Skuffelse i regionen over at Innlandet fikk «ikke godkjent» som universitet
Universitet. Fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen, er fryktelig skuffet over at Høgskolen i Innlandet har fått tommel ned for universitetssøknaden og sier at de trenger universitetet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er veldig synd, rett og slett, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i Innlandet fylke etter Høgskolen i Innlandet fikk tommel ned for universitetssøknaden fra Nokuts sakkyndige komité.
Det nye Innlandet fylke så dagens lys 1. januar, etter sammenslåingen av Hedmark og Oppland.
— Jeg er veldig skuffet over tilbakemeldingen fra Nokuts sakkyndige, sier han og stiller spørsmål ved om høgskolen er forskjellsbehandlet.
FAKTA
Innlandet søker om å bli universitet
17. desember 2018: Høgskolen i Innlandet (HiNN) leverer universitetssøknaden til Nokut.
30. januar 2019: HiNN blir bedt om å levere supplerende informasjon bl.a. om prognosene over disputaser.
12. februar 2019: HiNN sender inn supplerende informasjon.
13. mai 2019: Oppdragsbrev til Nokuts sakkyndige komité sendes ut. Komiteen ledes av professor Staffan Edén ved Gøteborgs universitet.
16. august 2019: HiNN sender utfyllende informasjon til faggruppene under sakkyndig komité.
23.-24. september: Nokuts sakkyndige komité på institusjonsbesøk i Innlandet
8. januar: Sakkyndiges rapport offentliggjøres. de vender tommelen ned for Innlandet. Rapporten sendes til HiNN for kommentarer.
13. februar 2020: Planen er vedtak i Nokuts styremøte.
Konklusjonen fra den sakkyndige komiteen oppnevnt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er at Høgskolen i Innlandet ikke oppfyller alle kravene for å bli universitet. På tre av kravene sier komiteen «ikke godkjent».
Les også: Tommel ned for Innlandets universitetssøknad
— Det er et spørsmål om høgskolen er blitt behandlet strengere enn andre som er blitt universitet. Komiteen måler blant annet forskning opp mot antall studenter, noe som ikke er gjort hos de andre, og sånn sett straffes høgskolen fordi den har trukket til seg mange studenter, påpeker Hagen.
Dette er også et av punktene rektor Kathrine Skretting på Høgskolen i Innlandet stiller seg undrende til.
— Komiteen har brukt et nytt mål som er antall årsverk i førstestillinger per student. Dette kan det se ut til at komiteen har lagt stor vekt på, noe vi stiller oss undrende til. Vi kan ikke se at det har vært et kriterium som er brukt i andre tilsvarende prosesser, sier Skretting.
Aasrud: Viktig at høgskolen blir universitet
Rigmor Aasrud (Ap) representerer gamle Oppland fylke på Stortinget. Også hun reagerer på at universitetssøknaden fra Høgskolen i Innlandet ikke fikk godkjent av komiteen.
— Det er viktig for hele Innlandet at vår høgskole kan få status som universitet. Vi trenger å styrke muligheten for forskning og utvikling i Innlandet. Vi trenger flere arbeidsplasser og flere arbeid, og vårt område har bedrifter og ressurser som kan bidra til den grønne omstillingen Norge trenger, sier hun til Khrono.
Aasrud påpeker videre at det trengs større bevilgninger til doktorgrader og forskning i Innlandet.
— Jeg registrerer at Nokuts sakkyndige komite mener det er for liten aktivitet på doktorgrads- og forskningssiden. Det understreker at det er behov for å styrke bevilgningene til disse formålene, slik Arbeiderpartiet gjør i sine alternative budsjetter, sier hun.
Ny styreleder: Mye bra i tilbakemeldingen
Maren Kyllingstad overtok som ekstern styreleder ved Høgskolen i Innlandet 1. januar.
Kyllingstad er administrerende direktør i Innlandskraft AS, som eier Gudbrandsdal Energi AS og Eidsiva Marked AS. Hun var styreleder i Høgskolen i Hedmark før fusjonen med Høgskolen i Lillehammer i 2017, og har sittet som styrerepresentant i Høgskolen i Innlandet i årene etter.
Hun vil gjerne få fram at Nokuts sakkyndige har gitt høgskolen mange gode tilbakemeldinger også, og at mange krav er innfridd.
