Vi ønsker oss de krevende barnehagestudentene

Studenter som er tydelige i sine forventninger er en viktig ressurs for oss som arbeider med å høyne kvaliteten på barnehagelærerutdanningen, skriver professor Elin Eriksen Ødegaard ved Høgskolen i Bergen.

Publisert Oppdatert

Vi tar det alvorlig når studentene mener at barnehagelærerutdanningen er for slapp og lite krevende, og vil gjerne jobbe sammen med studentene for å finne ut hvor vi kan styrke kvaliteten.

Den siste rapporten til Følgegruppen for barnehagelærerutdanning gjengir tilbakemeldinger om at utdanningen burde stille høyere krav til studentene. Følgegruppen er opprettet av Kunnskapsdepartementet for å følge med den nye og store reformen i barnehagelærerutdanningen, som begynte i 2013.

Da NOKUT gransket de norske barnehagelærerutdanningene (BLU) i 2010, konkluderte de med det samme. Her ble det påpekt at utdanningen for en stor del tilfredsstilte kravene til en god lærerutdanning, men at en av utfordringene var at studentene hadde for lav arbeidsinnsats. En annen utfordring var at kvaliteten på veiledning fra praksislærere varierte. Den gangen ble det også pekt på at barnehagelærerutdanningen kunne styrkes med forskningsbasert kunnskap, og økt kompetanse i sektoren generelt. Rapporten fra BLU-følgegruppen denne høsten heter treffende nok «Tilbakevendende utfordringer og uprøvde muligheter».

Leder av pedagogstudentene bekrefter at de i flere år har fått tilbakemelding fra frustrerte studenter som mener kvaliteten på utdanningen for barnehagelærerne ikke holder mål. Slike studentstemmer ønskes velkommen i utdanningen, og må lyttes til. Kvalitetsarbeidet som foregår er mangesidig og krever mer enn en god oppfølging av den enkelte student. Samarbeid på tvers av faggrenser og institusjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for oss. Samtidig arbeider ansatte i lærerutdanning med å øke sin egen kompetanse for å kunne innfri kravet om forskningsbasert lærerutdanning. Skal vi skape en god barnehagelærerutdanning må vi arbeide på flere fronter samtidig.

Vi som har arbeidet lenge i utdanningen vet at studentenes opplevelser ikke alltid er samstemte. Noen studenter mener det er for mye å gjøre og at det stilles svært høye krav og forventninger til dem i undervisning og i praksis. Noen kan også stille store krav til seg selv. Selv har jeg truffet flere, svært idealistiske mennesker gjennom arbeid i barnehagesektoren. Det gjelder alle nivåer, både studenter, barnehagelærere og lærerutdannere.

Mange studenter vil mer, og det er bra. Studenter som stiller høye krav til seg selv, stiller gjerne høye krav til andre.

Elin Eriksen Ødegaard

De tiltrekkes gjerne av yrket fordi de ønsker å gjøre godt, og utgjøre en forskjell for barn som ikke har de beste oppvekstvilkår. De ønsker et yrke der man arbeider med mennesker og der lek og læring spiller sammen. Gjennom utdanningen får de gode muligheter til ny kunnskap om barn, og om seg selv som leder. De får erfaring og kunnskap i å samarbeide og lede pedagogiske og faglige prosesser gjennom arbeid i team. Utdanningen har både praktisk-estetiske og akademiske arbeidsformer.

Mange studenter vil mer, og det er bra. Studenter som stiller høye krav til seg selv, stiller gjerne høye krav til andre. Da er det naturlig å reagere på at utdanningen lar slett arbeid fra medstudenter, praksislærere og lærerutdannere passere. Arbeidet i lærerutdanningsinstitusjonene i Norge varierer, men profesjonssamtaler gjennomføres for å styrke oppfølgingen av enkeltstudenter.

Et vedvarende problem flere steder i landet er at veilederne i praksis ikke har veilederutdanning, noe som kan være en av årsakene til at kravene og oppfølging av studenter i praksis varierer. Ved Høgskolen i Bergen er det også innført et prosjekt på tvers av lærerutdanningene, «Heltidsstudenten». Prosjektet legger opp til strukturering og fokus på studieinnsats, og er nå justert i samarbeid med de studenttillitsvalgte. Studentstemmene ved Høgskolen i Bergen er tydelige gjennom de tillitsvalgte og gjennom Kronargument, et studentstyrt arrangement som tar opp studierelaterte problemstillinger, i samarbeid med ansatte. Et annet tiltak er kompetansehevingstiltak for ansatte og økt samarbeid med barnehagesektoren.

For å oppnå målet om forskningsbasert undervisning og kompetanseheving har lærerutdanningen i Bergen nå etablert forskergrupper. Dette skal styrke praksisrelevant forskning, og forske på og sammen med studenter, praksislærere og lærerutdannere. Gjennom dette arbeidet åpner det seg også muligheter for ansatte å ta opp hansken som studentene kaster.

La oss følge opp det studentene reiser som problem, og finne ut hva det konkret handler om, og hvilke situasjoner det gjelder. Da kan vi sette inn nye tiltak og utvikle nye praksiser som styrker kvaliteten. Det vi alle vil, er å skape en profesjonsutdanning som kan gi det beste til barn og deres familier.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS