Ett år som statsråd

Hoel mener «sjokk-digitaliseringen» under­graver campusstudiene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel minner universitetene og høgskolene om at de har virkemidler for å tvinge studentene tilbake på campus. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel trekker fram to stortingsmeldinger når han blir bedt om å oppsummere året. På et mer personlig plan er han glad for alle menneskemøtene året har gitt. — Høydepunktene har kommet som perler på en snor. Det finnes så mange flinke folk i denne sektoren i hele landet som jeg har hatt glede av å møte.

Når Oddmund Hoel (Sp) entrer scenen på Kontaktkonferansen tirsdag, har det nesten på dagen gått ett år siden han tok over stafettpinnen som forsknings- og høyere utdanningsminister fra Sandra Borch (Sp).

Borchs dramatiske avgang på grunn av fusk med masteroppgaven, og Hoels overtagelse av statsrådsposten, skjedde nemlig kun få dager etter at Borch hadde møtt universitet- og høgskolesektoren på fjorårets kontaktkonferanse.

I løpet av året har Hoel lagt fram to stortingsmeldinger: Profesjonsmeldingen og Opptaksmeldingen

Begge meldingene trekker han fram når Khrono ber han oppsummere sitt første år som statsråd.

— Jeg mener at disse to stortingsmeldingene illustrerer hvordan utdanningssystemet må tilpasse seg. Det var helt sentralt at vi fikk radert bort mange tilleggspoeng fordi folk bruker for lang tid på å komme i gang med utdanning og ut i jobb, sier Hoel, og fortsetter:

— Profesjonsmeldingen viser at det er visse typer kompetanse som samfunnet trenger, som må rendyrkes på sine egne premisser, uten å tenke at jo mer lik profesjonsutdanningene er andre universitetsutdannelser, jo bedre er det.

Se til Danmark?

Hoel mener tiden er forbi da politikerne kunne pøse på med penger og ekstra studieplasser til områdene som man ser at samfunnet trenger uten at det får konsekvenser på andre områder.

— Utviklingen i det norske samfunnet har vært at stadig flere tar høyere utdanning, og det har vi tenkt er bra. Hvis det har manglet folk i et yrke, har løsningen vært å øke kapasiteten på det feltet uten å tenke på hvor stor kapasitet vi har på andre felt. Slik har vi tenkt fordi det har vært nok folk til det. 

Men dette er i ferd med å snu. Hoel peker blant annet på mindre ungdomskull i årene fremover. 

— Vi kan ikke løse kompetansemangelen på denne måten lenger. Vi har allerede et veldig høyt antall unge mennesker som tar høyere utdanning. Det er ikke flere folk å ta av hvis vi ønsker å øke kapasiteten på et område. Da er vi nødt til å ta fra et annet. Man må i større grad begynne å tenke på prioritering av folk, ikke penger, sier Hoel. 

Han viser til diskusjonene som skjer i våre naboland, og særlig reformene i Danmark. Der har universitetene vært igjennom over 30 store og små politiske reformer på 20 år. 

— Danmark har gjort noen veldig tøffe valg ved å si at masterutdanningene skal bli kortere, og at ikke like mange skal ta en masterutdanning. I andre land blir mer og lengre utdanning snakket om som et problem for samfunnet. 

Han vil ikke gå så langt som å si at det samme vil skje i Norge. 

— Diskusjonen om lengden på utdanningene og hva som er formålstjenlig kompetanse, er vanskelig å ta på et overordnet nivå og må komme fra behovene i arbeidslivet, sier Hoel. 

En stor utfordring for Norge vil være mangel på kompetanse, mener Hoel.

Historisk sus

Hoel avkrefter at han planlegger lignende reformer som sine danske kolleger. 

— Men det vil komme en diskusjon om hva slags utdanninger det er formålstjenlig å ha masterkrav til. Og så tror jeg det vil være opp til institusjonene og deres evne til å ta styring selv, som vil avgjøre i hvilken grad det vil være behov for statlig styring. 