— Samlet er høgskolens kompetanse i tråd med de andre som har blitt universitet. Rapporten er en anerkjennelse av at vi har kommet langt. Vi har fire doktorgradsprogrammer og har nylig fått godkjent vårt kvalitetssystem. Nå skal vi lese grundig gjennom hele rapporten fra de sakkyndige og svare opp de tre punktene der de mener at vi ikke oppfyller kravene, sier hun.
Det er viktig for hele Innlandet at vår høgskole kan få status som universitet.
Rigmor Aasrud
— Hvilke sjanser ser du for at Nokut-styret vil komme til en annen konklusjonen enn sakkyndig komité?
— Vi kan ikke forskuttere noe, men målet vårt er jo at styret skal godkjenne søknaden, sier hun.
Regionen i ryggen
Kyllingstad sier at høgskolen har hatt god backing fra regionen hele veien.
Vi er i ferd med å nå målsnøret for kriteriene det påpekes, ja kanskje er vi også over. Nå må vi holde oppe trykket og ta igjen det lille som skal til, og begrunne ytterligere hvorfor vi mener det er viktig at vi får vårt universitet i Innlandet.
Knut Storberget
— Det er viktig for regionen at vi blir universitet. Ikke minst vil det grønne skiftet i næringslivet og offentlig sektor kreve at de spiller på lag med høyere utdanning for å få til omstillingen, sier hun.
— Innlandet har jo allerede et universitet, ved at Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU?
— Ja, og det viser at å bli universitet, eller å bli del av et universitet, er veien å gå. Det bekrefter at det er det riktige også for Høgskolen i Innlandet, sier hun.
Forstår at mange er skuffet
Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet sier at Nokuts prosess ikke er noe hun vil gå inn i, men hun påpeker at Høgskolen i Innlandet har en svært viktig rolle i Innlandet.
— Høgskolen har gått veldig høyt på banen for å bli universitet. Det var bygget store forventninger, og jeg forstår at mange er skuffet, sier hun.
Hun sier videre at man nå må gå inn og se på kriteriene og hvorfor ikke alle kravene oppfylt, eventuelt gå inn og se på kriteriene politisk.
Har bidratt med midler
Fylkesordfører Even Aleksander Hagen påpeker at Hedmark og Oppland har støttet opp om universitetssøknaden og har bidratt med midler for å bygge opp kompetansen på høgskolen.
— Vi har heiet på dem hele veien og støttet universitetsambisjonen, sier han.
Han viser til at Innlandet har relativt lavt utdanningsnivå, og at det trengs kompetanse ikke minst for å utvikle og omstille næringslivet, sier han.
Dette siste er tema på konferansen Arena Innlandet 2020 på Hamar tirsdag 14. januar, der både LO-leder Hans Christian Gabrielsen, NHO-sjef Ole Erik Almlid og statsminister Erna Solberg deltar.
— Blir universitetssøknaden et tema der?
— Jeg kommer i hvertfall til å ta det opp når jeg skal åpne konferansen, sier Hagen.
Fylkesmann Storberget: Viktig for vekst i det nye fylket
Fylkesmann i Innlandet, Knut Storberget, er en av innlederne på konferansen, der han skal snakke om Innlandets utfordringer og muligheter.
Storberget mener det er viktig å få fram at universitetsakkreditering er viktig for å få vekst i det nye fylket.
— Det vil gi oss et viktig fundament for å løfte det vi mangler. Vi er for svake på kompetanse. Befolkningen i Innlandet har noe lavere utdanning enn befolkningen for øvrig. Et universitet vil også være en viktig impuls for å utvikle næringer i Innlandet som vi skal leve av i framtiden, grønne næringer, sier han til avisen Gudbrandsdølen-Dagningen (GD) (for abonnenter).
Storberget, som selv har forelesninger i juss på Lillehammer, mener det er viktig at høgskolemiljøet ikke ser komiteens innstilling som et totalt tilbakeslag. Han sier at han selv vil være en pådriver før styret i Nokut tar den endelige avgjørelsen.
— Vi er fortsatt undervegs. Vi er i ferd med å nå målsnøret for kriteriene det påpekes, ja kanskje er vi også over. Nå må vi holde oppe trykket og ta igjen det lille som skal til, og begrunne ytterligere hvorfor vi mener det er viktig at vi får vårt universitet i Innlandet, sier han til GD.
