Trives med singelliv i Østfold

Partnerjakten har vært intens blant utdanningsinstitusjonene etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom med sin strukturmelding ifjor sommer, der kravet er større enheter og fusjoner i sektoren.

Nå har de fleste av de statlige institusjonene funnet seg en partner, selv om noen fortsatt er på flørtestadiet, særlig Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark, og andre sliter med å finne den rette, for eksempel Høgskolen i Volda.

I Østfold, derimot, er det ingen tegn hverken til flørting eller dating. Vi møter rektor Hans Blom på campus i Fredrikstad, der høgskolen holder til i Fredrikstad Mekaniske Verksteds gamle lokaler på Kråkerøy, rett ved Glommas utløp og med utsikt over Fredrikstad stadion fra de øvre etasjene.

Opplever ikke press

Blom gjør det klart at Høgskolen i Østfold står fast på sin selvstendighetslinje. Hverken han eller høgskolestyret har noe behov for å finne noen å slå seg sammen med.

— Vi står fast ved det høgskolestyret spilte inn til Kunnskapsdepartementet høsten 2014, der vi sa at vi mener at Høgskolen i Østfold er stor nok og både faglig og økonomisk sterk nok til å stå alene. I stedet vil vi søke nærmere samarbeid med andre institusjoner, primært på østsiden av Oslofjorden, sier Blom.

— Men dere kan jo risikere å bli stående ganske alene igjen som høgskole etter alle fusjonene. Er ikke det et problem?

— Vi tror på arbeidsdeling i sektoren. Vår oppgave er først og fremst å levere god grunnutdanning på bachelor- og masternivå som regionen vår trenger, og det vi ikke kan levere selv på master- og doktorgradsnivå, søker vi samarbeid med andre institusjoner om. Vi har ingen ambisjoner om å bli universitet, sier han.

— Opplever dere noe press for å finne noen å fusjonere med?

— Vi har ikke fått noe krav om å delta i fusjonsprosesser, men vi må i likhet med en rekke andre institusjoner møte kvalitetskriteriene som er listet opp i strukturmeldingen. Her gjør vi det bra på noen av kriteriene, for eksempel andelen førstekompetanse og søkningen til høgskolen, mens vi har utfordringer på noen andre områder, for eksempel vitenskapelig publisering og ekstern finansiering av forskningsprosjekter, sier han.

Trenger grunnutdanning

Høgskolen i Østfold har omtrent 7000 studenter og 550 ansatte, fordelt på en campus i Fredrikstad og en litt større i Halden, der ledelsen har sitt hovedsete. Cirka 70 prosent studentene kommer fra Østfold.

— Østfold har noen utfordringer, blant annet er Østfold det fylket der færrest unge tar høyere utdanning. Vi ser det som en av våre aller viktigste oppgaver å levere kandidater med kompetanse som arbeidslivet i Østfold og regionen vår trenger - og det er i stor grad bachelor-kandidater, sier han.

På Ferdighetssenteret ved campus i Fredrikstad øver denne dagen noen studenter i vernepleie på fotstell på hverandre (bildet over), mens andre trener på hjerte-lunge-redning på dukker. Her er studenter fra ulike utdanninger, blant annet sykepleie, vernepleie, barnevern og sosionom.

— Jeg tar ikke bort skitten under negla, altså, utbryter en av studentene, mens de gjøre seg klare til dagens oppgave. Andre redder liv med stor energi.

Kom fra Iran

Selv om rektor Hans Blom understreker at den største oppgaven er å levere kandidater som arbeidslivet i Østfold trenger, er han stolt over å ta oss med til et meget internasjonalt miljø ved Akademiet for scenekunst i etasjene under, der det denne dagen er opptaksprøver i skuespill.

Akademiet har bachelorprogrammer i skuespill og scenografi, og masterprogram i scenografi. I alt er det 248 søkere fra 54 land til de 15 bachelorplassene.  Det er nervøs stemning mens de 19 som er kalt inn denne dagen gjør seg klare (bildet over) til sine 5 minutter foran juryen.

Førsteårsstudent Armin Hokmi Kiasavaei fra Iran (bildet under) forteller at han fant Høgskolen i Østfold på nettet og leste seg opp. I april i fjor tok han turen fra Iran og kom gjennom nåløyet.

— De hadde veldig god informasjon på nettet og jeg hørte mye bra fra studenter som har vært her som jeg kom i kontakt med. Nå sprer jeg ordet i Iran og håper flere derfra vil komme hit, sier han.

På Oslo-besøk

I stedet for å slå seg sammen med noen, går Høgskolen i Østfold inn for å utvikle samarbeidet med andre, og da står Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), NMBU i Ås og Høgskolen i Hedmark øverst på listen, sammen med noen institusjoner over grensen til Sverige, blant dem Högskolan Väst i Trollhättan.

Nylig var høgskoleledelsen på besøk på HiOA, der de ble enige med rektor Curt Rice om å samarbeide om stipendiater. I første omgang skal HiØ sende ytterligere to-tre stipendiater til Oslo, to av dem innen arbeidslivsforskning. Videre er planen at de to høgskolene skal innlede et samarbeid om ikt-basert læring i helsefag.