— Men jeg vil legge til at staten har betydelig med verktøy i verktøykassen hvis det skulle bli behov for mer statlig styring, sier han.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) sa i forrige uke at hun tror taket er nådd for antall studenter i Norge. Det tror Hoel også. 

— Jeg konstaterer at Solberg nå sier det samme som jeg har sagt i flere taler i høst. Tallet på studenter i høyere utdanning har hatt en formidabel vekst de siste tiårene. Det sier seg selv at den veksten ikke kan fortsette på ubestemt tid, særlig ikke når ungdomskullene vil gå ned fremover. Derfor har jeg også sagt at det er sannsynlig at vi nå er på en topp i den samlede kapasiteten i sektoren.

Statsråden tror regjeringsprosjektet som han og hans forgjengere i statsrådsstolen har gjort, vil ses på som en vesentlig endring i norsk utdanningspolitikk. 

— Jeg tror at det vi har holdt på med disse tre årene er en kursendring som kanskje i ettertid vil bli oppfattet som betydelig større enn slik den oppfattes nå. Det er ofte slik med historiske fenomener. 

Krise eller ikke?

For Hoel har året vært preget av tilbakevendende kritikk om økonomien ved universitetene og høgskolene. Tallene for 2025 viser at universiteter og høgskoler får en realnedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent

Etter at statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram, demonstrerte flere fagforeninger utenfor Stortinget mot Hoel og regjeringens politikk.

Hoel har avfeid kritikken og slått fast at det er ingen krise. Statsråden har gjentatte ganger pekt på utfasingen av ekstraordinære midler gitt i forbindelse med pandemien, og at den statlige støtten skal tilbake til 2019-nivå

Han mener økonomistyringen i sektoren er jevnt over god, og påpeker at den blir fulgt nøye med på av departementet og Riksrevisjonen.

— I den grad det har vært eksempler på noe manglende økonomistyring har veksten i budsjettene fra år til år dekket over manglene. I en situasjon der det ikke kommer mer penger, vil de tilfellene der det ikke er fullgod økonomistyring, komme mer til syne.

Studenter på campus

Hoel har et siste poeng som han ønsker å trekke fram: Få studenter på campus. 

Endret studiemønster i kjølvannet av pandemien, og det at en større andel studenter er på fleksible utdanninger, har skapt debatt om det fysiske læringsmiljøet for studentene. Khrono skrev nylig om universitetslektor Andreas Håheim ved Universitetet i Stavanger som i perioder underviser for mer eller mindre tomme saler.

Ved OsloMet, som til sammen har vel 24.000 studenter og ansatte, møter mellom 5.000 og 6.000 studenter og ansatte opp på hovedcampus Pilestredet i Oslo en vanlig dag, ifølge tall fra universitetets eiendomsavdeling.

Dette er en utvikling som bekymrer Hoel, og som han mener bidrar til dårligere læringsmiljøer på campus. 

— I pandemien var det en sjokk-digitalisering av sektoren, og det ble bygd opp systemer, kompetanse og nye vaner for hvordan den digitale undervisningen skulle foregå. Nå opplever vi at studentene ønsker at undervisningen skal være digital i tillegg til å være fysisk, blant annet ved å legge ut opptak av forelesningene. Det er mye bra med det, men summen av alt bidrar til å undergrave campusstudiene. Institusjonene må ha fokus på, og diskusjon om, hvor mye de egentlig skal digitalisere campusstudiene før de undergraver dem. 

— Skal man tvinge studentene tilbake på campus? 

— Vi har i hvert fall utstyrt institusjonene med et virkemiddel som faktisk gjør det mulig. Da vi endret universitet- og høyskoleloven var vi tydelige på at institusjonene kan innføre obligatorisk undervisning hvis det er viktig for læringsmiljøet. Vi sier ikke at de skal bruke det, men de har i hvert fall fått muligheten.

Powered by Labrador CMS