Ergo i Stavanger Aftenblad, som jobbet med «Glassjenta-saken», mener det er viktig at journalister har respekt for barnevernet og ikke skaper et unødvendig fiendebilde. Foto: Werner Juvik

Ønsker å bygge bro mellom journalistikk og barnevern

Journalistikk- og barnevernspedagogutdanningen ved HiOA vil gi studentene innsikt i hverandres profesjoner. Målet er økt åpenhet. Journalist Thomas Ergo, som laget den rystende barnevernshistorien om Glassjenta, tror det er et skritt på rett vei.

Publisert   Sist oppdatert

Førsteårsstudenter fra journalistikkutdanningen og barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde onsdag 5. april en felles dag, med et tverrfaglig opplegg.

— Tradisjonelt har barnevernfolk en sterk tradisjon for to typer atferd i møte med pressen: Å stenge døra og si «Ingen kommentar» når journalisten banker på døra – og å forholde seg fullstendig passiv i alle andre situasjoner, skriver Jan Storø, dosent ved barnevernspedagogutdanningen på HiOA, om forholdet mellom barnevern og journalistikk.

Målet for samarbeidet mellom de to studieprogrammene er å få studentene til å forstå hverandre bedre, på tvers av de to profesjonene, som ofte er uenige i arbeidslivet.

Les også: Å holde kjeft, en barnevernfaglig kompetanse

To profesjoner som står mot hverandre

Jeg sitter igjen med en dypere forståelse av journalistarbeid, særlig etter foredraget til Thomas Ergo.

Marit Slaatbraaten
Barnevernsstudent, HiOA

Målet må være økt åpenhet og en bedre pressedekning for å bidra til økt rettssikkerhet for barna.

Thomas Ergo
Journalist, Stavanger Aftenblad

Thomas Ergo var en av dem som holdt foredrag for studentene. Han er journalist i Stavanger Aftenblad, og jobbet med «Glassjenta-saken» og har mottatt flere priser, blant annet SKUP-diplom for den 64 siders avisreportasjen, antakeligvis Norges lengste noensinne. 

Ifølge han var målet at Idas historie skulle sette dagsorden, og på den måten bidra til systemendringer, som kan hindre at andre ungdommer i barnevernet opplever det samme som Ida.

Journalist Ergo har fått et helt unikt innblikk i en jentes hverdag i barnevernet, på en måte fått være i båten med henne i halvannet år, fra hun ble tatt hånd om av barnevernet som 15-åring i 2014.

Det var jenta selv som tok kontakt med avisa for å belyse barnevernet.

Mer åpenhet er viktig

Han ble derfor invitert for å belyse forholdet mellom journalistikk og barnevern.

Ergo sa under foredraget at han mener det er viktig at journalister har respekt for barnevernet og ikke skaper et unødvendig fiendebilde, til tross for at de to yrkene ofte står mot hverandre.

— Som medlem av Pressens Offentlighetsutvalg er jeg for tida med på et arbeid for et mer åpent barnevern. Et virkemiddel er å minske mistilliten mellom pressen og barnevernet. Mange i barnevernet frykter pressen, og mange i pressen er provosert av barnevernets lukkethet, sier han til Khrono.

— Hvorfor er det viktig med tverrfaglig arbeid mellom journaliststudenter og barnevernsstudenter?
 

— Møter på studentnivå kan bidra til at framtidas barnevernsansatte og journalister vet mer om hverandres verden. Målet må være økt åpenhet og en bedre pressedekning for å bidra til økt rettssikkerhet for barna. Jeg tror disse møtene kan være et skritt i riktig retning, svarer Ergo.

Gir dypere forståelse

Marit Slaatbraaten er førsteårsstudent på bachelorstudiet i barnevern ved HiOA. Hun trekker frem at kommunikasjon med media er krevende, men en viktig del av barnevernsarbeidet.

— Jeg sitter igjen med en dypere forståelse av journalistarbeid, særlig etter foredraget til Thomas Ergo. Det var også nyttig med repetisjon av taushetsreglene, og å få innblikk i journaliststudentenes perspektiv ved spørsmålene de stilte, sier hun til Khrono.

Barnevernsstudenten kunne ønske at de også fikk jobbe i grupper med journaliststudentene. Hun mener en slik dialog mellom studentene kunne muliggjort mer læring og innsikt.

— Diskusjon mellom studenter på ulike linjer er nyttig ved at det åpner for å se dilemmaer i barnevernsfaget fra et annet perspektiv. Vi kunne også knyttet kontakter på denne måten, understreker hun.

Får stadig nye perspektiver

Thomas Ergo fra Stavanger Aftenblad fikk flere spørsmål fra studentene. Et av de han ble stilt av en barnevernsstudent under foredraget, ga han en aha-opplevelse.

— Jeg får jeg stadig nye perspektiver på sider ved historien, som når en barnevernsstudent kommer med tanker om lydopptaket der Ida skriker og en barnevernsansatt snakker rolig mens de holder henne i gulvet med makt. Studenten satte ord på hendelsen på en måte som ga meg en aha-opplevelse. Hun så en sosialarbeider som gjorde alt rett etter boka, men likevel alt feil. Det er stadig noe å lære, sier han.

Under foredraget til Ergo var barnevernsstudent Slaatbraaten opptatt av det han fortalte om barnevernsarbeiderne han hadde snakket med i sitt arbeid, og hvilke refleksjoner de hadde rundt Idas opplevelser.

— Jeg syntes det er opprørende å høre om «Glassjenta». Hun har blitt så misforstått av barnevernsarbeidere. Samtidig var det svært lærerikt og motiverende for arbeidet som venter etter endt studie, sier hun.