Høgskolen i Innlandet har fått utsatt frist på håndtering av universitetssøknaden sin
Universitet. Etter møte med ledelsen i Nokut er rektor og viserektor ved Høgskolen i Innlandet optimistiske med hensyn til å bli universitet til tross for tidligere anbefaling om avslag på søknad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektor Kathrine Skretting og viserektor Anna L. Ottosen ved Høgskolen i Innlandet hadde torsdag ettermiddag et møte med ledelsen i Nokut om prosessen rundt universitetssøknaden. Resultatet kan bli at den sakkyndige komiteen, som først sa nei til å anbefale universitetsstatus for Innlandet, kan bli nødt til å gjøre en tilleggsvurdering.
FAKTA
Innlandet søker om å bli universitet
17. desember 2018: Høgskolen i Innlandet (HiNN) leverer universitetssøknaden til Nokut.
30. januar 2019: HiNN blir bedt om å levere supplerende informasjon bl.a. om prognosene over disputaser.
12. februar 2019: HiNN sender inn supplerende informasjon.
13. mai 2019: Oppdragsbrev til Nokuts sakkyndige komité sendes ut. Komiteen ledes av professor Staffan Edén ved Gøteborgs universitet.
16. august 2019: HiNN sender utfyllende informasjon til faggruppene under sakkyndig komité.
23.-24. september: Nokuts sakkyndige komité på institusjonsbesøk i Innlandet
8. januar: Sakkyndiges rapport offentliggjøres. de vender tommelen ned for Innlandet. Rapporten sendes til HiNN for kommentarer.
16. januar: Møte mellom høgskolen og Nokut. Høgskolen får seks uker på å gi svar på den sakkyndige rapporten. Betyr styrebehandling i mars eller april
— Vi har hatt et konstruktivt møte, forteller Anna L. Ottosen. Hun legger til:
— Det var et klargjørende møte, der vi har gått gjennom den prosessen vi nå skal igjennom.
— Er dere mer optimister nå, enn da nyheten om den negative rapporten kom?
— Vi ser at vi har en jobb å gjøre, men vi har i hvert fall fått klargjort forventninger rundt prosessen vi skal igjennom, og ja, vi er fortsatt optimister, sier Ottosen.
Har fått litt mer tid på seg
Nokuts sakkyndige komite ønsker ikke å anbefale at Høgskolen i Innlandet får universitetsstatus i denne omgang. Innlandet-ledelsen har uttalt at de er sterkt uenig i enkelte punkter i den sakkyndige komiteens vurderinger som ble oversendt Nokut og høgskolen sist uke.
— Vi opplevde møtet med administrerende direktør Terje Mørland og tilsynsdirektør Øystein Lund i Nokut som konstruktivt. Våre syn på de punktene i den sakkyndige rapporten som vi mener bør diskuteres vil bli vektlagt i den videre prosessen, sier rektor Kathrine Skretting, i en pressemelding fra høgskolen.
Basert på dette har høgskolen fått utsatt fristen for å komme med tilsvar til midten av februar.
— Nokut sier de vil vurdere saken basert på den sakkyndige rapporten og vårt tilsvar når det foreligger. Etter det vil det sannsynligvis være behov for å be komiteen foreta en tilleggsvurdering, før saken sendes til endelig styrebehandling i Nokut. Disse signalene er vi fornøyde med, trekker Skretting fram.
Saken skal da tidligst behandles i Nokuts styre i mars.
— Vi er optimistiske, og mener vi har en god sak. Vi vil nå bruke tid på å gi et godt og fyllestgjørende tilsvar til Nokut, sier Skretting, i følge pressemeldingen.
Nokut også fornøyd
Direktør i Nokut, Terje Mørland, sier til Khrono at han også opplever at de har hatt et godt møte.
Mørland bekrefter også at høgskolen har fått utvidet frist på sitt tilsvar. Han kan ikke kommentere noe om innholdet i saken, men han forteller at det som nå skjer i den videre saksbehandlingen, er:
— Nå har høgskolen seks uker på seg til å komme med sitt tilsvar. Så skal vi i Nokut behandle rapporten fra den sakkyndige komiteen og tilsvaret fra høgskolen, og på bakgrunn av begge disse dokumentene lage en innstilling til styret i Nokut, forteller Mørland.
Han forteller også at det ikke er helt uvanlig at Nokut også går tilbake til de sakkyndige for å be om ytterligere kommentarer fra dem.
— Så denne saken kan tidligst behandles i Nokut sitt styre i mars, sier Mørland.
De sakkyndige vendte tommelen ned
Den sakkyndige komiteen i Nokut har fullført sin behandling av universitetssøknaden til Høgskolen i Innlandet. Svaret ble nedslående for de som håpet at høgskolen skulle bli universitet med det første, fremgår det av en pressemelding fra Nokut som ble publisert 8. januar.
Selv om mange krav for å oppnå universitetsstatus er oppfylt, mangler flere krav, mener de sakkyndige, og trekker først og fremst fram:
- Høgskolen i Innlandet har ikke tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse, sett opp mot antallet studenter som tas opp ved høgskolen. Det er flere små og sårbare fagmiljøer ved høyskolen.
- Høgskolen oppfyller ikke kravet til stabil forskerutdanning og har ennå ikke uteksaminert det antallet doktorgradskandidater som kreves.
- Den sårbarheten som komiteen har sett i enkelte av fagmiljøene og doktorgradsprogrammene ved Høgskolen i Innlandet, gjør det også vanskelig å påvise stabil utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet på nåværende tidspunkt.
Sterke reaksjoner
I tillegg til at ledelsen ved Høgskolen i Innlandet umiddelbart signaliserte skuffelse og at de er sterkt uenige med konklusjonen fra den sakkyndige komiteen, har også miljøene rundt Høgskolen i Innlandet reagert kraftig.
Sparebankstiftelsen Hedmark ga i desember 2017 Høgskolen i Innlandet 43,2 millioner kroner som skulle brukes på arbeidet med å bli universitet, blant annet til stipendiatstillinger. Direktør Tore-Anstein Dobloug sier til Khrono at han er skuffet over konklusjonen fra Nokuts sakkyndige.
— Konklusjonen til komiteen er svært overraskende. Etter vår og høgskolens vurdering oppfyller de alle kravene. Høgskolen er på nivå med sammenlignbare institusjoner som de siste årene har blitt universitet, sa han til Khrono da nyheten om den negative rapporten kom.
Dobloug går i rette med de sakkyndiges vurderinger, på alle de tre punktene der Høgskolen i Innlandet får tommelen ned.
— Det er tre innvendinger som fører til konklusjonen: Komiteen mener man har like store fagmiljøer som sammenliknbare universiteter, men siden man har flere studenter per årsverk faller man, ifølge komiteen, igjennom. En slik indikator har vel trolig aldri tidligere blitt brukt. Når det gjelder doktorgradsproduksjon, oppfyller også høgskolen kravene i forskriften, sa han.