— HiOA er en viktig samarbeidspartner for oss. Vi ønsker å utvikle samarbeid langs østsiden av Oslofjorden, og også se oppover mot Hedmark og over grensen mot Sverige. Dette er en naturlig akse for oss, mens det er mindre naturlig å samarbeide over Oslofjorden. Det var noe vi lærte av fusjonsprosessen vi var i med Buskerud og Vestfold fram mot 2012. Det er for eksempel få studenter som krysser fjorden for å ta utdanning, mens mange reiser fra Østfold til Oslo, sier han.

Fusjonen som strandet

For Høgskolen i Østfold var tidlig ute med fusjonsplaner, lenge før Torbjørn Røe Isaksen kjørte i gang dagens strukturprosess. 

— Vi var tidlig ute, ja, og gikk helhjertet inn i det arbeidet. Vi jobbet med det i to år, og lærte mye av det. Vi fikk sammenlignet oss med andre høgskoler og fikk klarhet i hvor vi sto i UH-landskapet. Vi kom til slutt til den konklusjonen at det var bedre å fortsette alene.

— Hva strandet fusjonen på?

— Det er en lang historie, men det viktigste var kanskje at Buskerud og Vestfold hadde som hovedambisjon å bli universitet og hadde posisjonert seg for det,  blant annet med 3-4 doktorgradsprogrammer. Vi, som var størst den gangen, ønsket ikke å ta ressurser fra våre grunnutdanninger for å bygge et universitet, sier Blom.

(Hjerte-lunge-redning pågår ved Ferdighetssenteret i Fredrikstad. Lærer Siri Brynhildsen (t.v.) og studentene Grete Hansen og  Nina Thorsen.)

Lærte av fusjonsforsøk

Fusjonshavariet endte med at daværende rektor trakk seg, Hans Blom som da var prorektor gikk inn som rektor, før han ble valgt trekvart år senere til HiØs nye rektor fra våren 2013.

— Vi brukte det trekvart året til å se hva vi kunne lære av det to-årige fusjonsprosjektet, for så i neste styreperiode å jobbe med en ny strategisk plan, der vi involverte ansatte, studenter og eksterne aktører i prosessen. Planen ble vedtatt i juni 2014, bare en måned etter at kunnskapsministeren varslet en ny strukturprosess, sier Blom.

Vil ikke bli en avdeling

Da institusjonene i oktober 2014 ble bedt om å komme med innspill om hvor de så seg selv i universitets- og høgskolelandskapet var svaret: Høgskolen i Østfold ville stå alene, og heller gå for samarbeid.

— Opplever du at du har resten av høgskolen med på denne linjen fortsatt?

— Jeg opplever at det er stor oppslutning om dette standpunktet i organisasjonen fortsatt. Det er dette høgskolestyret har bestemt, og erfaringen fra den forrige fusjonsprosessen er nok med på å støtte opp om det. Dette standpunktet er godt forankret, mener han.

Studentrepresentant i styret ved HiØ, Mathias Aalstad Grønvoll (bildet under), ser ihvertfall ikke noe poeng i noen fusjon.

— Jeg ser ikke noen positive effekter i det for studentene.  Jeg er redd for at vi bare ville blitt en avdeling, og at vi bare ville blitt spist opp av Oslo, for eksempel, sier Grønvoll.

To-campus

Mellom de to campusene ved HiØ er det cirka tre mil, noe som er for ingenting å regne sammen med flere av de nye flercampusinstitusjonene, som kan ha så mye som 100 mil mellom campusene.

— Det blir et interessant eksperiment, dette, for eksempel ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der det er åtte campuser. Det er ikke gitt at dette er en fordel. Og jeg tror ikke det er slik at størst nødvendigvis er best. Store organisasjoner kan også bli tungrodde, sier han.

Sugerør kan brukes

Tre mil unna på campus i Halden holder lærerutdanning, informatikk og økonomi/språk/samfunnsfag til.

Det er stille i  lokalene denne ettermiddagen, bortsett fra på MakerSpace, som er en slags «lekegrind» eller en godt utstyrt lab med verktøy, materialer, komponenter og byggesett. Det er et arbeidssted for it-studenter spesielt, men også for høgskolens andre studenter, der de får muligheten til å skape noe eget ved hjelp av elektronikk, robotikk, programmering og 3D-printing. 

Masterstudent Michael Lundsveen (t.h. på bildet under) viser fram noe som ligner på en kasse med glasslokk, men som er et «reactable», eller et bord der bordflaten er en berørbar skjerm. Dette skal brukes under Sarpsborgs tusenårsmarkering til sommeren for å få fram ulike effekter som viser byens historie.

— Du trenger ikke ha millioner for å lage morsomme ting, for eksempel kan vi bruke sugerør til mye, sier Lundsveen, og viser fram hjemmelagde droner.

— Når de kræsjer, så er det bare å lage nye deler. Det blir litt kontrast til bruk- og kast. Vi bruker gamle deler, eller vi printer ut nye på 3D-printeren, forteller han.

(Michael Lundsveen (t.v.) og Nicolai Naglestad jobber som studentassistenter på MarkerSpace, her viser de fram en hjemmesnekret drone)